– I filmbransjen er det alltid murring om at plateselskapene utnytter oss og betaler dårlig. Det ideelle hadde vært om vi kunne fått en lignende avtale som i Sverige, der det er egne rater for utstyrsleie til musikkvideo, sier regissør Magnus Martens. Etter å ha gjort videoer for artister som Kaizers Orchestra, Lene Marlin og Sondre Lerche er han lei av å måtte forhandle priser med utstyrsleverandørene for hver gang han skal lage en video.

Karin Park

Av Tormod Halleraker

— Det er alltid stramme budsjetter å forholde seg til, og man vet noenlunde hva man har å rutte med før det legges inn anbud på et prosjekt. Hvis man kunne konsentrert seg om å lage en best mulig video for pengene ville det gjort arbeidet lettere, understreker Martens.

De to siste årene har musikkvideoproduksjonen i Norge eksplodert. Dette skyldes hovedsakelig nye visningsmuligheter i programmer som “Z” og “Norsk Lyd” på ZTV, i tillegg til SMS-baserte chat-sendinger der seerne stemmer frem sine favoritter.

— Vi mottar ca 20 prosent flere norske videoer enn på samme tid i fjor, og kvaliteten har blitt mye bedre, sier musikkansvarlig Henriette Brusgaard i ZTV.
— Sjangermessig er det spesielt pop og hip hop som utmerker seg. En god video kan gi større effekt for mindre kjente artister enn de etablerte med en omfattende kampanje i tillegg, mener hun.

Likevel er det norskavdelingene til de internasjonale plateselskapene som legger mest penger i musikkvideo. De største budsjettene går ikke overraskende til artister med et bredt kommersielt nedslagsfelt.

— Vanligvis fungerer samarbeidet knirkefritt. Plateselskapet kjøper en idé og gir meg frie tøyler til å gjennomføre prosjektet så lenge de liker opplegget. Dermed føler man seg mer som filmkunstner enn når man jobber med en reklamefilm der manus er laget av reklamebyrået, sier Martens.

Men hvordan skal et lite plateselskap ha råd til å henge med på karussellen? Hvem tjener og hvem taper på profesjonaliseringen av videomaskineriet?

Det er ikke lenge siden plateselskapene enten gikk til utlandet for å få laget musikkvideo – eller lot det være. De siste årene har vi sett at stadig flere norske regissører og artister gjør seg bemerket på videofronten. Eksempelvis har Ola Brattås bidratt til å forme St. Thomas sitt image jennom flere videoer med samme stilistiske uttrykk. Det at regissør og artist finner tonen i et kreativt felleskap skyldes ofte at nød lærer naken kvinne å spinne. Tidlig i karrieren kan begge parter dra nytte av idealisme og hardt arbeid.

— De første videoene mine gjorde jeg på dugnad med 20.000 i budsjett. Nå er minimum 200.000. Jeg har en policy på at folk skal få greit betalt, men dette er ikke noe vi tjener oss rike på, sier Magnus Martens som jobber via Spillefilmkompaniet 4 1/2.

Slike summer er det likevel ingen små plateselskaper som har råd til å betale. Eller?

— Selv om vi har begrenset med ressurser, settes det av penger til video helt fra starten av når vi begynner å jobbe med en ny artist. Dessuten gjør lisensavtaler med utenlandske selskap det mulig å finansiere videoer på et profesjonelt nivå, forteller Tarjei Van Ravens i Waterfall Records.

Selskapet har navn som Trucks, Karin Park og Gisli på utgivelseslisten. Sistnevnte med ny video på gang laget av belgiske animatører i Brüssel.

— En video må være oppsiktsvekkende og stilig nok til at den kan brukes som et verktøy for å gjøre artisten kjent. Det er et viktig ledd i markedsføringen, men vanskelig å måle om man får igjen pengene i form av økte inntekter, sier Van Ravens og fortsetter:

— Ofte er det slik at både regissør, artist og selskap strekker strikken maksimalt fordi det er noe de virkelig ønsker å få til. I noen tilfeller må man lete etter ideer som er enkle og rimelige, men likevel sterke visuelt. Andre ganger har man et budsjett på flere hundre tusen.

Enten videoene er dyre eller laget på nullbudsjett, så er det vanlig at artisten må dele på kostnadene med plateselskapet. Jo høyere listen legges jo større risiko dersom videoen ikke klarer å skape den forventede responsen.

— I mange tilfelle hadde det vært en fordel hvis man kunne fått til en løsning der produksjonsselskapet gjorde jobben rimeligere mot en kutt av salget. Dersom man blir enig om en betalingsnøkkel kan jeg godt tenke meg å stille opp på slike premisser, det hender at grafiske designere inngår slike avtaler når de skal levere cover og pressemateriell til en artist, forteller Magnus Martens.

Publisert:

Del: