Dugnadsfasen er over. Det gjorde det naturlig for Curran å gå, mener operadirektør Remlov.

© operaen.no

— Jeg følte jeg hadde fått til det jeg ville, nemlig å få et nytt, stort operahus med internasjonal profil opp og stå. “Mission accomplished”, uttalte Paul Curran til VG etter at det ble kjent at han trekker seg fra stillingen som operasjef.

— Hva er det Curran har fått til på fire år, som han trodde ville ta seks?

— Slik jeg oppfatter det, mener Paul først og fremst at Nasjonaloperaen nå er kommet til et punkt der det som kanskje kan kalles dugnadsfasen er over. Nå skal det mer handle om drift, og det gir et naturlig veiskille for en som også vil forfølge en personlig karriere, sier operadirektør Tom Remlov.

Les også: Overraskende unnskyldning fra Curran

Sceneteknikken er “langt fra funksjonell”
Flere stiller seg tvilende til om Curran virkelig leverte avskjedssøknad allerede 20. desember.

— Det kan jeg kategorisk bekrefte, og det kan jo også styreleder Ellen Horn, nestleder Michael Christiansen og stedfortredende operasjef Anne Gjevang stadfeste, etter som det var vi fire som fra da av førte samtalen om saken med Paul. Vi var voksne mennesker som ble bedt om å behandle en sak fortrolig, og da gjorde vi det.

— Knut Olav Åmås i Aftenposten mener det må mer til enn Currans avgang for å få operaen på rett kjøl. Hva er din kommentar til det? Vil du vurdere strukturendringer for å gi Currans etterkommer andre arbeidsforhold og muligheter?

— Dette har Åmås aldeles rett i, men det handler ikke nå om strukturendringer. Vårt helt nødvendige forbedringsarbeid, som har foregått siden jeg tok over i august 2008, har konsentrert seg om tre presserende oppgaver, sier Remlov, og forklarer:

— Punkt én er ferdigstilling av huset, og da i særdeleshet sceneteknikken, som ennå er langt fra funksjonell og heller ikke sikker nok. I tillegg kommer en modernisering av hele planleggings- og produksjonsvirksomheten – vi er en svær organisasjon under nærmest total omstilling. Det tredje punktet er en endelig avstemming mellom de mange forventninger til aktiviteten i dette vidunderlige huset og vår eiers krav om en sunn økonomi med en høy egendekningsprosent.

— Misvisende tall

Åmås mener også at operaen har drevet med for mye kommersiell utleie, og for lite opera.

— “Ingen nasjonalopera i Europa har visstnok så få forestillinger på sin hovedscene”, skriver han. Din kommentar til det?

— I 2010 hadde vi 8 – åtte – kommersielle arrangementer på Hovedscenen, så da sier det seg vel selv at denne virksomheten vanskelig kan være en årsak til et lavere forestillingsantall enn ønsket. Dessverre er nok talloppstillingene over vår aktivitet som har versert den siste tiden temmelig misvisende. For det første utelater de konsekvent forestillingstallet for balletten, og etter som vi har som styrevedtatt strategi allerede fra 2006 at opera og ballett skal være likestilte kunstarter, vil vi naturlig nok ha et lavere relativt antall operaforestillinger enn andre operahus. Institusjonen heter tross alt Den Norske Opera & Ballett, påpeker Remlov.

Tallet er for lavt
Operadirektøren sier det er bevisst politikk fra operaens side å styrke konsertvirksomheten, ikke minst for å øke profileringen av Operaorkestret, men også for å kunne ha flere resitaler med egne og gjestende sang-stjerner.

— I tillegg ønsker vi å utnytte kapasitet vi ikke behøver til vår kjernevirksomhet til å slippe andre ytringsformer til, og det forventes også av oss. Men – til tross for at det samlede forestillingsantallet på Hovedscenen har økt med 30% i forhold til den gamle operaen på Youngstorget, er det likevel riktig at tallet er for lavt. Gjennom de neste par årene, etter hvert som vi får vårt hus i orden, vil det øke merkbart.

Den vanligste kombinasjonen
Stillingen som operasjef er nå utlyst.

— Curran er både operasjef og regissør – ser dere etter en erstatter som kan ha en lignende dobbeltrolle?

— Nei, det gjør vi ikke. Men det kan godt tenkes det blir resultatet – det er jo tross alt den vanligste kombinasjonen, både i teater- og operaverdenen.

Publisert:

Del: