– Om samtlige av sidevisningene på Napster.no representerte en nedlasting av en mp3-fil, betyr det at musikkbransjen har tapt 1177 single-salg, skriver student Frank Bruvik i en sarakstisk kommentar til dommen som falt i forrige uke. – Det vil si 85 kroner per single. Enda godt at dommeren tok hensyn til min økonomiske bæreevne, for ellers hadde jeg sikkert måtte betalt over 100 kroner per single.

Piratvirksomhet

Frank Bruvik, som har drevet det omstridte nettstedet Napster.no, ble i forrige uke dømt til å betale 100 000 kroner i øknomisk vederlag til TONO, Nordisk Copyright Bureau, EMI, BMG, Sony, Universal, IFPI Norge og representantorganisasjonen Antipiratgruppen. Denne erstatningen utgjorde 15 % av det opprinnelige kravet fra organisasjonen.

— Det er uklart hvor stor nedlastingsaktiviteten fra Napster.no har vært, mente dommer Gunnar Holm Ringen i Sør-Gudbrandsdal Tingrett, som derfor konkluderte med at erstatningsutmålingen måtte fastsettes skjønnsmessig. Retten la også vekt på at Napster.no ble drevet i en relatiivt kort periode, og at Bruvik selv ikke hadde noen nettofortjeneste som følge av aktiviteten.

Bruvik har nå selv kommentert dommen på nettsidene, og kommer i den forbindelse med følgende regnestykke:

“Napster.no hadde i den perioden nettsiden var oppe 39.230 sidevisninger. 33.346 av disse sidevisningene var til forsiden og 4.707 var til andre undersider uten pekere til mp3. 1177 av sidevisningene var til sider med én peker til én mp3-fil. Dersom samtlige av disse sidevisningene representerer en nedlastning av en mp3-fil, og samtlige av disse nedlastningene førte til at personen som lastet ned mp3-fila ikke kjøpte en cd singel, betyr dette at musikkbransjen har tapt 1177 singel salg. For dette tapet har musikkbransjen blitt tilkjent 100.000 kroner i erstatning. Det vil si 85 kroner per single.”

— Det er faen meg de dyreste singlene jeg har vært borti i hele mitt liv. Da var det enda godt at dommeren tok hensyn til min bæreevne, for ellers hadde jeg sikkert måtte betalt over 100 kroner pr single.”

Også før rettssaken tok til, brukte Bruvik det nå in-aktive nettstedet til å kommentere saken. Før jul beskrev han sakens kjerne på følgende vis:

“Musikkbransjen har i napster.no-saken hevdet at det å peke/linke til en mp3-fil er å fremføre verket. En fremføring som da er i strid med musikkbransjens enerett til fremføring av musikkverk.

Napster.no hevder på sin side at det å peke/linke til en mp3-fil ikke er noen fremføring av verket, men kun en opplysning av hvor mp3-filen ligger lagret på internett. Vi hevder videre at dersom en peker/link til en verk er en fremføring av verket, vil dette lamme store deler av internett. Dette fordi hele internett består av pekere/linker.

Dette vil da medføre at alle må spørre opphavsmannen om lov til å peke/linke til en nettside på internett. Og da måtte i så fall alle former for søkemotorer legges ned.”

Bruvik mente videre at musikkbransjen i denne saken har vært ute etter en prinsipiell avgjørelse.

— At Napster.no ble et offer for musikkbransjens rettsakskåthet er opplagt. At det ble Napster.no som ble prøvekanin for en slik sak i Norge tror jeg er tilfeldig. Men motparten har her ymtet frempå at napster.no ble valgt på grunn av at de ble provosert av navnet (jfr. amerikanske Napster.)

— Det er forståelig at musikkbransjen prøver å begrense internettbrukernes nedlasting av musikk på internett, innrømmet Bruvik, men la straks til: – Det er derimot totalt uforståelig at de

fokuserer all sin energi mot en webside som forteller hvor denne musikken finnes, mens de overhodet ikke bryr seg med å gå etter de stedene som legger ut den samme musikken. Jeg har hele tiden hevdet – og hevder fortsatt – at virksomheten på napster.no ikke er i strid med den opphavsretten som ligger i åndsverkloven.

Bruvik mente dessuten at IFPI selv ikke var spesielt påpasselige med å respektere opphavsretten:

— IFPI har selv ikke har større respekt for opphavsretten enn at de selv – uten samtykke fra undertegnede – har lagt ut en kopi av en napster.no side på sin egen internettside . Noe som er et klart brudd på den opphavsretten jeg har til dette verket.

Bruvik antydet at denne siden av saken kunne bli rettslig forfulgt. Siden er i dag ikke lenger å finne på IFPI’s nettsted.

Publisert:

Del: