No Spaghetti Edition er ikke bare et norsk improvisasjonsband – men etter hvert også en hel festival ved samme navn. 2 – 4. september går den andre No Spaghetti Edition-festivalen av stabelen. Festivalen ble for første gang arrangert i Barcelona i 2004. I år holdes den i Buenos Aires. – Konseptet rundt No Spaghetti Edition gjør det helt naturlig å skue utenfor vår lille del av verden, sier gitarist Ivar Grydeland.

Ivar Gydeland spiller, 2005

Av Bjørn Hammershaug

Tanken bak den mobile festivalen er at ensemblets kjernemedlemmer, Ivar Grydeland, Ingar Zach og Tonny Kluften, drar ut i verden for å samarbeide med lokale musikere i stedet for å sette opp en ordinær turné.

Ivar Grydeland ser frem til å opptre i Argentina, der interessen for ny musikk er stor. I år er det norske, franske og argentinske improvisasjonsmusikere som skal utforske musikk sammen.

— Konseptet rundt No Spaghetti Edition er å samle musikere fra improvisasjonsmiljøet for å utforske ulike tilnærminger og skape ny musikk for kollektiv improvisasjon, solister og mindre grupperinger. Da virker det helt naturlig å skue utenfor vår lille del av verden.

Men hvorfor ble akkurat Argentina valgt til å være vertskap for den andre No Spaghetti Edition-festivalen?

– Det var egentlig litt tilfeldig, forteller Greydeland. – I 2003 spilte vi i Madrid, og der møtte jeg de to argentinske musikerne Leonel Kaplan (trompet) og Diego Chamy (perkusjon) fra kunstnerkollektivet Colectivos Movimentos. De inviterte meg med til å turnere i Argentina og Chile året etter, og vi gjorde 11 jobber på 12 dager i august 2004. Det gikk så bra at vi fikk ideen om å sette hele festivalen der nede.

Grydeland mener at det ikke er spesielle ulikheter mellom vår hjemlige og den argentinske formen for improvisasjonsmusikk, selv om forholdene i de to landene byr på klare forskjeller.

— Jeg opplever at de argentiske musikerne er opptatt av de samme tingene som oss, og deler mange av de samme referansepunktene. Tiltrekningen er nok like mye grunnet likheter som forskjeller. Det har ikke så mye med nasjonalitet å gjøre, og musikken kunne vært fra hvor som helst.

— Men de lever jo under helt andre forhold der nede. Det økonomiske rotet Argentina har opplevd rammer alle, og kanskje spesielt kunstnere, sier Grydeland.

— Det betyr ikke at kunsten dør, snarere tvert imot. Det er en bra samling musikere/artister – særlig i Buenos Aires, og interessen er også stor blant publikum. De virker sugne på ny musikk.

Fokuset for No Spaghetti Editions festival er å spille sammen i et stort ensemble, med improvisasjon som arbeidsform. Dette er også tilfelle under årets arrangement. I tillegg til trioen Zach/Grydeland/Kluften opptrer Lasse Marhaug, to franske og åtte argentinske musikere og en danser. Men det åpnes også for andre løsninger.

— Noe av programmet er styrt, men det kommer nok også til å bli en del mindre ad hoc møter der de enkelte kan ønske seg spesielle medmusikere for å opptre i et mindre format. Hele festivalen holdes på samme sted; Surdespierto i Buenos Aires.

Det er noe Grydeland er fornøyd med.

— Det er bra at festivalen foregår på ett sted, slik at folk kan få med seg alt som skjer. Surdespierto er et senter for moderne dansekunst, som også drives av danserne etter det jeg vet. Vi skal holde til i et kubeaktig Black Box-rom med rom for cirka 200 mennesker. Det betyr at det både blir intimt og plass nok til å se hva som foregår. I Barcelona spilte vi et slags bydelshus som hadde et mer formelt preg. Dette blir et annet miljø, som har et mer etablert publikum.

Er det mulig at vi her hjemme får ta del i noe av det som skal skje?

— Vi får se om det blir interessant nok. Vi gjør uansett opptak som blir arkivert. Dessuten har Borealis-festivalen i Bergen (2006) annonsert at de skal ha med noen argentinske musikere, og vi kommer til å gjøre videoopptak under festivalen som etter planen skal vises der. Det flommer jo over av festivaler for tiden, og mye av konsertvirksomheten er knyttet opp til festivaler. Det er litt synd, men hvis det holdes en stram profil kan det også være positivt. Vi er jo litt spesielle, i og med at dette er en mobil festival.

Improvisasjonsmusikk genererer vel ikke de store pengesummene. Hvordan løser dere det rent praktiske rundt festivalen?

— Vi blir støttet av Utenriksdepartementet, Norsk kulturråd og Norsk jazzforum. Dessuten har ambassaden vært til uvurderlig støtte for oss, og de har hjulpet oss med å skaffe sponsor fra det private næringsliv, i form av Kongsberg Maritim. Når det gjelder PR så gjør vi mye selv, men er selvsagt helt avhengige av de lokale samarbeidspartnerne for at det skal fungere.

No Spaghetti Edition har turnert i mange land og spilt med en rekke ulike artister, som Derek Bailey, Evan Parker og nå nylig med Steffen Basho-Junghans på Blå i Oslo. Medlemmene i det store, vidtfavnende kollektivet velger hele tiden musikere som til enhver tid er “spennende å jobbe med”, som Grydeland sier det.

— Det ligger i ensemblets natur.

Neste år skal No Spaghetti Edition foregå i Norge, muligens i Stavanger og Oslo. Den forestående tredagersfestivalen starter den 2. september. Lasse Marhaug har allerede reist til Buenos Aires, der han skal delta på Decibel-festvial sammen med blant andre James Plotkin.

Musikere og artister under No Spaghetti Edition 2005:

Lasse Marhaug (No) – elektronikk, Jean Pallandre (Fra) -fonografi, Leonel Kaplan (Arg) – trompet , Ivar Grydeland (No) – guitar, banjo , Tonny Kluften (No) – kontrabass, Diego Chamy (Arg) – perkusjon, Ingar Zach (No) – perkusjon, Andrea Fernández (Arg) – dans , Lucio Capece (Arg) – bassklarinett, sopransax, mikser, Xavier Charles (Fra) – klarinett, vibrerende overflater , Sergio Merce (Arg) – tenorsax, selvlagd elektronikk, Gabriel Paiuk (Arg) – piano, Alan Courtis (Arg) – gitar, piano Luis Conde (Arg) – kortbølgemottaker, og Guillermo Mèndez (Arg) – gitar.

Interesserte kan lese mer på www.nospaghettiedition.com/.

Publisert:

Del: