Hausmania, som har vært en kreativ lunge midt i Oslo, ser ut til å blir et av ofrene for den skrantende kulturpolitikken i hovedstaden. Skjebnen til kulturhuset, som har knyttet til seg 300 kunstnere, og tilbyr 75 rimelige øvingslokaler, Grusomhetens Teater og byens eneste innendørs skate-hall, skal snart avgjøres av Arbeids- og administrasjonsepartementet, etter at Statsbygg gjorde det klart at kommunens bud på 12 millioner ikke var høyt nok. – Dette holder ikke at kommunen slipper taket i dette nå, skal et politisk vedtak ha troverdighet må det aktivt følges opp fram til det er endelig realisert. Det skorter ikke på muligheter, skriver daglig leder for Hausmania, Trond Klykken, i dette innlegget.

Hausmania 2003

Av Trond Klykken, daglig leder for Kulturhuset Hausmania

Hausmanias skjebne skal snart avgjøres. I ingenmannslandet mellom stat og kommune ligger kulturhuset Hausmania og gisper etter luft. Ingen aktivitet på huset, ingen inntekter, og verken kommune eller stat vil hjelpe da forhandlinger pågår. Det er ikke sikkert kulturhuset vil overleve.

Oslo kommune har lagt inn bud. Ballen ligger nå i statens hender. Statsbyggs direktør Kjell Baug har gitt klart uttrykk for at “høyeste pris (…) er avgjørende.” Kommunens bud på 12 mill kan ikke matche markedspris på 16 mill. Ifølge statens avhendingsinstruks kan Arbeids- og administrasjonsdept. (AAD) “i enkeltsaker gjøre unntak fra instruksen” om å selge til høystbydende, og heller avhende “som gave eller til underpris”.

Alternativet er at eiendomsselskapene kjøper, og med Plan- og bygningsetatens velsignelse lager parkeringsplass.

At ballen er i statens hender betyr ikke at kommunepolitikerne er maktesløse tilskuere. Det holder ikke å si, som en kommunepolitiker nylig gjorde, at “Vi fikk gjennom vedtaket om å kjøpe Hausmania: og har lagt inn bud. Jobben vår er gjort.” Det vil si: Medaljene er utdelt, dette angår ikke oss lenger. Skal et politisk vedtak ha troverdighet må det aktivt følges opp fram til det er endelig realisert.

De partier som aktivt har støttet Hausmania i denne prosessen bør samlet anmode AAD om rettet salg til kommunen. Det kan også legges press på moderpartiene for å få dem til å støtte Oslo-partienes kultur- og byutviklingspolitikk og slik samle støtte på Stortinget for et vedtak om salg til underpris. Det skorter ikke på muligheter.

På statlig nivå finner vi det gledelig at Morten A. Meyer, som ledet arbeidet med utformingen av Storbymeldingen, er blitt ny Arbeids- og administrasjonsminister. Denne meldingen legger vekt på viktigheten av en konstruktiv dialog mellom stat og kommune når det gjelder byutvikling.

Den problematikk vi står overfor, søker nettopp denne Stortingsmelding å imøtegå: “Denne typen konflikter bør løses gjennom å løfte saken til departementene og regjeringen.”

Da statsråden har vært med på å utvikle denne meldingen håper vi han tar den på alvor og velger å bidra til en løsning på den konflikten som hindrer Oslo kommunes kjøp av Hausmannskvartalet. Med bakgrunn i Storbymeldingen er det derfor naturlig at regjeringen og AAD ser på mulighetene for å imøtekomme Oslo kommune i denne saken på en minnelig måte.

Planene for kvartalet, utviklet av kvartalets nåværende brukere, ligger tett opp til et vell av Stortingsmeldinger og kommuneplaner som spenner fra bærekraftig utvikling, via boligpolitikk, lokaldemokrati og byutvikling, til kulturpolitikk. Den viktigste forskjellen på visjonen for Hausmannskvartalet og nevnte offentlige dokumenter, er at visjonen er et konkret forslag, mens de offentlige meldinger og planer så langt er mer abstrakte størrelser.

For å sikre disse kultur-, miljø- og sosialpolitiske gevinstene er det nødvendig at politikerne tar sine vedtak og fagre ord på alvor, og følger opp med konkret handling.

Forsvinner Hausmania, forsvinner et miljø med over 300 tilknyttede kunstnere. Over 75 rimelige atelierer/øvingslokaler vil gå tapt. Det velkjente Grusomhetens Teater vil miste sine lokaler og Oslos eneste innendørs skatehall vil forsvinne. Et unikt byøkologisk, kulturelt og lokaldemokratisk pilotprosjekt i Oslo vil aldri få sjansen til å utvikle seg videre.

Og storbyen Oslo vil både bli fattigere og miste litt av grunnlaget for å bli Europeisk Kulturby i 2011.

Dette innlegget er tidligere trykket i Dagsavisen, og brakt videre med artikkelforfatterens velvillige samtykke.

Publisert:

Del: