NOPA – Foreningen for norske komponister og tekstforfattere – har nå levert sin høringsuttalelse vedrørende Norsk kulturråds utredning “Populærmusikken i Kulturpolitikken”. – Vi er under beleiring av utenlandsk kultur, og populærkulturen er den mest anvendte ammunisjon, skriver Bendik Hofseth i sin kommentar. – Det finnnes ikke infrastruktur, industri eller kompetanse innen uavhengig sektor til å konkurrere på likefot med de utenlandske aktørene. Han hevder videre at det er svært lite igjen av den uavhengige norske plate- og musikkforlagsindustrien, og at kulturarbeidere som ikke ønsker å være “en del av det markedet som har salgstall som sin største og eneste ledestjerne”, tvinges til å bedrive “geriljavirksomhet, motstand mot det stadige trykket av globalisert kultur”.

Bendik

Av Bendik Hofseth, styreleder, NOPA – Forening for norske komponister og tekstforfattere

Vdr. Høring ” Populærmusikken I Kulturpolitikken”

Vi vil få begynne med å takke for et solid stykke arbeid, utført på kort tid men med upåklagelig innsatsvilje.

Utredningen er etter vårt skjønn særlig sterk i beskrivelsen av populærmusikkens estetikk, og inneholder også en god beskrivelse av dagens eksisterende ordninger og det organisasjonspolitiske landskap. Dette at akademia nå interesserer seg for estetikken i populærmusikken er jo svært viktig i forhold til det å få etablert noen begreper rundt kvalitet i populærmusikken. Og uten å ha en fornemmelse for og en beskrivelse av kvalitet innen segmentet, blir det svært vanskelig å argumentere kulturpolitisk for genrene inkludert i populæridiomet.

Vi vil konsentrere våre kommentarer rundt et par perspektiv vi synes utredningen behandler for lett eller mangler:

1) Norge i verden og verden i Norge

Utredningen tar for seg en “lukket” norsk virkelighet, og beskriver denne. Vår mening er imidlertid at i motsetning til mer “subsidiert finkultur” så er populærkulturen mye vanskeligere å isolere fra verden forøvrig, det isolerte “nasjonale” perspektivet kommer til kort.

Dette gjelder estetiske vurderinger hvor nye trender og impulser fra utlandet raskt og sterkt påvirker den nasjonale kulturen, men det har også politiske konsekvenser for industrien i sin helhet, kanskje spesielt den delen av den som markedsfører og selger lydbærere, dvs platebransjen og forlagsbransjen.

Åndsverksindustrien er den største eksportartikkel for den “anglo-amerikanske” økonomien, og populærkulturen er desidert den mest innbringende del av dette. For å bruke en militær metafor: Vi er under beleiring av utenlandsk kultur, og populærkulturen er den mest anvendte ammunisjon. Det blir således en konsekvens av dette at de fleste norske kulturarbeidere innen populærfeltet, i den grad de forholder seg til den nasjonale arv og det lokale, blir vel så mye “forsvarere” av noe som aggressorer.

Det finnnes ikke infrastruktur, industri eller kompetanse innen uavhengig sektor til å konkurrere på likefot med de utenlandske aktørene. Det er svært lite igjen av den uavhengige norske plate- og musikkforlagsindustrien. Store oppkjøp på 70-80-90 tallet har medført at de fem multinasjonale selskapene har fått meget sterk posisjon i det norske markedet, og de fleste “store”, salgs-potente artister er i denne stallen. Kulturarbeidere som ikke ønsker å være en del av det markedet som har salgstall som sin største og eneste ledestjerne, tvinges til å bedrive geriljavirksomhet, motstand mot det stadige trykket av globalisert kultur.

Norge er rett og slett et for lite marked for de uavhengige operatørene til å kunne vokse seg sterke, selvstendige og dermed drive fram artister som seiler i medvind uten at det gjøres noen politiske grep. Vårt spørsmål blir så: er ikke denne motstanden i det profesjonelle miljøet en kvalitet i seg selv? Er ikke dette viktig, at noen fortsatt velger å forholde seg til det norske språket, norske tradisjoner, norske forbilder, norske føringer og dyrker og bygger videre på disse? Er det ikke et politisk ansvar å påse at konkurransebetingelsene mellom nasjonal og internasjonal industri er noenlunde de samme?

2) “Splitt og hersk”

Populærkulturens aktører og organisasjoner er preget av tildels stadige konflikter og uenigheter. Delvis er dette en del av det rabulistiske opprørsideal som populærsektoren tildels drives fram av, delvis er dette en konsekvens av det ovennevte “imperialistiske” perspektiv. Vi er litt overrasket over at utredningen ikke konkluderer på dette punktet. For oss som arbeider i dette lansdskapet synes det tydelig at behovet for kulturpolitiske allianser er stort. Ville vi ikke fått mer livemusikk hvis alle ledd i den offentlige konsertsammenhengen samarbeidet sterkere? Rikskonsertene, Norgesnettet, Norsk Jazzforum, Kulturhusnettverket, selvstendige operatører, Norsk Kulturfonds bevilgninger. Hvorfor er ikke disse samkjørt for å få maksimalt ut av hver offentlige krone vi bruker?

Hvorfor oppfordres det ikke til samarbeid mellom institusjoner slike som GRAMO, TONO, KOPINOR etc. Alle med store inntekter og databaser basert på bruk av populærmusikk? Organisasjoner som FONO, GRAMART, NOPA, MFO og Landslaget for Spellemenn burde samarbeide, NMI og Music Export Norway burde samarbeide.

3) Næringsliv – kulturpolitikk

Fordi varen i seg selv er interessant for markedet underslås ofte det nære samspill mellom næringsutvikling og kulturpolitikk på dette området. Norge har enda til gode å få en helnorsk suksess, de artister som har økonomisk suksess har nesten uten unntak flagget ut, og dermed forbigått den norske nasjonaløkonomi. Her kan det ofte være små tilskudd som kan gi mye tilbake. Burde det kanskje ikke være sett på muligheten av et slikt “kommersielt” fond eller kanskje en annen form for finansieringsordning i interdepartemental regi?

4) Ny informasjonsteknologi

Industrien er idag utsatt for store strukturelle endringer. Nøkkelen til noen av disse endringene ligger I ny teknologi og betydningen av å forstå og mestre denne. De endringer som er et resultat av dette vil også få stor betydning for den eksisterende industri. Hvorfor mangler utredningen rekommendasjoner her? Hvorfor er Phonofile, Artspages og Nordic Sounds (alle norske initiativ som er ledende i verden på sine respektive områder) unntatt beskrivelse?

Vennlig hilsen NOPA v/styreleder Bendik Hofseth

Publisert:

Del: