Begivenheten er stor når Arne Nordheim leverer et orkesterverk for første gang siden fiolinkonserten fra 1996. En av Norges fremste trombonesolister, Marius Hesby, står på scenen i Grieghallen Bergen torsdag 28. april med hans nye komposisjon “Fonos – tre memorabler for trombone og orkester”. I den forbindelse har Ballade gleden av å sette på trykk dette intervjuet med Hesby, ført i pennen av Kjersti Tubaas. – Musikken må gjøres til ens egen, med det for øyet å oppnå en overbevisende og naturlig fremførelse, mener den unge trombonisten.

Marius Hesby, farger (Foto: Inge K. Hermansen)

Av Kjersti Tubaas.

Foto: Inge K. Hermansen

Marius Hesbys lidenskap for musikk og musikkformidling, enten det er som solist, kammermusiker eller orkestermusiker, gjør ham til en spennende musiker for publikum og komponister, samt hans genuine evne til å hente ut trombonens fullkommenhet være seg klassisk eleganse, utallige effekter, registeromfang og de dynamiske midler.

Samarbeidet med Arne Nordheim

Arne Nordheim har skrevet flere soloverk for trombone, så som “The hunting of the snark” (1976) og “Return of the snark” (1983). På 1970-tallet begynte han å skrive på en trombonekonsert som aldri ble fullført. I 2003 bestilte Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) et konsertant verk hvor Nordheim sto fritt i valget av soloinstrument, og valget falt på trombonen. Allerede fra 1998 var Hesby og Nordheim i gang med å diskutere en mulig trombonekonsert, så det ble derfor naturlig at BFO kontaktet Hesby høsten 2003 for urfremføring av dette verket med deres faste gjestedirigent, Ingar Bergby.

— Våren 2004 sendte Nordheim meg det foreløpige partituret, og siden det har vi hatt hyppig kontakt hvor vi har diskutert mulige endringer i partituret, særlig i solostemmen. Nordheim er veldig opptatt av et kreativt samarbeid med musikere, og har vært veldig interessert i mine innspill gjennom hele prosessen. Vi regner med at vi kommer på endringer også under de kommende prøvene med orkesteret, så den kreative prosessen fortsetter helt fram til urfremførelsen, sier Marius Hesby.

— Fysisk anstrengende

Verket «Fonos – tre memorabler for trombone og orkester» skal berøre klanger, lyd og erindring. Solostemmen stiller ekstreme krav, både til store muskelgrupper, til pusteteknikk og ikke minst til finmuskulaturen en messingblåser bruker for å produsere og kontrollere leppevibrasjonene som til slutt blir klanger fra trombonens klokkestykke. I lange passasjer instruerer Nordheim hele orkesteret til å spille ekstremt sterkt. Særlig i første sats er det kolossale klangblokker i orkesteret, og gjennom disse er det meningen at solostemmen skal høres.

— Det er i høyeste grad et utfordrende verk, sier Hesby. Noen utfordringer har med fysikk og teknikk å gjøre, områder av en fremførelse det ofte er meningen skal være “skjult” for tilhøreren. I den forbindelse påpeker Hesby at i nettopp dette verket er imidlertid de rent fysiske anstrengelsen som er en viktig del av uttrykket, og at energien som brukes i en fremførelse skal være hørbar.

— Alt musikalsk materiale må tenkes grundig gjennom, en må bruke mye tid på å tilegne seg intensjonene bak notene. Musikken må gjøres til ens egen, med det for øyet å oppnå en overbevisende og naturlig fremførelse. Det er en evigvarende og givende prosess, sier Hesby i et stort engasjement.

Stor begivenhet

En urfremføring av trombonekonserten til Nordheim er en begivenhet på flere måter. Komponister som har skrevet for orkester og trombone er Xenakis, Takemitsu, Berio, Hovland, Lerstad, Madsen og Aagaard-Nilsen, men på tross av mange skrevede verker vil det likevel ta flere tiår for å vinne plass i orkesterets programmer. I 2000 var Marius Hesby også solist med Bergen Filharmoniske orkester. Da fremførte han Jan Sandströms “Cantos de la Mancha”.

— Det er veldig viktig å få fremført disse verkene med orkester. Det er viktig på flere måter; for våre internasjonale og norske trombonister at det stadig skrives nye komposisjoner og at trombonen gjøres til et synlig solistinstrument på linje med andre. Men ikke minst, sier Hesby, er det en stor begivenhet at Norges mest kjente nålevende komponist Arne Norheim leverer et orkesterverk for første gang siden fiolinkonserten fra 1996.

Hektisk hverdag

Marius Hesby ble i 1999 fast ansatt i Kongelige Norske Marines Musikkorps (KNMM), men hans virke som solist og kammermusiker han tatt vare på i en hektisk hverdag. Fra 2002 til 2005 var han INTRO-klassisk musiker gjennom Rikskonsertene og gjennomførte mange konserter og turneer, og hans solistkarriere har mange interessante konserter å vise til.

— Å gjøre en god jobb i Forsvarets Musikk er ekstremt krevende, og tar det meste av i alle fall min kapasitet. Men det er helt avgjørende å ha andre arenaer for musisering. Uten muligheten til å jobbe med samtidsmusikk, orkesterrepertoar, kammermusikk og solistrepertoar i andre sammenhenger og ensembler, ville jeg raskt fått en følelse av stagnasjon, sier Marius Hesby.

— Selv om en ved å snu oppmerksomheten mot musikalske oppgaver utenom KNMM selvfølgelig bruker enda mer energi, er det en påkrevd investering i tid og krefter som gjør at en vender tilbake til oppgavene i KNMM med økt kapasitet og innsikt, sier Hesby.

Publisert:

Del: