Norges Korforbund tar opp tråden fra Torbjørn Dyruds og Lasse Thoresens innlegg om norske kor og den nye musikken her på Ballade. Forbundet stiller seg helhjertet bak Dyruds etterlysning av et profesjonelt kor i Norge. Geir Arne Servan, som er rådgiver for strategi og utvikling, synes imidlertid at Dyrud blir litt ensidig i sin vurdering av norske forhold, og at han hopper bukk over sammenhengen mellom bredde og topp i korarbeidet. Hva hadde landslaget i fotball vært uten breddefotballen, spør Servan. Han benytter også anledningen til å oppfordre Stortinget til å etterlyse en grundig utredning om korfeltet. “Korfeltet er i praksis ikke belyst, langt fra utredet. Vi trenger søkelys på dette feltet og inviterer alle gode krefter til å spille på lag,” skriver han.

Nissekor, fra bakkegaardsskolen.dk

Av Geir Arne Servan

Torbjørn Dyruds undring og subjektive folkeopplysning, som han selv kaller det,tar opp flere interessante problemstillinger. Jeg tenker ikke først og fremst på hvem som fortjener beskrivelsen nisse eller ei. Skjønt nissen er en sterkt samlende figur som vil alle godt.Og er det noe vi trenger så er det å samle alle gode krefter for ytterligere vekst i kor-norge. Tar vi Dyrud og Thoresen på alvor, kan vi få debatt om hele korfeltets kår i Norge. Jeg ønsker den debatten velkommen og gir her et bidrag, – oss nisser imellom.

Dyruds musikkfaglige utredning er i seg selv spennende. I bunn av dette ligger en frustrasjon over manglende vekstvilkår for det norske kor- og vokalensemblefeltet. At Dyrud, med sin utdanningsbakgrunn fra Sverige, etter mitt syn blir litt ensidig i sin vurdering av norske forhold får stå for hans egen regning. Dyruds hovedbudskap er viktig; det trengs et profesjonelt kor i Norge. Den tråden tar vi svært gjerne.

Når Dyrud etterlyser kor og ensembler med kompetanse til å fremføre ny progressiv musikk, er jeg på ingen måte uenig i det. Bilde Dyrud tegner bør imidlertid utfylles. I hans beskrivelse av rikets “a capella-tilstand” hopper han bukk over sammenhengen mellom bredde og topp.

Når han skriver at amatører godt kan utfordres til å synge ny musikk, men selvsagt ikke bidra med noe i profesjonell sammenheng, illustrerer det manglende syn for breddekulturens frukter. Jeg tror veien for å få til profesjonelle kor går ved å synliggjøre sammenheng mellom bredde og topp.

Norges Korforbund ønsker profesjonelle kor i Norge. Vi ønsker debatten velkommen. Med profesjonelle kor mener vi kor som har institusjonelle og økonomiske forutsetninger til å drive et stabilt kunstnerisk utviklingsarbeid. Operakoret er i dag det nærmeste vi kommer, men det er ikke et reelt profesjonelt ensemble ut fra de nevnte kriteriene. Operakoret har sitt repertoar og andre oppgaver.

Det trengs et instrument for fremføring av ny musikk. Det trengs kor som kan fungere som et kreativt laboratorium. Kunstnerisk utvikling forutsetter utprøving av ulike musikkuttrykk i tett samarbeid mellom komponister, sangere og dirigenter på høyt nivå. Det trengs permanente spydspisser innen korlivet med tilstrekkelige og stabile rammevilkår. Det trengs kor som er forbilder og motivasjonsfaktorer for bredden. Det trengs kor som kan representere Norge internasjonalt, og det trengs kor som kan samarbeide med våre institusjonsorkestre på profesjonell basis. Det er verdt å merke seg når Kringkastingsorkesterets sjefsdirigent Rolf Gupta etterlyser kor som muliggjør bredde i repertoarvalg.

Norges Korforbund tar ikke stilling til geografisk plassering eller andre kontroversielle stridstemaer i denne omgang. Først må fundamentet styrkes. Det må skapes bred forståelse for nødvendigheten av faktisk å ha profesjonelle institusjonskor. Debatten er ikke ny. Likevel trengs kontinuerlig bevisstgjøring på at Norge, som et av få land i Europa, ikke har profesjonelle kor. Når våre komponister ikke opplever mening i å skrive for vokalinstrumentet pga barrierer i korene, ja da må vi fremskaffe egnet instrument. Både i Sverige og Danmark står institusjonskorene sterkt. Spania og Tyskland har flere, og vi kjenner alle BBC Singers i England. Og når Latvia spytter i 34 millioner i en korfestival er det et kraftig uttrykk for tydelig politisk prioritering.

Det trengs sangere som kan fylle en profesjonell rolle. Kor-Norge er mangfoldig. Bredden må stimuleres og styrkes for å høste i toppen. Hva hadde landslaget i fotball vært uten breddefotballen? Hva hadde breddefotballen vært uten et landslag?

Vi kan ikke bare skape tomme rammer og institusjoner. Det må skapes begeistring, det må rekrutteres og gis rom for både formell og uformell kompetanseheving. Hele kor-feltet må stimuleres og prioriteres. Vi må med andre ord tenke helhetlig. Korarbeidet må ses i et større samfunnsmessig perspektiv.

For Norges Korforbund er det viktig å se korfeltet i en sammenheng og arbeide for bedre rammevilkår samlet sett. Korbevegelsens sterkt forankrede frivillighetskultur styrkes ved at staten stimulerer toppen. Det er ingen motsetning, men en klar sammenheng.

Stortinget ba i 2001 om en gjennomgang av kor- og orkesterfeltet. Det resulterte i to sider i utredningen “Musikkliv og musikkpolitikk” fra Kulturrådet. Resten handler om ensemblefeltet generelt. Det er helt riktig som det står i utredningen:

“Vår vide tolkning av utredningsoppdraget kan virke hasardiøs, ettersom undersøkelsen måtte komme til å berøre et stort antall viktige spørsmål som ikke kunne undersøkes til bunns.” (s14)

Korfeltet er i praksis ikke belyst, langt fra utredet. Derfor har Norges Korforbund oppfordret Stortinget til nok en gang å etterlyse en utredning. Vi trenger søkelys på dette feltet og inviterer alle gode krefter til å spille på lag i dette arbeidet.

Norske kor- og vokalensembler oppnår internasjonal status uten profesjonelle rammevilkår her hjemme. Norges Korforbund er opptatt av at dette synliggjøres. Det beste vi har må vises frem både ute og hjemme. Derfor samarbeider vi med både Utenriksdepartementet og Stortinget for en prioritering av dette. Eksport av utøvende vokalmusikk bør ha en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.

Korvirksomhet i Norge drives på frivillig basis. Kulturdepartementet har fra 1. januar ansvar for frivillighetspolitikken. I lys av dette har Norges Korforbund tatt på seg en pådriverrolle i arbeidet med å få i gang arbeidet med en gjensidig forpliktende frivillighetsplan mellom stat og det frivillige nivå. Vi ønsker en prosess som sikrer forankring, eierskap og deltakelse fra relevante miljøer. Dette bør også bidra til at alle som ønsker debatt om profesjonalisering av korvirksomheten kommer på banen.

Ja, det er viktig å etterlyse kompetanse, kvalitet og progressivitet i Kor-Norge. Norges Korforbund er helt enige med deg, Dyrud. Vi har felles sak.Det er i alles interesse at hele korfeltet heves. Det må skapes økt handlingsrom for alle med fokus på kor og ensemblesang. Her er politisk initierte institusjonskor svært viktig. Det vil vi i Norges Korforbund fortsatt jobbe for. Samtidig er ikke kvalitet forbeholdt noen få. Da snevrer vi inn perspektivet. Det handler om kvalitetsbevissthet i alle ledd.

I disse juletider er det ikke galt å være nisse, mikrotonal eller ei. La oss bare holde denne debatten varm lengre enn nissens arbeidstid. Det kan bli et spennende år på korfronten i 2005.

Publisert:

Del: