Oslo-Filharmonien spiller nordisk under orkesterkonserten i Oslo Konserthus i kveld.

Arne Nordheim2006_2 (Foto: Lisbeth Risnes/MIC)

Under ledelse av John Storgårds framfører de Arne Nordheims ”Nachruf”, Kaija Saariahos ”Du Cristal…” og Carl Nielsens Symfoni nr. 2, ”De fire temperamenter”.

Nordheims ”Nachruf” for strykere ble sist fremført hos Oslo-Filharmonien i 1997. Verket ble skrevet i 1956, men er senere revidert, og ble først.utgitt i 1975. Tittelen kan på tysk bety ’minneord’, og på samme måte som en dødsrune er verket blitt noe av et frosset minnebilde av en dyp følelse. Nordheim har referert til dikteren Salvatore Quasimodos tanker om ’aktiv smerte’, der omgivelser og hendelser smelter sammen og former et bilde man ’minnes’, selv om en ikke egentlig har opplevd eller sett det. I Nordheims verk finnes ett eneste bilde, uttrukkent og entydig. Her forekommer det ingen konflikter, bare langt uttrukne og vakkert formede buer, som vokser frem fra ingenting og forsvinner ut i intet.

Saariahos: ”Du Cristal” er det første orkesterverket i stort format fra den verdenskjente finske komponisten. Sariaho studerte blant annet ved IRCAM i Paris, og elektromusikkens klangverden har også inspirert hennes instrumentale verk. Det best kjente blant disse er så langt ”L’amour de loin” (kjærligheten fra det fjerne) fra 2000, som har vært fremført ofte både i Europa og USA. ”Du Cristal …” (fra krystall) ble bestilt av Helsingforsfestivalen og Los Angeles Philharmonic Orchestra, og ble skrevet i årene 1989-90.

Inspirasjonen til Nielsens andre symfoni, ”De fire temperamenter”, stammer fra et vittig bilde som var inndelt i fire felt, og der hvert av disse forestilte et temperament. Komponisten hadde sett bildet på veggen i en jysk kro. Han fant det aldri igjen, men husket det likevel ganske godt: Kolerikeren satt til hest, og hadde i hånden et langt sverd som han fektet med i tomme luften. Flegmatikeren var en ung mann, elsket av alle, men lat og umulig – en ren drømmer. Det tredje skildret en tungsindig melankoliker, og det fjerde sangvinikeren: Tankeløst stormer han frem i troen på at hele verden er hans, og stekte duer flyr ham i munnen uten at han selv har lagt to pinner i kors. Tittelen ’De fire temperameneter’ skal ifølge komponisten ikke oppfattes som programmusikk, for ’musikk kan ikke uttrykke noe som helst forstandsmessig.’

Om dirigenten:

John Storgårds markerer seg internasjonalt som en ny representant for den store finske dirigentskolen. Som mange av sine landsmenn står han for en kombinasjon av tradisjon og fornyelse. Etter både musiker- og dirigentstudier ved Sibeliusakademiet vant John Stårgårds den statlige finske musikkprisen i 2002. I 1999 hadde han debutert som dirigent ved Finlands nasjonalopera, og året etter ved festivalen i Savonlinna. Hans debut ved BBC Proms i 2005 vakte stor internasjonal oppsikt, og i dag samarbeider han med de fremste orkestrene og solistene i Europa, USA og Australia.

John Storgårds dirigent
Oslo Filharmoniske Orkester
Stig Nilsson konsertmester
Torsdag 3. april (C) Oslo Konserthus kl. 19.30

Publisert:

Del: