Folkemusikkillustrasjon (Foto: Norsk folkemusikk- og Danselag)

NFD: Vekslepenger til folkemusikk og folkedans – om departementets langtidsplan for sektoren

Norsk Folkemusikk- og Danselag synes at forslaget til kulturbudsjett for 2004 er skuffende lesning, til tross for at Kultur- og Kirkedepartementet selv trakk frem nettopp folkemusikken og folkedansen som et av vekstområdene. – Det er trist at Valgerd Svarstad Haugland kun finner en skarve million som bidrag til sektoren, samtidig som det legges opp til å kutte 40 millioner kroner i voksenopplæringsmidlene, mener Jan Lothe Eriksen. – Med takten det nå legges opp til fra departementets side, vil målsettingene aldri nås, og vi vil aldri komme opp på et nivå som tar sektoren på alvor, konkluderer han.

Kalender

Av Jan Lothe Eriksen, daglig leder, Norsk Folkemusikk- og Danselag

Siden 1998 har folkemusikkorganisasjonene og Rådet for folkemusikk og folkedans – på initiativ fra Norsk Folkemusikk- og Danselag – sammen arbeidet med å utvikle strategi for at fellesskapet (ved Staten) i større grad skal bidra til å ta ansvar for norsk folkemusikk og folkedans. Dette arbeidet resulterte bl.a. i Kulturrådets utredning om folkemusikk og folkedans (Arnestad 2001). Denne utredningen bidro videre i stor grad til de klare signalene som i den siste tiden er kommet fra Kulturdepartementet om nødvendigheten av at staten i større grad må at ansvar for denne sektoren.

I Kulturmeldingen slås det fast at «Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen. Det er ei viktig oppgåve å syta for at denne kulturressursen er tevlefør i eit moderne, profesjonelt kulturliv. Folkemusikken har dei siste tiåra fått fleire utøvarar på høgt nivå, fleire arenaer og større publikum, og det skjer nytenking når det gjeld formidlings- og samversformer. Det er behov for meir samla innsats for å styrkja grunnlaget for produksjon og formidling. Interessa for og rekrutteringa innanfor folkedansen har derimot gått tilbake, og dette stiller folkedansmiljøa overfor særskilde utfordringar.»

Og i Kulturdepartementets generelle innledningen til forslaget til statsbudsjett for 2004 som er lagt frem i dag slås det fast som hovedmål for kulturpolitikken at denne skal fremme bevaring og formidling av kulturarven, i tillegg til kunstnerisk fornyelse og kvalitet og kulturelt mangfold, nasjonalt og internasjonalt.

På denne bakgrunn er forslaget til kulturbudsjett for 2004 skuffende lesning. I et kulturbudsjett der det legges inn en økning på i alt 233 mill. friske kroner, er det trist at Valgerd Svarstad Haugland kun finner 1 skarve million som bidrag til «meir samla innsats for å styrkja grunnlaget for produksjon og formidling innen folkemusikk og folkedans» – samtidig som det legges opp til å kutte 40 mill. kroner i voksenopplæringsmidlene

Den norske Folkemusikkscena og Fjordapuls har til nå vært prosjektfinansiert fra ulike kilder, og det er gledelig at det er funnet plass til disse tiltakene på fast plass i statsbudsjettet. Men når Folkemusikkscena skal dele 800.000 kroner med det svært så vellykkede prosjektet Fjordapuls, sier det seg selv at det videre arbeidet med oppbygging av nettverk av scener blir en stor utfordring, og dette innebærer i realiteten ingen egentlig utbygging av tiltaket.

Sogn og Fjordane Teater sitt samarbeid med Førde Folkemusikkfestival om sceneoppsetninger basert på folkemusikk og folkedans har vært et viktig innlegg i debatten om behov for satsing på profesjonelle produksjonsmiljø på høyt kunstnerisk nivå. Og det er gledelig at Kulturdepartementet nå ønsker å bruke 200.000 kroner på dette regionale initiativet. Men samtidig velger departementet å se helt bort i fra anbefalingen fra et samlet folkemusikkmiljø om behovet for en oppbygging av et nasjonalt produksjonsmiljø for denne sektoren.

Forslaget fra departementet om en økning på 3 mill. kroner til Innkjøpsordningen for nye norske fonogram er skritt i riktig retning, som også vil komme produksjonen av norske folkemusikkplater til gode. Men når departementet legger vekt på at dette utgjør en økning på 46%, forteller det også noe om det tidligere nivået på denne ordningen.

Om å ta en sektor på alvor

I 2002 overleverte et samlet folkemusikk- og folkedansmiljø (Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Rådet for folkemusikk og folkedans) et forslag til plan for utvikling av hele sektoren til Kulturministeren. Dette planarbeidet ble gjort med basis i Kulturrådets utredning om folkemusikk og folkedans, og hadde som mål at en over 5 år skulle utvide budsjettrammene for div. tiltak fra 1,75 mill. kroner til 33 mill. kroner. Med takten det nå legges opp til fra departementets side vil målsettingen om å kunna «verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen – på et forsvarlig nivå i eit moderne, profesjonelt kulturliv» – aldri nås, og vi vil aldri komme opp på et nivå som tar sektoren på alvor som kunstneriske uttrykk på lik linje med andre kunstneriske uttrykk i samfunnet.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.