INTERVJU: Gudar, heltar og muser får merksemd når Det Norske Kammerorkester arrangerer sin årlege Oslo Vinternattfestival førstkomande helg. – Noe av det spennende med den greske mytologiske verdenen er at den ligger der som et grunnlag for oss – gjennom kulturen vår og vår oppdragelse. seier kammerorkesterets direktør, Per Erik Kise Larsen.

Per Erik Kise Larsen (Foto: eget)

Av Ida Habbestad

Årets tema for vinternattfestivalen er musikk som har utgangspunkt i myter og forteljingar. Førstkomande helg skiltar dei dermed med konserttitlar av typen ”Om muser, menn og myter” og ”Helter, Guder og Selvdiggere” på arenaer kring om i Oslo.

Mytene om menneskeleg opphav og ulike skapnader i gudeverda har fascinert komponistar og kunstnarar gjennom århundrer. Kammerorkestret har soleis kunna gjera eit breidt musikkhistorisk utval, og på programmet står musikk av renessansens Monteverdi så vel som av barokkens Bach, romantikkens Mahler og det 20. århundrets Henze og Kagel – samt ei rekkje andre.

– Det er drøssevis av verker som springer ut av mytologiske temaer, seier direktør for Det Norske Kammerorkester, Per Erik Kise Larsen, til Ballade.

Han meiner mytene er gode utgangspunkt for å skapa program som er noko meir enn “berre” gode konsertar.

– Vi har ønsket å se hvor musikken treffer mytene; å se om historiene som ligger rundt kan tilføre musikken noe, forklarer han.

Det mytiske har parallellar i vår eiga tid

Der er stor variasjon i kor tydeleg teksten er henta inn i verket. Somme gonger vert historia konkret formidla av ein songar – som i Monteverdi sitt verk; ”Ariannas klagesong”. Andre gonger vert det einast referert til myten gjennom tittelen, som i Stravinskij sitt verk ”Apollon”.

– Stravinskijs ballett er skrevet over historien om Apollon og musene. Gjennom å se nærmere på historien som inspirerte Stravinskij da han skrev musikken, forsøker vi å gi folk mulighet til å forstå mer av det som er valgt musikalsk, for eksempel at visse instrumenter illustrerer helt konkrete ting, seier Larsen, som har innhenta god hjelp til tekstformidlinga frå skodespelarane Terje Strømdahl og Terje Nordby.

Gjennom helga får ein soleis møta ei rekkje mytologiske skapnader – i hovudsak frå den greske mytologiske verda. Der er nemnte Apollon – guden av kunstartane – og hans son Orfeus, kjend som Orfeus i underverda. Der er Orfeus’ kjæraste Euridice, samt den modige Herkules og andre. Og der vert formidla sterke kjensler – som hat, kjærleik og forsoning.

Er det så noko orkestret ynskjer å aktualisera eller stilla spørsmål ved gjennom konsertane?

– Vi forsøker ikke å komme med mange forklaringer under festivalen, svarer Larsen.

– Når vi bestemmer oss for å lage slike temaer, prøver vi heller å skape noen sammenhenger, og så å legge forholdene til rette for at musikken og tekstene vi bruker kan gi folk rom for deres egne tolkninger. Ut fra mye av det som leses og spilles under festivalen, tror vi nok at det vil være mulig å trekke noen paralleller til det som skjer i vår egen tid.

Som til dømes?

– Ja, for eksempel at den tragiske kjærligheten fremdeles kan være tragisk. Det er ikke så mange dagene siden en politimann viste dette i Tromsø, seier Larsen.

Skjulte koder – eiga tolking

Gjennom helga vil kammerorkestret òg framføra Bach sine seks Brandenburgkonsertar. Det gjer dei under påstanden at konsertane gjennom Bach si koding, har klåre referansar til den mytologiske verda.

De hevdar altså med Philipp Pickett si forsking i ryggen at Bach gjennom sin musikalske symbolikk freistar fortelja historier i desse verka. Korleis vil de formidla denne skjulte historia?

– For dem som er spesielt interessert, presenterer vi Pickett sin artikkel om dette. Så blir det små intervjuer før konserten begynner – hvor vi går inn på påstandene om de skjulte kodene i verket, og hvor vi beskriver historien rundt hver av de seks konsertene, svarer Larsen.

Òg i programmet vil ein kunne lesa om dei konkrete historiene knytta til kvar konsert. Dømevis handlar den første konserten truleg om Caesar og trumftoget gjennom Romas gater, fortel direktøren. Medan Brandenburgkonsert nummer 5 handlar om Herkules’ val, der han ved korsvegen må ta stilling til kvar han vil venda seg: mot dyden eller lasten.

– I den konserten illustrerer fiolinen dyden mens fløyta er lasten, forklarer Larsen.

– Så er cembaloet Herkules. Vi opplever hans kamp mellom det dydige og det syndige; hans tvil og refleksjoner rundt dette. Tonearten d-dur er matcho-aktig, røff, seier direktøren smilande.

Før han avslutningsvis understrekar at publikum – trass velbegrunna forsking – skal få gjera sine eigne tolkingar:

– Noe av det spennende med den greske mytologiske verdenen er at den ligger der som et grunnlag for oss – gjennom kulturen vår og vår oppdragelse. I det øyeblikket vi henter mytene frem, forstår vi at de er allmengyldige historier som forteller om den samme kamp mellom det gode og onde som de konfliktene vi opplever i dag. Gjennom konsertene og måten vi gjør dem på, skal vi gi publikum en ekstra dimensjon til å gjøre egne refleksjoner uten at vi skal trykke noen løsning eller mening ned i halsen på dem. Erfaringen vår er heller at vi må finne frem til den gylne balansegangen mellom å gi publikum en åpen konsertopplevelse og så ikke lukke den ved å gi folk noen drøvtygd løsning, seier Larsen.

– Vår viktigste visjon med festivalen er å tørre å tenke nytt rundt den klassiske konserten, våge å gjøre form og innhold annerledes. Kan vi i tillegg skape debatt og uenighet om hva som er godt og dårlig, er vi fornøyd. Vi stiller oss altså gjerne for hugg for de som er uenige – det er det altfor få som tør gjøre!

Oslo Vinternattfestival går av stabelen 30. januar – 1. februar. Nærare informasjon på kammerorkestret sine heimesider.

Publisert:

Del: