Musikkhøgskolen håper at en ny, sterk, internasjonal gruppe av lærere skal bidra til å trekke flere gitarstudenter til Majorstua.

Petter Richter (til v) og Otto Tolonoen lover variert gitarsamarbeid i NMHs nye gitargruppe, © Tellef Øgrim

– Det går i flamenco, jazz, tidlig og ny musikk.

Det sier Norges musikkhøgskoles (NMH) rektor Peter Tornquist om sitt inntrykk av det han kaller «en levende produksjon av talenter» i det internasjonale gitarmiljøet.

Nå håper han at fire nye ansettelser skal gjøre NMH til magnet for gitarister som planlegger høyere studier.

Tornquist forteller at en sammenligning med institusjoner ute, særlig i Norden og land som Storbritannia og Nederland, ligger bak satsingen.

Rektor ved Norges Musikkhøgskole (NMH), Peter Tornquist Foto: Linn Carin Dirdal

“Hot”?
Rektoren har gjort det til vane å spørre om gitaren fortsatt er «et hot instrument» når han er ute og reiser.

– Svaret jeg får er bekreftende. Det er et levende miljø rundt produksjon av talenter.

De fire lærerne som skal levere en ny bredde i undervisningen på høyt internasjonalt nivå er Otto Tolonen fra Finland, Eva Beneke fra Tyskland, Petter Richter fra Norge og Ricardo Gallén fra Spania. Både bakgrunn, område og stillingsbrøk varierer mellom de fire.

– Vi bygger et nytt fagmiljø med mer oppdatert profil, sier Tornquist, og legger til at han mener at ”den oppvoksende generasjon av gitarister er orientert bredere. De er mer altetende”.

– Vi posisjonerer oss i forhold til dette. Vi vil bygge et gitarmiljø som kan jobbe med både Grydeland og Lislevand, sier han, med henvisning til så forskjellige gitarprofiler som improvisasjonsmusikeren Ivar Grydeland og tidligmusiker Rolf Lislevand, begge fremtredende utøver på hvert sitt felt.

Petter Richter (til v) og Otto Tolonoen lover variert gitarsamarbeid i NMHs nye gitargruppe Foto: Tellef Øgrim

En liten revolusjon
– Det vi gjør kan vise seg å bli unikt i europeisk sammenheng, sier Petter Richter når Ballade treffer ham og Otto Tolonoen, begge medlemmer av den nye gitarlærer-gruppen.

De kaller det som skjer «en liten revolusjon», og mener at det er få høyere læresteder i Norden som kan framvise en tilsvarende gitarsatsing.

– Klassisk gitar er ikke prioritert av andre konservatorier. Jeg tror vi kan markere oss, i det minste i Skandinavia.

Les også: Solist eller ingenting?

Tanken om å markere seg handler selvsagt ikke minst om studenttall. I dag er det ti gitarstudenter ved NMH. Det er mye på fire lærere, selv om tre av dem er ansatt på 50 prosent og én på 20. NMHs ambisjon er at tallet skal opp i takt med oppgraderingen av høyskolens gitarseksjon.

Men ambisjonen handler også om å utvide horisonten for det klassiske gitarstudiet.

Elgitaren inn i varmen?
Når Ballade penser samtalen inn på den elektriske gitaren i samtidsmusikken, og nevner gitarister som Anders Førrisdal og nevnte Ivar Grydeland, slutter både Tolonen og Richter seg til tanken om at moderne elgitarister på kunstfeltet er naturlige samarbeidspartnere.

– Elgitaren bør avgjort bli en del av undervisningen ved denne avdelingen. Jeg blir noen ganger spurt om å spille elektrisk gitar i kammersammenhenger i Finland, og jeg har min egen elgitar, men det er samtidig en helt annen verden. Jeg tror det blir mer av det i fremtiden. Klassiskgitarstudenter bør ha erfaring med dette, sier Tolonen.

På Richter og Tolonens ønskeliste står dessuten mer, nyskrevet musikk for gitar.

Richter ser for seg at gitaravdelingen aktivt kontakter komponister for å inspirere til ny musikk for instrumentet.

– Gitaren har jo noen idiomatiske særpreg som det er nyttig å kjenne til. Mange vet ikke hvordan de skal skrive godt for instrumentet. Utfordring å vite hva som funker og ikke. Derfor er det for eksempel lurt om NMHs egne komponiststudenter blir tidlig kjent med instrumentet, sier han.

Publisert:

Del: