av:

Publisert:

Del:

INNLEGG: De digitale tjenestene må legge bedre til rette for nisjemusikken, skriver Klaus Ellerhusen Holm.

Beatport
Beatport

Red. anm: Denne teksten følger opp debatten om musikkselskapene som velger å være tilbakeholdne overfor strømmetjenestene. Debatten startet med Olav Opsviks innlegg “ECM og strømmetenestene“. Susanna K. Wallumrød har bidratt med et innlegg om hvorfor dagens forretningsmodell ikke fungerer for artister som henne.

Vi er i en brytningstid der gamle og velkjente ordninger er på vei ut, og stadig nye løsninger er på vei inn. Det er ikke alltid like lett å se hvilken vei som er den rette å gå. Det finnes få løsninger som fungerer godt nok for nisjeselskapene. Selv ikke ECM, et etablert selskap med en stor katalog, ønsker å være en del av strømmetjenestene, og på mange måter kan jeg forstå deres valg.

Det må finnes nye måter å gjøre avtalene for nisjeselskap og musikere mer attraktive, slik at denne musikken ikke forsvinner fra strømmetilbudet.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

”De som ikke tilgjengeliggjør musikken sin for strømmetjenestene, nedprioriterer det store flertallet av musikkbransjens kunder”, skriver salgssjef i EMI, Aslak Klever. Her er det viktig å skille mellom det store flertallet. og de som er interessert i nisjemusikk.

Klever viser også til statistikk: ”Platebransjen totalt har gått fra å ha 11% av salgsinntektene sine fra strømmetjenester i 2010, til 42% i 2012.” Det er mulig at EMI får 42% av inntektene sine fra strømming, men det er irrelevant i denne sammenhengen. Denne debatten har dreid seg om nisjemusikk, og den er milevis unna sånne andeler.

Handler om kvalitet
Hvis målet er å tjene penger på salg av musikk eller å få dekket inn utgifter til musikkproduksjon, virker det mer hensiktsmessig å satse på filer av høy kvalitet. Det kan hjelpe å få videreformidlet brukerne av strømmetjenestene over til nettbaserte nisjebutikker. En løsning kan være å legge ut ett eller to spor av et album til strømming. Da vil man fremdeles ha mulighet til å høre på, men det oppfordrer i større grad til å kjøpe musikken i høykvalitetsformat som for eksempel flac.

Jeg tror i likhet med Erik Hillestad at ”mennesker med hjerte for musikk har sans for verdien av den og vilje til å betale for den. Det handler jo om lydkvalitet også, mp3 låter dårlig og strømmingslyd låter enda verre.

Les også: Det finnes et stort hurra i musikken i dag

Nødvendig med spesialisering
Det finnes for få gode alternativer til butikker som iTunes og Amazon. (Jeg er kjenner godt til bandcamp, bare så det er sagt.) Det trengs løsninger der nisjemusikk ikke drukner i mengder av annen urelatert musikk, der man enkelt og oversiktlig kan navigere mellom ulike artister. Tord Gustavsen nevner Gube Music som et sjeldent unntak fra regelen når det gjelder musikkbutikker. Der får man kjøpt nisjemusikk i god kvalitet til omtrent samme pris som på iTunes.

Jeg tror det er nødvendig å dra spesialiseringen enda lenger. Nettsted som Metamkine og Beatport, for eksempel, har alltid konsentrert seg om kun én sjanger, og lykkes fullt ut med dette.

Må ha løsninger folk vil ha
Jeg ville nok vært litt mindre komfortabel på strømmetjenestenes vegne, om jeg var Aslak Klever. Selv om de når ut til mange og er et flott verktøy, så er de ikke uunnværlige. I praksis tror jeg dessverre at strømming ikke bidrar til å selge. Det er heller ikke umulig å se for seg en situasjon der flertallet av nisjeselskapene trekker seg ut fra Spotify og WiMP, noe som vil gjøre tjenestene mindre attraktive.

Jeg er i alle fall enig med Klever i én ting, man må kunne tilby løsninger som folk vil ha. Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av 96khz/24 bit lydfiler, og at musikkinteresserte blir mer oppatt av lydkvalitet. Problemet med å tilby strømming i dette formatet er at det kostbart å drive, og stille store krav til båndbredden. Men kanskje om noen år?

Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Kunstnerdrevne butikker
Forhåpentligvis dukker det opp flere kunstnerdrevne nettbutikker framover, initiativ som kunstnere (musikere, forfattere, filmskapere, etc.) står bak.

Tiden er inne for å få på plass løsninger som er skreddersydd for de som skaper innholdet, ikke for de som formidler det.

Klaus Ellerhusen Holm er musiker og komponist. Han driver nettlabelen subradar music, og er initiativtaker til det kommende nettstedet subradar.no.