– Trond Giske har i løpet av sine første måneder som kulturminister og ikke minst gjennom de rød-grønnes tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, tilkjennegitt at han ønsker å være noe mer enn en snorklipper som kaster glans over åpningsseremonier og holder festtaler for kultureliten. Det passer oss i Norgesnettet og andre innen jazz, pop, rock og folkemusikk veldig bra, skriver Sigmund Valberg i Norgesnettet i denne kommentaren, som konkluderer med et optimistisk: – Fortsetter Giske som han har begynt, kan dette bli veldig bra!

Trond Giske, 2003

Av Sigmund Valberg, daglig leder i Norgesnettet

Norge har endelig fått en kulturminister som skjønner at rock og populærmusikk er en del av kulturpolitikken. Det ekstremt høye fokuset på disse sjangrene kan enten være et spill for galleriet, eller et grunnleggende ønske om endring i forståelsen av kulturpolitikk fra Giskes side. Jeg føler meg sikker på at det er det siste som er tilfelle. Vi fornemmer lukten av et paradigmeskifte når en statsråd i kulturdepartementet så til de grader går offensivt ut på dette feltet, og ingenting gleder oss mer.

For NorgesNettet er det like naturlig at det skal finnes en scene for levende musikk i hver eneste by, som at det finnes kinoer, idrettshaller, fotballbaner og teater. Gode konsertopplevelser er for veldig mange med å gi økt livskvalitet. Samtidig er scenene pulserende sentra for utvikling av både lokale miljøer og nye norske talenter.

NorgesNettet sørger i dag for at det finnes 24 scener for levende musikk, spredt over hele landet. Gjennom høy kvalitet på teknisk utstyr og kompetente medarbeidere sikrer organisasjonen at det er mulig å oppleve gode konserter både i de store byene og ikke minst i distriktene. I 2004 arrangerte scenene innenfor Norgesnettet 2500 konserter, med over 700 000 besøkende. Våre scener for levende musikk skal gi folk noe mer en bare opplevelser. Vi vil at de skal være arenaer for kreativitet og nyskaping. Arenaer som igjen skaper arbeidsplasser og rom for talentutvikling. Derfor har vi som mål å øke både antallet konserter og besøkende.

Levende musikk kan være god business

Det er nettopp på slike arenaer kultur blir til næring. Det å utløse det store næringspotensialet som ligger latent i norsk musikk og konsertarrangering blir en stor utfordring framover. Dette har også stortinget satt som sin målsetning. I rapporten ”Kartlegging av kulturnæringer i Norge”, utgitt av Østlandsforskning i 2004, fremgår det at kulturnæringer er svært viktige og har et betydelig lønnsomhetspotensial sammenlignet med mange andre næringer som ofte får betydelig mer oppmerksomhet. Små investeringer i regionale scener for levende musikk vil gi store avkastninger – for så vel publikum, artister og ikke minst det offentlige.

Når det likevel ikke har vært vanlig å prioritere musikk og kultur når man har skullet velge hvilke næringer man skal støtte, kan dette ha sammenheng med for dårlig kjennskap om organisasjoner som blant annet Norgesnettet og den kompetansen vi sitter inne med. Gjennom våre scener kan vi og vil vi i fremtiden bidra i betydelig større grad.

Levende musikk kan være god distriktspolitikk

Vi mener det bør det finnes tilbud om gode konsertopplevelser innenfor jazz, pop, rock, folkemusikk og andre rytmiske sjangere i hele landet. Ikke bare i de store byene. Et tilbud om levende musikk og konsertopplevelser er for mange, særlig unge mennesker, veldig viktig i forhold til valg av bosted. Kulturtilbud generelt blir av flere, blant annet den amerikanske økonomiprofessoren Richard Florida, trukket frem som en kjerneverdi i forhold til å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Det å satse på et bredt og godt kulturtilbud i hele landet er derfor ikke bare god kulturpolitikk, det er også god distriktspolitikk. Med scener spredt utover det ganske land, betyr en styrking av Norgesnettet også en tydeliggjøring av den distriktspolitiske profilen hos den nye regjeringen.

Profesjonalitet og frivillighet hånd i hånd

Limet i norsk kulturliv er de frivillige medarbeiderne, som legger ned hundretusener av dugnadstimer hvert år. Uten frivilligheten stopper kultur-Norge. Slik er det også blant NorgesNettets 24 scener. Vi har 1850 frivillige medarbeidere, men bare 33 faste stillinger i nøkkelfunksjoner. Vår erfaring tilsier at konsertscener med faste ansatte i nøkkelfunksjoner, som kan støtte og veilede de frivillige, på sikt drives bedre og i økonomisk balanse.

Her er det interessant å se hvordan den danske spillestedsloven har fungert. I Danmark mottar et utvalg regionale scener innenfor rock, pop og jazz statlig driftsstøtte på til sammen 20 millioner danske kroner. Dette utløser en like stor pott med kommunale støttekroner. I tillegg til dette finnes også andre støtteordninger som for eksempel honorarstøtte. Til sammen mottar de danske spillestedene i overkant av 57 millioner kroner i offentlig støtte. Dette har ført til at konsertarrangører i Danmark har en samlet omsetning på 193 millioner kroner. Av dette betaler spillestedene over 66 millioner kroner tilbake til stat og kommune i form av skatt og moms. Konsertdrift er med andre ord blitt en inntektskilde for den danske stat. Vi kan ikke se at det skulle være noen grunner til at dette skal se annerledes ut her hjemme.

Trond Giske er kjent for å være en handlingens mann. Det trenger norsk musikk og det trenger alle vi som er glad i å gå på konsert. Vi vil ha en kulturminister som løfter kulturpolitikken ut av skyggenes dal, og som sammen med oss og andre aktører i norsk kulturliv vil virkeliggjøre det potensialet som ligger i norske kunstnere, artister, utøvere og konsertarrangører. Fortsetter Giske som han har begynt kan dette bli veldig bra.

Kronikken sto opprinnelig på trykk i VG 2. januar 2006. Valberg er 32 år, og har de siste fire årene jobbet som organisasjonskonsulent i Studentenes Landsforbund. Han har også sittet som representant i Arbeiderpartiets bydelsgruppe på Bjerke i Oslo, og overtok jobben som daglig leder i Norgesnettet i høst.

Publisert:

Del: