Jester Records holder på å bli ett av Norges mest spennende plateselskaper. Med sitt eget band Ulver som melkeku, utforsker Jesters grunnlegger Kristoffer Rygg skjæringspunktet mellom rock og kunstmusikk. Nå skal han utgi Kåre Joao Pedersens fra Kåre & The Cavemens debutalbum.

Ulver

Det har lenge vært tydelig for dem som har villet se at den (om ikke ufortjent) så demoniserte black metal-bølgen har vært en fornyende kraft for norsk rock, på samme måte som punken var det for generasjonen før. Mange av de svartkledde langhåringene som skulte stygt mot nærmeste kirke har vokst opp til å bli ambisiøse musikere.

En av de definitivt mest ambisiøse skikkelsene dette miljøet har fostret er Kristoffer Rygg, alias Garm, alias Trickster G – eller Storeulv. Da hans band Ulver røk uklare med sitt amerikanske selskap Century Media, kjøpte Rygg mastertapene av dem og startet sitt eget Jester Records. Første utgivelse ble Ulvers plate “Themes from Willam Blake’s the Marriage of Heaven and Hell”, et dobbeltalbum som med selvsikker mine tråkket over grenser mellom rock, elektronika – og kanskje til og med samtidsmusikk.

“Pulling Rabbits since 1998”. Under dette slagordet har Jester så langt gitt ut nitten CD’er. Spennvidden er formidabel. Artistene er gjerne umulige å båssette og opererer oftest mellom grensene for rock, jazz og kunstmusikk. Likevel løper det røde tråder gjennom selskapets produksjon. Det er nemlig viktig for Rygg å bare gi ut plater han liker selv.

— Det burde være en soleklar forutsetning, mener jeg, sier Rygg. Som ikke mener det dermed kan bli problematisk å ivareta bredden.

— Sjangerpurisme er noe av det kjedeligste jeg vet om. Jeg liker mye forskjellig, men vet veldig godt hva jeg liker når jeg hører det, mener Rygg.

Sjangergrenser er kanskje i ferd med å bli passé i noe fall?

— Ja, men jeg tror sjangertenkning fremdeles henger igjen når det gjelder attitude. Spesielt når det gjelder rockemusikere, som ofte har et utrolig antsrengt forholdt til elektroniske utøvere – og omvendt. Det er ingen som er så dølle som house-lurvepakket på Skansen og HeadOn, fnyser Rygg.

I Jesters stall står det kabaret-dekadente Bogus Blimp, det dekonstruerte heavy metal-bandet Single Unit og Jaga Jazzist-sideprosjektet Rotoscope. Kåre Joao Pedersen fra ikke ukjente Kåre & The Cavemen er i gang med sin solodebut for Jester. Men neste utgivelse blir sannsynligvis en samleplate med smakebiter fra Jesters godtepose.

Blant de kontraktfestede artistene er også det det tidligere Holy Toy-medlemmet Lars Pedersens band When. Jester har gitt ut hans album “Psychedelic Wunderbaum” og “The Lobster Boys”, og også satt sammen en dobbel samleplate som spenner over hele Whens karriere. Akkurat When er interessant i Jester Records-sammenheng fordi Pedersens musikk var inspirasjon for Kristoffer Rygg da han selv var musiserende tenåring. Whens konseptplate om Svartedauen var nemlig en kult-hit i black metal-miljøet.

— Det er en veldig spesiell følelse for meg å gi ut platene til Lars ti år senere, sier Rygg, som også har forsøkt å kontraktfeste andre ungdomshelter til sitt selskap. Men å kapre artister for å tjene penger, det frister ikke særlig.

— Jeg er i en posisjon hvor jeg sikkert kunne ha overtalt black metal-band fra min ungdomstid til å signe med meg og tjent masse penger på dem. Men det hadde vært helt fruktløst. Da hadde jeg følt at jeg hadde mistet all integritet. Jeg får sitere William Blake: “Where there exists any view of money, art can not be carried on”. Jeg tror lidenskapen må være grunnleggende. Hvis økonomien styrer instinktene dine, blir det bare uærlighet og faenskap. Det får bli en hyggelig overraskelse hvis jeg klarer å selge plater, insisterer Rygg, vel vitende om at “jeg gjør det for min egen del men det er kult hvis andre liker det” er en av rockens eldste klisjéer. Men talemåter blir gjerne klisjéer nettopp fordi de fanger noe vesentlig. Dessuten er Rygg en idealist med et visst matvett også…

— Jeg hadde muligens tenkt annerldes hvis jeg ikke hadde hatt mitt eget band som faktisk gjør det ganske bra, og som gir meg muligheten til å gi ut disse smale tingene. Hadde jeg ikke hatt Ulver, hadde prioriteringene mine kanskje vært annerledes, sier Rygg.

En av disse prioriteringene er å ha det moro.

— Jeg har ofte blitt sammenlignet med Rune Grammofon og Smalltown Supersound, som gir ut mye musikk jeg har veldig sansen for. Men som blir veldig seriøs. Jeg tror det er større gøy-faktor over Jester Records: Det er litt mer rockesjargong over oss, men det er ikke ringere kvalitet av den grunn Alle mine artister er sinnsvakt talentfulle. Vi kan det her med å leke, mener Rygg.

I øyeblikket er plateselskapet Jester, som egentlig betyr “narr”, egentlig mer som en sjonglør på en etthjulssykkel, som får hjulene til å gå rundt og holde balansen samtidig som han strekker seg oppover etter ballene han har i lufta. Norske musikkelskere bør håpe at narren ikke snubler.

For mer informasjon
www.jester-records.com

Publisert:

Del: