Den britiske skolen har blitt en av Norges største poptalentfabrikker. Men blir studentene bedre musikere?

LIPA, © Wikimedia Commons

Omtrent en fjerdedel av studentene ved LIPA – Liverpool Institute for Performing Arts – er internasjonale studenter. Og av den fjerdedelen er 35 % fra Norge. Det vil si at Norge er det største landet, ved siden av England, på universitetet som ofte kalles Paul McCartney-skolen.

I skoleåret 2017/18 er det totalt 83 norske studenter ved universitetet på tvers av alle linjene – alt rettet mot de kreative industrier.

Men majoriteten av nordmennene studerer musikk. Det er 50 norske studenter på utdanningslinjene BA Music og BA Music (Songwriting & Performance).

Det betyr mye mynt i kassa til LIPA. Med en årlig avgift på £15 200 (£15 700 fra og med i år) per student, tilsier det ca. 8,5 millioner norske kroner fra de norske musikkstudentene hvert år.

Men det betyr også talentutvikling. Og det trengs, plateselskapene jakter på stadig flere talenter:

– Vi signer flere artister nå enn vi gjorde før. Det prioriteres nok mer enkeltspor enn albumartister, og det farger nok litt tankegangen, sier Oddgeir Kristensen i Sony Music.

Meritter
Talentutviklingen fra LIPA har latt seg til kjenne, både i utlandet og i Norge. Å liste opp, eller snakke med alle nordmennene som har studert ved skolen har Ballade naturlig nok ikke anledning til. Noen har gjort det særdeles godt, med toppjobber i internasjonale underholdningskonglomerater, mens andre sliter mer med å finne de rette jobbene og den rette veien, slik det er for alle nylig uteksaminerte studenter.

Blant de som har gått på musikklinjene er blant annet Caroline Ailin, som for ikke lenge siden var en av tre låtskrivere bak den listetoppende Dua Lipa-singelen New Rules; Produsent/låtskriverduoen Electric (Henrik Michelsen og Edvard Førre Erfjord) har også to nummer én-plasseringer i England samt en Brit Award i 2017 for beste britiske single med girlbandet Little Mix; det delvis norske indiebandet The Wombats fortsetter å dra publikum over ti år etter deres debutalbum; både Jonas Alaska, Paskalev og Billie Van mottar kritikerros for sine stadig mer dynamiske utgivelser; Bow To Each Other er ettertraktede samarbeidspartnere. Flere av de nevnte her har i tillegg spellemannspriser å skilte med. Farao gjorde nylig bemerkelsesverdig sterke “comeback”-opptredener under by:Larm; EERAs (Anna Lena Bruland) debutalbum gikk litt under radaren her i Norge i fjor, men fikk strålende anmeldelser i England, og hun skal snart på turné med Mitski.

Vilde J

Noen av disse har snakket mye om LIPA, så mye at de ikke ønsker å snakke mer om LIPA. Men det er greit, for vi snakker heller med noen som går der nå. For eksempel Vilde Johannessen, også (allerede) kjent som Vilde J – 23 år gammel, fra Tjøme, og andreårsstudent på BA Music (Songwriting & Production):

Konkurrerer mot seg selv
– Hei Vilde. Hvordan har låtskrivingen din utviklet seg mens du har gått på LIPA?

– Da jeg begynte hadde jeg bare skrevet et par låter, og de var helt på trynet ræva. Noe av det første jeg lærte var AABAB-form [altså vers, vers, refreng, vers, refreng], å bruke Sibelius og sånne ting. Nå har jeg kanskje blitt litt for obsessed med struktur, antall stavelser i hver strofe og at det skal være enderim.

– Jeg trodde konkurransen var kjempehøy, men man konkurrerer bare mot seg selv. Men jeg har lært mest av å være i sessions med andre låtskrivere og produsenter utenfor LIPA, sier Johannessen.

Selv om hun flytter til Oslo i mai for å komme nærmere norsk bransje og samarbeidspartnere, føler Johannessen at LIPA har hjulpet henne til å ligge et steg foran sine norske konkurrenter. Og foran seg selv.

Utviklingen hun har gått gjennom kan høres via debutsingelen Get You, som kom tidligere i år, kontra Open Your Eyes – en låt hun hadde med i TV2s The Stream for tre år siden.

Open Your Eyes (kun link)

Johannessen er nå tydelig lite imponert over sine tidlige affærer:

– Jeg har egentlig bedt TV2 om å fjerne den låta. Den ble skrevet ved et piano, uten å tenke på struktur, rim eller catchy melodier. En ball av ord uten struktur. Nå har jeg utviklet vokabularet mitt veldig. For å bli tatt seriøst må man ha god engelsk uttale, og bruke ord som ikke er forutsigbare.

Tusen kroner dagen
Johannessen fikk inspirasjon fra Astrid S’ debutsingel 2AM til å gå i en mer elektronisk retning, og brukte mye av førsteåret ved LIPA på å lære seg produksjon. Nå har hun skrevet sanger og hatt sessions med andre, norske electronica- og electropopartister som TRXD, Henrik The Artist og Hanne Mjøen.

Men det har sin pris, innrømmer Johannessen.

– Er alle skolepengene verdt det?

– Hvis jeg bare hadde gått til timene hadde det ikke vært verdt det. Men om man bruker alle fasilitetene, lærerne og kontaktene man får 24 timer i døgnet, så er det verdt det. Lærerne setter av tid, også i pausene sine, om de har tro på deg. Jeg regnet meg frem til at det koster ca. 1000 kroner dagen å gå på LIPA. Da er det virkelig viktig å jobbe beinhardt hver dag, man må begynne å jobbe med karrieren mens man går her, ikke vente til etter LIPA, sier Johannessen.

Synne Hoff

Greit å vente
Synne Hoff, 21 år fra Kongsberg, går også på Songwriting & Performance-linjen, og har som Johannessen et ønske om å rette seg mot popmarkedet. Hun ser også at låtskrivingsprosessen hennes har fått en kreativ oppsving etter at hun begynte på studiet.

– Jeg hadde ikke skrevet en eneste låt før jeg begynte på LIPA, og i fjor startet jeg med veldig basic låtskriving innenfor flere sjangre. Jeg hadde heller ikke drevet noe med produksjon, så nå finner jeg kanskje et fint hook eller en bra akkordprogresjon, og legger det inn i Logic. Derfra skriver jeg parallelt med å legge på trommer, effekter osv., sier Hoff.

Hun forteller at lærerne oppmuntrer til å holde seg litt tilbake til man har en klar retning.

– Det er for å forsikre om at det vi legger ut er av best mulig kvalitet, og at vi fremstiller oss best mulig som artister. For min del er det greit å vente litt. Jeg er ikke så glad i å markedsføre meg selv og bruke sosiale medier helt enda, men jeg jobber med saken, sier Hoff.

Joakim Haugland Foto: Privat

Mer bevisste
Programsjef i by:Larm Joakim Haugland, sier festivalen får mange søknader fra LIPA-musikere gjennom demojuryen.

– Jeg vil si at LIPA-artistene i større grad enn andre har lært hvordan de skal søke, at de er mer profesjonelle og kanskje viktigst av alt: de mer bevisste på sin egen karriere, sier Haugland.

Men trass i økt business-savvy ser ikke Haugland noen komposisjonsmessige kvalitetsforskjeller mellom LIPA-musikere og andre bidrag som kommer by:Larm i hende.

Stort sett fornøyde
Trøndertun Folkehøgskole har i nesten femten år hatt et nært samarbeid med LIPA. En delegasjon fra universitetet kommer hvert år for å holde auditions, og Trøndertun sender 10-12 studenter i året til Liverpool.

Ronald Nygård, rektor ved Trøndertun, påpeker at det ikke er noen økonomiske initiativer bak samarbeidet, kun talentutveksling. Han sier samtidig at studentene som reiser dit for å studere i all hovedsak er fornøyde.

– LIPA har sin egen måte å gjøre ting på, og det vil alltids være noen som er uenige i det, men det er et fåtall. Fellestrekket for studentene som kommer fra oss som ikke fullfører LIPA-studiene er egentlig bare at de ikke finner seg til rette, sier Nygård.

På vei
I Liverpool er Vilde Johannesen derimot klar for å ta steget videre, selv om hun har et år igjen av studiet. Det siste året blir tatt pendlende fra Oslo, mens hun fortsetter å bygge opp karrieren. Og det er allerede flere store begivenheter i nær fremtid.

– Det blir en live session med BBC Introducing, og låtskriversession med blant annet (LIPA-alumni, red. anm.) Caroline Ailin, Fred Ball og Electric, sier Johannessen.

Låtskriverseansen er en del av en masterclass hun har blitt valgt ut til. Henrik Michelsen, den ene halvdelen av Electric, sier til Ballade at Johannessen simpelthen ble valgt ut på grunn av talentet hun fremviste i søknaden sin.

Johannessen, på sin side er allerede nå veldig bevisst hvordan hun ønsker å fremstå:

– Man er jo en merkevare, sier Johannessen.

Publisert:

Del: