Kulturrådet har bevilget 500.000 kroner til en nasjonal norsk jazzscene. Pengene skal fordeles mellom de to nogså ulike utestedene Blå og Smuget i Oslo og målet med dette er å bidra til en kontinuerlig presentasjon av norsk og internasjonal jazz. Blå vil være arenaen for avantgardistiske og experimentelle prosjekter myntet på et yngre publikum, mens Smuget skal ta seg av de større og kjente artistene. Dette har avstedkommet noe debatt innen jazzmiljøet og ballade fikk i denne sammenheng muligheten til å få daglig leder i Norsk Jazzforum, Tore Flesjø, til å fortelle om bevilgninger, jazzklubber og muligheter for jazzformidling til et bredere publikum.

Blå (foto: Simen Berg)

Bevilgningen fra Kulturrådet har vært etterlengtet, og det har også knyttet seg stor interesse til hvem som skulle få bevilgningene. For mange kom det som en overraskelse at for eksempel den renommerte jazzklubben Herr Nilsen i Oslo ikke ble tilgodesett i denne sammenheng, Aftenposten kunne igår melde at særlig valget av Smuget som en av scenene førte til bestyrtelse blant annet hos Espen Nilsen, daglig leder av Herr Nilsen og blant jazzmusikere. Tore Flesjø i Norsk Jazzforum, avviser at dette er noe problem – På meg virker det som om journalisten i Aftenposten som brakte det opp prøver å vekke til live en debatt som er død for lengst. Vi har faktisk jobbet med opprettelsen av en nasjonal jazzscene i fire år nå og vi har alltid hatt god dialog med Espen Nilsen. I samarbeid med de berørte parter har vi kommet frem til at den løsningen som vi har nå, er den beste, forklarer han. – Vi har faktisk fattet enstemmmige vedtak på dette her, og Nilsen har også vært en aktiv debattant. Dette her er ting vi er enige i, jazznorge står bak denne beslutningen, i motsetning til slik Aftenposten forsøkte å fremstille det igår, sier Flesjø.

Ellers fokuserer Felsjø på den positive siden av Kulturrådets bevilgning – Dette er faktisk en sensasjonell sak, og ikke minst er dette også et signal til de bevilgende myndigheter om at vi bør bli tilgodesett i budsjette for 2004, hvor vi håper på å få fem millioner kroner. Med andre ord vil denne bevilgningen i hovedsak ha en initierende virkning, og vi håper vi kan komme igang alleredefra nyttår, sier han begeistret.

Veien til en nasjonal jazzscene har vært og er fremdeles lang. Det har blitt utredet tre alternativer: Å fordele bevilgningene på alle jazzscenene i Oslo, å bygge opp et helt nytt sted eller å bygge videre på enkelte eksisterende steder. – Vi kom frem til at det siste alternativet er det beste. Smuget ble valgt på bakgrunn av dets profesjonalitet, dets infrastruktur og dets kapasitet, sier Flesjø. – Jeg er klar over at stedet ikke er kjent som jazzsted i samme forstand som for eksempel Herr Nilsen, men Smuget har også en lang tradisjon for jazz. I tillegg er det viktig å huske på formidlingsaspektet, vi forsøker å nå et bredere publikum, og der kan en satsning på Smuget vise seg meget fordelaktig. Blå representerer det innovative og experimentelle, og det er fint at de fikk bevilgningen, da det muliggjør at de kan sikre den jazzprofilen de har opparbeidet. Ellers må jeg i denne sammenheng nevne at jeg er sikker på at de andre jazzklubbene i Oslo også vil profitere på dette, jazz vil komme i fokus på enhelt annen måte, og dette vil være bra for alle parter, publikummere, artister og klubbene, mener Flesjø. – Dessuten har støtten til Herr Nilsen blitt fordoblet, disse tingene må ikke settes opp mot hverandre, poengterer han.

I løpet av 2003 vil Blå og Smuget starte arbeidet med å koordinere driften, og Norsk jazzforum vil utvikle egne styringsorganer for en nasjonal scene. – De to klubbene vil stå for bookingen innenfor et koordinert system, det skal blant annet settes opp et styre som skal hjelpe til med å finne riktig fokus for å sikre optimal formidling, avslutter en fornøyd Flesjø.

Publisert:

Del: