Davidsen får prisen for sin tolkning av tittelrollen i Nordnorsk opera og symfoniorkesters oppsetning av Richard Strauss’ opera Ariadne auf Naxos.

Ariadne Foto: Erika Hebbert

Kritikerprisene ble delt ut torsdag i Litteraturhuset i Oslo. Musikkritikerprisen gikk til Lise Davidsen for tolkningeb av tittelrollen i Nordnorsk opera og symfoniorkesters oppsetning av Richard Strauss’ opera Ariadne auf Naxos. Forestillingen hadde premiere i Bodø den 17. mars i år.

I jurynes begrunnelse, som ble gitt av Hilde Halvorsrød, heter det blant annet:

Det er tre egenskaper som kjennetegner Lise Davidsen som utøver i alt jeg har sett henne i. Det ene er en formidabel formidlingsevne. Både rent skuespillermessig, at hun gestalter sine karakterer med troverdighet og ektefølthet når hun spiller en operarolle, men også når hun formidler innholdet i en lied er det med en sjelden inderlighet og innlevelse. Det andre er en intens scenisk tilstedeværelse, en slags kunstnerisk autoritet. Lise Davidsen står fjellstøtt på scenen med tyngde og selvfølge – hun har virkelig en egen evne til å «ta rommet», som det så fint heter. Det tredje er selvsagt den svært særegne stemmen. Som kritiker har jeg gjort flere forsøk på å beskrive den, og det ordet som ofte dukker opp først, er overflødighetshorn. Stemmen hennes er så full av overskudd og rik på klang, og det høres ut som hun har full kontroll og full frihet på samme tid. En annen metafor som kommer seilende mens hun synger, er at lyden som kommer ut kun er toppen av isfjellet. Jeg tror dette skyldes at hun har en svært sofistikert sans for dynamikk, og vet akkurat hvor mye hun skal slippe ut og holde tilbake til enhver tid. Men det som kanskje er det aller mest egenartede, er at hun lyder så fullstendig ubesværet, upolert og ujålete. Jeg tror det er derfor hennes framføringer blir så gripende, fordi stemmen hennes oppfattes som både monumental og nær på samme tid.

Les Ballades anmeledelse av Ariadne auf Naxos her.

Alle disse egenskapene kom til sin rett i NOSOs oppsetning av Ariadne, der Lise Davidsen i hovedsak bar hele forestillingen på sine skuldre. Det interessante med Richard Strauss’ Ariadne-karakter er at teksten gjør sitt beste for å gjøre narr av hennes hodeløse, eksistensielle lengten etter en mann som aldri vil komme tilbake, som går over i en like intens lengsel etter døden. Strauss skriver inn en gjøglertrupp fra en parallell historie som forsøker å muntre henne opp, og lar den løsslupne rollefiguren Zerbinetta prøve å overtale Ariadne til å gjøre som hun selv – bare finne seg en ny mann eller to. Men musikken er hele tiden på Ariadnes side, og Strauss legger ingenting i mellom når han maler ut hennes smerte. Hun står der helt alene i sin egen verden, trofast mot kjærlighetssorgen, og bøyer ikke av for noe. Her kommer Lise Davidsens stoiske tilstedeværelse og storartede formidlingsevne virkelig til sin rett, og hennes Ariadne er rystende troverdig og treffer rett i mellomgulvet, både følelsesmessig og musikalsk.

Kritikerprisen Dans gikk til Carthe Blanch for Jerada, og Morten Traavik fikk Teaterkritikerprisen for forestillingen Århundrets rettsak. Kritikerprisene deles ut av Norsk kritikerlag.

Publisert:

Del: