Ballade, Norsk Musikkinformasjons nettavis, har eksistert i to år i disse dager. Det har vært en spennende tid for oss som har jobbet med dette nettstedet – og samtidig en svært spennende tid for norsk musikk og aktørene i den. Ballades oppgave har vært å fange opp noe av det mangfoldet som norsk musikk består av om dagen – og det er ekstra inspirerende å kunne gjøre det i en tid der grensene mellom genrene viskes ut, samtidig som oppmerksomheten rundt norsk musikk er større enn noen gang.

Maja Ratkje, 2002

Av Arvid Skancke-Knutsen, redaktør for Ballade

Også i bransjedelen av musikklivet synes det å foregå en lignende oppløsningsprosess, som selvsagt åpner opp for nye muligheter, utfordringer og horisonter. Det har vært skrevet mye om krisen i platebransjen, og mye skyld har blitt lagt på dørmatten til nettopp Internett. Men akkurat slik supergruppenes og superstjernenes tid synes å være forbi, synes også ideen om super-selskapene å være moden for skraphaugen. Det er i hvert fall fristende å spå at fremtiden tilhører mindre, fleksible enheter som klarer å fange en flik av tidsånden, og holde fast ved en personlig visjon. Og slike selskaper har vi i dag mange av her hjemme, innenfor et vidt spekter av stilarter og uttrykksformer.

Undertegnede er så heldig at jeg får nye, norske plater inn døren hver eneste dag. Det gir grobunn for et mylder av inntrykk – som igjen avføder i hvert fall noen av de artiklene og oppslagene som fra dag til dag utgjør Ballade. Det er selvsagt – og heldigvis – en umulig oppgave å fange inn alt som skjer i norsk musikkliv i 2002, men ganske ofte griper man seg i å ønske at døgnet hadde flere timer. Vi har i løpet av våre første to år publisert mer enn toogethalvt tusen artikler om norsk musikkliv, og har aldri en gang vært i nærheten av å gi et komplett bilde av all den musikkken som fortjener å bli trukkket frem.

I det disse linjene skrives, hører jeg på en lyttekopi av Maja Ratkjes kommende soloplate på Rune Gramofon – et av disse små, fleksible selskapene som gjør en fantastisk jobb med å fange inn en del av det vi med stor sikkerhet kan kalle den største gullalderen norsk musikkliv har sett. Albumet har tittelen “Voice”, og kommer en gang i oktober. Det er hyper-kreativt, kompromissløst og kaotisk, og viser at Ratkje – som enda ikke har fylt tredve år – kanskje er den mest komplette cross over-artisten vi har om dagen; en fantastisk fabulerende furie som ubesværet raser mellom musikalske genre, og finner sin helt egne vei i det store landskapet rundt samtidsmusikk, støyende avant garde-rock og improvisert musikk. “Voice” er kort sagt en aldeles strålende opplevelse, og en plate jeg unner alle Ballade-lesere å få høre.

Og denne platen er – tross sin ekstreme kvalitet, og alle sine ekstreme kvaliteter – strengt bare ett fremadskutt lyn i et tett befolket landskap av originale, bunnsolide og seriøse produkter signert norske opphavsmenn og -kvinner. Undertegnedes store favoritt den siste uken er ellers “Veggie” med den norsk-engelske gruppen Food – nok en kvalitetsutgivelse i regi av Rune Kristoffersens lille label, som på forbilledlig og overraskende vis blander elementer av folkemusikk, elektronika og jazz . Og til denne kunne jeg straks lagt til Agnes Buen Garnås´ respektfulle og samtidig radikalt nakne lesning av Landstad på hennes “Han rider den mørke natt” (VIA), Sinikka Langelands “Runoja” (Heilo) og Hilde Torgersens flotte fremføring av John Cage-sanger i samspill med Cikada Duo og SISU.

Og selvsagt skal vi heller ikke glemme de tre genrene som kanskje mer enn noen andre har vært med på å sette Norge på det internasjonale musikkkartet i det siste: Jazz, metal og elektronika. Gledelig nok er det klare tegn på at disse undergrunnsscenene, som ofte har fått mer oppmerksomhet utenfor Norges grenser enn her hjemme, nå også for alvor er i ferd med å bli omfavnet av norske platekjøpere. De tre høyeste norske listeplasseringene på VG-lista de siste tre ukene er ganske fantastisk lesning: Vi snakker Blå-musikerne Jaga Jazzist (rett inn på 3. plass for to uker siden), black metal-veteranene Satyricon (ditto inn på 4. plass forrige tirsdag) og elektronikabandet Ugress (debuterte 2. plass på albumlisten i dag). Vi snakker rett og slett norsk musikkhistorie – og jeg våger en spådom om at folkemusikk-debutantene i Gåte vil forsette den “smale” hjemlige musikkens seiersrekke på VG-lista alt i neste uke.

Det er alt sammen uhyre gledelig, og understreker forhåpentlig også sannheten i det mottoet vi i Ballade valgte oss en sen nattestime rett før vi skulle entre cyber-rommet 1. september 2000: “Når du liker musikk, liker du masse musikk”.

Masse musikk – det er hva du får når du i slutten av september kan gå inn på Phonofiles nye nettilbud Musikkonline.no, når du surfer innom den utmerkede norske elektronika-samlesiden +47, eller begynner å klikke deg inn på de mange tusen lenkene til norsk musikliv som Norsk Musikkinformasjon har samlet. I tiden fremover vil det skje svært så spennende eksportfremstøt innen både jazz- og elektronika-genrene, for ikke å snakke om det store kunstmusikk-fokuset MAGMA 2002 i Berlin i november. Samtidig som Ultima Festivalen står like rundt hjørnet, har Music Export Norway og by:Larm alt begynt arbeidet med neste års bransjetreff og messedeltagelser. Og i oktober lanserer vi i Norsk Musikkinformasjon oss i ny drakt, med særlig tanke på å nå ut til brukere også utenfor landets grenser – for også disse grensene er i ferd med å viskes bort, ikke minst takket være det til tider nokså kontroversielle Internettet.

Det er sånne ting som rett og slett gjør det moro å gå på jobben – samme hvor nødig jeg egentlig innrømmer akkurat dét.

Publisert:

Del: