Cirrus 2007

NMK og Cikada med CD-lansering

I morgon lanserer Ny Musikks Komponistgruppe CD-en ”Cirrus”, beståande av strykekvartettar av Cecilie Ore, Emil Bernhardt, David Bratlie og Eivind Buene, framført av Cikada strykekvartett. – Når man har et såpass lite ensemble som strykekvartetten å forholde seg til, får man kanskje et mer tydelig destillat av en komponists estetikk enn når han skriver for større ensemble, seier leiar i komponistgruppa, Petter Kragstad, til Ballade.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

Av Ida Habbestad

Prosjektet spring ut av eit årleg samarbeid med Cikada, fortel leiar for komponistgruppa, Petter Kragstad:

— Det har vært en årvis affære der medlemmene våre får spilt stykker eller skisser de har. Det er en gyllen sjanse til å få jobbe med Cikada som er mellom de fremste utøverne av samtidsmusikk vi har her i Norge, og særlig fint å få tilbakemeldinger på materialet fra et utøversynspunkt, fortel Kragstad.

Tydeleg destillat av komponistens estetikk

Sidan oppstarten i 1978, har komponistgruppa lansert to CD-ar. Den tredje er via til strykekvartett-formatet, som både er ambisiøst og spanande, meiner Kragstad.

”Tradisjonelt har den vært betraktet som en styrkeprøve for komponisten, der vedkommende forventes å rendyrke sin poetikk og å eksellere i klassiske kompositoriske dyder som tematisk utvikling, instrumentasjon og kontrapunkt. Samtidig har formatet avstedkommet noen av de mest grensesprengende eksperimentene i musikkhistorien, med Beethovens sene kvartetter i en nærmest mytologisk særstilling”, skriv han i ei pressemelding.

— Når man har et såpass lite ensemble som strykekvartetten å forholde seg til, får man kanskje et mer tydelig destillat av en komponists estetikk enn når han skriver for større ensemble, legg han til.

Statusrapport

Kva kan så Ny Musikks Komponistgruppe bidra med gjennom CD-en?

— På CD-en presenterer vi fire relativt tradisjonelle strykekvartetter, skrevet tradisjonelt med noter, utført av klassisk utdannede musikere. Det blir på en måte en statusrapport over hvor den tradisjonelle strykekvartetten er i dag; i og med at det er relativt nye verk, skrevet mellom 1998 og 2004, seier Kragstad.

Men det er vel neppe nokon fullstendig rapport – i og med at det berre er fire verk representerte?

— Nei, det er ikke ment å være et dekkende bilde, forklarer han. – Dette er et utsnitt, med fire i utgangspunktet vilkårlig valgte kvartetter. Når jeg hører på plata føler jeg likevel at de henger sammen på et vis. De som er representert på CD-en har til felles at de jobber innenfor en type postserialistisk tonespråk alle sammen.

På kva måte utspeglar det seg?

— Her har vi erfaringene fra Darmstadt-skolen og Zimmermann, Xenakis, kanskje Ferneyhough, og hos noen også bruk av open music, seier han.

”Dette viser seg ikke minst i frigjøringen av 2. fiolin, bratsj og cello, slik at vi her har å gjøre med fire helt likeverdige stemmer”, utdjupar han i pressemeldinga, der han òg påpeikar nokre skilnader mellom verka:

”På samme måte er det fire helt distinkte poetikker som presenteres. Opplevelsen av tid, av stofflighet, av narrativ (eller mange på sådant) i de forskjellige stykkene er vidt forskjellig og vitner om fire helt ulike tilnærminger til den samtidsmusikalske klangpaletten”, skriv Kragstad.

Gudmor

Tida er definitivt eit utgangspunkt for Emil Bernhardt, som i sin tresatsige ”String Quartet” gjennom kvar sats utforskar tida på ulike måtar. David Bratlies utgangspunkt har vore eit embryonisk prinsipp, der melodilinjer og rytmisk utvikling er bestemt av eit enkelt motiv. Eivind Buene har arbeidd med å kondensera ned større stykke for ensemble – til kompakte destilat, og plata sitt tittelverk, ”Cirrus” av Cecilie Ore fokuserer på balansen mellom kollektiv og individuell åtferd, ettersom Cirrus tyder hårlokk – og spelar på korleis mange individuelle hår er komme saman i ein knute.

Avslutningsvis; Cecilie Ore er kanskje ingen typisk representant for Ny Musikks Komponistgruppe – kvifor er hennar verk med på plata?

— Sett i forhold til de andre, er Cecilie en slags gudmor; hun og Asbjørn Schaathun har en slik rolle, i generasjonen – eller kanskje rettere en halv generasjon – eldre enn oss. Det er fint å ha med en representant derfra, og jeg tror både Eivind, David og Emil ser opp til henne, seier Kragstad.

Lanseringa finn stad 27. april kl. 19.00 i Atriet i Kongens gate. Same tid og stad inviterer Norsk Komponistforening til Cikada Maraton, der ensemblet framfører ikkje mindre enn 18 norske verk.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.