Crowdfunding har lenge vært en snakkis få i Norge benytter, mens i Spania har rundt 7500 arbeidsplasser blitt skapt gjennom folkefinansiering. Hva får noen til å be om penger? Og hvordan får de nok penger inn?

Illustrasjonsfoto: Flickr.com KaVass CC.

Denne uken slapp elektro-popartisten Aldema debutalbumet «Dark Dew». Albumet er gitt ut av Desibel records, produsentens nyoppstartede for anledningen, og finansiert av fansen gjennom crowdfunding. Finansieringsmodellen har fått noe omtale, men er ennå relativt sjelden i bruk i Norge.

Les også: Ser til Europa

I fjor ba Aldema fansen om 4000 euro. Hun fikk 4124 euro, fordelt på 118 givere. Summen gjorde at et ferdiginnspilt album kunne sluttføres og utgis.

– Jeg ble tipset om crowdfunding da jeg gikk på administrasjon og ledelse på Norges musikkhøgskole. Jeg syntes det lød mystisk og skremmende, men leste meg opp, og fant ut at det finnes en norsk side, forteller Natalie Aldema, som er artistens fulle navn.

Les også: Begrenset effekt

Nettverksstøtte
Hun var på foredrag med Christer Falck under fjorårets by:Larm, og dro tak i ham etterpå for å be om råd. Og det fikk hun. Drahjelp kom også i form av at Falck skrøt av henne til lokalpresse, og spredte ordet i sitt nettverk.

Les også: Direktestøtte fra fansen

– Hadde du klart deg uten støtten fra Falck?

– Godt spørsmål… Jeg tror det. De fleste som ga var familie, nære venner og venners venner, pluss noen nye fans. Men jeg hadde nok ikke fått den samme publisiteten, og kanskje ikke venners venner hadde gitt så mye. Han gjorde saken mer spiselig for medieomtale og var en motivasjonsfaktor.

Aldema Foto: Aldema.no

Aldema Foto: Aldema.no

Man må jobbe
For det satt langt inne å be fansen om å støtte prosjektet økonomisk. Aldema måtte overbevise seg selv om at hun kunne stå i det, også dersom ingen gav respons.

– Det er lett å si, nå som man har klart det, at det var lett. Men jeg kom i en slags kampanjemodus der jeg bare skulle få dette i havn. Jeg sendte melding til flest mulig av Facebook-vennene mine, og forsto at jeg også måtte ha konserter. Man må ha en grunn til å mase i sosiale medier.

Konsertene var på Mono, Kulturhuset i Oslo og i Drammen, hvor hun er fra. Kampanjen trengte en promovideo, både for synlighet og for å presentere prosjektet. Denne ble filmet bl.a. på Kulturhuset, i Oslo.

– Man kan ikke ligge på latsiden. Eller, hvis man heter Raga Rockers så kan man nok det. Men hvis man heter Aldema så må man jobbe. Man må ringe og ha personlig kontakt med journalister, og prøve å være kreativ. Kampanjen fikk meg også til å opprette Twitter- og Instagramkonto.

– Det var det jeg lærte på administrasjon og ledelse. En får ikke solgt seg selv om en ikke tør å vise seg frem. Det normale er å søke Fond for utøvende kunstnere, men de aller fleste får jo avslag. Dét er ikke noen grunn til å legge inn årene!

– Var studiet avgjørende for at du valgte denne løsningen?

– Ja, det vil jeg nesten si at det var. Vi tok en del kurs utenfor studiet også, om innovasjon, nytenking og kreativitet. Jeg fikk styrket min integritet av dette.

Ikke et mattestykke
Kampanjen gikk i 90 dager. Både i forkant og underveis opplevde Aldema prosessen som nervepirrende, men også som en modningsprosess og øvelse i å be om økonomisk hjelp. Hun kaller det sunt.

– Jeg var veldig glad etterpå. Men jeg hadde også et ferdig produkt. Det jeg søkte penger til var mastring og opptrykk av vinyl. Miksingen var klar. Og dette skal jeg kanskje ikke si; men jeg hadde tatt opp lån om dette ikke hadde gått, for å få disse siste brikkene på plass.

– Vil du gjøre det igjen?

– Ja. Jeg tror det er litt lurt. Særlig når du får slik direktekontakt med fansen. Det jeg tenkte på når det gikk litt trått tidligere: Vi har ikke noe promo. Vi har potensielle lyttere, men hvordan kan man nå dem når man er helt uetablert? Crowdfunding ble løsningen med litt folkelig dugnadsånd.

– Vi brukte litt penger på å promotere kampanjen på Facebook, selv om jeg ikke vet om det var vel anvendte penger. Mattestykket har vel heller ikke gått opp for hele den ideen her. Det har bare vært gutsing. Jeg hoppet ut i det med begge bena, og det er det man må gjøre.

I en eventuell neste runde håper Aldema at hun kan få inn større summer, ettersom hun da vil være mer etablert.

Lars C. Bjørknes Foto: Privat
Lars C. Bjørknes Foto: Privat

Tilfeldig inn 100 000
Bergensbandet Major Parkinson gjorde crowdfunding i 2013, i forbindelse med deres tredje utgivelse «Twilight Cinema». Bandet fikk inn 13 000 euro, som da tilsvarte 100 000 kroner. I dag ville det vært 125 000 kroner.

At de valgte crowdfunding for å finansiere plata var tilfeldig.

– Vi var midt i innspillingen av tredjeplata da vi oppdaget at noen av tilskuddene vi hadde håpet på ikke kom inn. Plutselig manglet vi penger. Crowdfunding var ikke et tema for oss før det, men jeg hadde plukket opp et eller annet sted at det var noe som gikk an å gjøre, sier Lars Christian Bjørknes i Major Parkinson

Som forhåndssalg
Den gang jobbet få norske aktører med dette, og bandet valgte den internasjonale tjenesten Indiegogo. De hadde ingen medhjelpere underveis.

– Hvordan gjorde dere praktisk crowdfundingen?

– Når du har fått pengene inn har du i praksis lovet en hel mengde ting.

– Vi spilte inn en video og kokte sammen en tekst som forklarte prosjektet og utgiftene våre. Så lagde vi ei lang liste med merch som folk kunne bestille for å støtte oss. Det blir på en måte som forhåndssalg. Vi analyserte ikke terrenget så mye, og kastet oss bare ut i det. Men vi undervurderte nok innsatsen i etterkant.

– Når du har fått pengene inn har du i praksis lovet en hel mengde ting. Det ble en vanvittig postleggingsinnsats, det å få sendt ut alt. Det var vi ikke helt forberedt på. Det gikk fint, men var masse jobb.

En annen ting bandet ikke hadde tenkt på var skatt og moms på pengene som kom inn.

– Alle pengene regnes som forhåndssalg, og blir skattepliktig inntekt. Og innlandssalget blir momspliktig om en er mva-pliktige, slik vi er. Det var en mengde slike småting vi ikke tenkte på da vi satte i gang. Men man lærer jo av det, at man skal tenke seg litt om på hva en lover, og på det kjedelige regnskapsmessige.

Essensielt med marked
Mange crowdfundingstjenester gir brukerne to alternativer for prosjektene. Enten at alle tilskudd blir tilbakebetalt til giverne om målet ikke nås, eller at alle innbetalte midler går til prosjektet uavhengig av om man oppnår målet eller ikke. Major Parkinson valgte sistnevnte, for å være sikker på å få inn midler, og nådde målet mot slutten av den tilmålte prosjekttida.

– Hvor viktig var det at dere allerede hadde en fanbase?

– Jeg tror det er ganske essensielt. Alternativt må man ha et visst navn der ute, eller et produkt som er så spennende at folk blir fra seg når de ser beskrivelsen. Det er vanskelig med musikk.

– For vår del var vi avhengig av det utenlandske markedet. Men det vil nok være artister i Norge som kan klare seg uten å bevege seg utenfor landegrensene. Det burde ikke være noe i veien for at Norge er et stort nok marked.

Ikke overdrive
Deres opplevelse har ellers vært at folk og fans har lyst til å bidra, og at deres fans har fått større eierskap til musikken, gjennom å ha bidratt til å få den ut.

– Det er imidlertid noe en skal gjøre sparsommelig. Det er noe med å ikke «overstay your welcome». Men om en for eksempel gjør det på hver store utgivelse er det innafor.

– Vil dere gjøre det igjen?

– Vi kommer nok til å gjøre det igjen. Vi holder nå på med plate nummer fire, så det kommer sannsynligvis et prosjekt i løpet av våren.

– Enkelhet blir da et stikkord. Vi laget ei veldig lang smørbrødliste over ting folk kunne kjøpe sist. Det var alle slags pakkeløsninger av cder, t-skjorter, vinylplater, DVDer og digitale nedlastinger. Vi solgte til og med en sang, og den gamle scene-backdroppen vår. Neste gang vil vi prøve å ha færre alternativer. Vi vil nok også gjøre en litt grundigere analyse i forkant slik at vi har dekning for det som skal ut igjen i avgifter.

– Penger kommer ikke av seg selv, selv om det det for noen kommer lettere enn andre.

Forberedelse, nettverk og stå-på-vilje
Jobb og egeninnsats er også noe som understrekes av manager Fredrik Hjermstad i NewJelly, selskapet Aldema hadde sin kampanje hos.

– Penger kommer ikke av seg selv, selv om det det for noen kommer lettere enn andre. Et godt prosjekt er et prosjekt med gode forberedelser, fin video, gode rewards, nettverk og ikke minst ståpåvilje, sier Hjermstad.

Han tror at årsaken til at det ennå ikke er noe stort antall crowdfundere i Norge ligger i manglende kultur for å drive frem prosjekter uten offentlig støtte. I tillegg peker han på at det for mange nok også kan være frykt for å mislykkes, eller usikkerhet rundt selve utformingen av prosjekter som kan være til hinder for å teste finansieringsløsningen.

– Vi bruker veldig mye tid på coaching. Hvert prosjekt er forskjellig, og små justeringer kan ha mye å si.

¬ Hvor viktig er det for eksempel å ha en profil som Christer Falck med på laget? Og trenger artistene å ha et kjent navn?

– For Christers egne prosjekter har det litt å si, men ikke for de andre prosjektene vi har hatt på NewJelly. Christer får jo lett presse på sine prosjekter men han har jo mislykkes han også. Nettverk er viktig og kjendisene har ofte store nettverk.

Anne-Britt Gran
Anne-Britt Gran

Så lenge noen vil betale
Professor Anne Britt Gran, leder for Centre for Creative Industries på BI mener crowdfunding kan ha stort potensial i kulturlivet på grunn av nettets rekkevidde og brukervennlighet. Hun mener vi kun har sett begynnelsen på denne finansieringsformen.

– Alt kan i prinsippet egne seg for crowdfunding, så lenge det finnes en crowd som er villig til å betale, sier Gran og fortsetter:

– Prosjektet må presenteres og designes for å nå den aktuelle målgruppen, det være seg fans, investorer eller interessenter. Hvis man i utgangspunktet allerede har en stor fanskare og mange interessenter, er det lettere å folkefinansiere enn hvis man er helt ukjent for den potensielle crowd’en. Da kan man begynne med nærmiljø, familie og nærmeste nettverk.

– Hva bør man være oppmerksom på om man velger finansieringsformen?

– Det finnes flere Crowdfunding-former i forhold til hva giver/crowd’en får tilbake for pengene. Det kan være ingenting eller relevante gjenytelser som konsertbilletter og lignende. Og man må velge riktig form. Det kan bli tidkrevende å serve giverne. Dessuten må man velge riktig plattform, altså Fønd, Kickstarter.com, bidra.no ol., som passer best til prosjektet og målgruppen.

Forsker på folkefinansiering
Ved Kunnskapsverket har de nylig igangsatt et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Barcelona for å bedre forstå mekanismene i crowdfunding, eller folkefinansiering som de velger å kalle det.

For hver suksesshistorie vi hører, er det vesentlig flere som ikke når opp.

– I Spania er dette mye mer utbredt enn i Norge, og forskningen på feltet har kommet tilsvarende langt. Det er anslått at verdien for folkefinansierte prosjekter i 2013 i Spania, utgjorde over 19 millioner euro, en dobling fra 2012 og det ble anslått at 7,564 arbeidsplasser ble skapt direkte gjennom folkefinansierte prosjekter. De fleste av disse jobbene tilhører den kulturelle sektor og kreative næringer, sier leder Atle Hauge i Kunnskapsverket

– Hvem egner crowdfunding seg ikke for?

– Jeg tror at folkefinansiering ikke egner seg for dem som tror dette er en snarvei til finansiering.
Det kan se ut til at det er mye jobb med å få prosjekter finansiert. For hver suksesshistorie vi hører, er det vesentlig flere som ikke når opp. Men jeg tror ikke at jeg kan peke på noen bransjer det prinsipielt IKKE egner seg for.

– Som med de fleste andre relasjoner er det viktig å avklare forventninger på forhånd. Hva forventer de som er med å finansiere seg tilbake; hva tilbyr de som vil ha et prosjekt finansiert? For de aller fleste kunstnere antar jeg det er helt essensielt å avklare den kunstneriske friheten på forhånd.

Ikke gratis penger
Hauge tror at dette er et alternativ for norske musikere, som foreløpig er underutnyttet.

– Men som nevnt, det er viktig å ikke innbille seg at dette er «gratis» penger. Det er mye jobbing som ligger bak de fleste prosjekter som finansieres.

Publisert:

Del: