I denne artikkelen presenterer Ballade kommentarene til kravene som ble presentert i tiltakspakken “Samstemt”. Bak “Samstemt” står syv norske musikkorganisasjoner som har gått sammen om å presentere et helhetlig krav til de bevilgende myndigheter som svar på regjeringens kulturmelding. Organisasjonene påpeker at de har tatt oppfordringen fra politikere om å bli enige seg imellom, og komme med konkrete forslag til hva som må gjøres. Her kan du lese organisasjonenes egne kommentarer til og utdypninger av kravene de presenterer.

Folkemusikkillustrasjon (Foto: Norsk folkemusikk- og Danselag)

Selve tallene finner du i en egen artikkel som du kan lese ved å følge lenkene under.

7 organisasjoner legger fram denne felles tiltakspakken. Innholdet er basert på organisasjonenes gjensidige respekt for de enkelte sjangernes behov og prioriteringer. Kommentarene nedenfor hen-viser til notene i tabellen på de foregående sider.

A – Regionale jazz-, rock og folkemusikksentra
Det er et mål for organisasjonene at kompetanse og tilbud skal spres bedre. Vi har erfart at god regional kommunikasjon gir gode resultater. Sentrene skal ha en overgripende rolle innenfor sjang-renes verdikjede, og fungere samlende for utøvere, arrangører og produksjonsmiljøer. Foruten den viktige kompetansedelingen, vil de regionale sentrene ha formidlingsoppgaver.

De regionale sentrene har også en naturlig oppgave i forhold til å samle de regionale miljøene i deres samarbeid med lokalt næringsliv og lokale myndigheter. Det forventes en oppbygging av sentraene med basis i lokale / regionale / statlige delingsmodeller.

På sikt vil de regionale sjangersentraene samarbeide tett og styrke hverandre. Jazzforum har allere-de etablerte regionale strukturer, pop/ rock og folkemusikken vil lokalisere sine knyttet til de mest aktive miljøene.

B – Talentopplæring og -utvikling
Å gi relevante utviklings- og profileringsmuligheter for talenter innen alle sjangre er avgjørende for den kunstneriske og artistiske utviklingen til den enkelte utøver, og for utvikling og fornying av sjangrene som helhet.

Det er behov for å videreutvikle de vellykkede arenaene som man allerede har for talentpresenta-sjon og talentutvikling, jfr By:Larm, Zoom, Jazzintro, Young Nordic Jazz Comets, Norsk jazzfo-rums Sommerkurs, Landskappleiken, Bygda dansar og internasjonale utvekslingsprosjekt som Eu-ropean Youth Folk Ensemble og Music of the Northlands. Folkemusikk er et satsningsområde.

Det må i tillegg utvikles nye programmer. Det må etableres et Intro-program innen folkemusikk. Det bør utvikles strukturerte opplegg for å bygge og stimulere kompetanse innen nyskriving og eksperimentering innen populærmusikk. Det må etableres talentskoleordning innen folkemusikk og -dans. Videre trengs det spesielle tiltak for å styrke og sikre folkemusikkinstrument-bygging.

Organisasjonene er godt kjent med Frifond-ordningen som et relevant virkemiddel for unge talen-ter. Ordningen forventes å vokse i tråd med økningen i Tippemidlene som skal fordeles. Tallmate-riale herfra er ikke tatt med i tiltakspakken.

C – Utstyr og øvingslokaler
Utøvere i både amatørfase, etableringsfase og i profesjonell fase har behov for vesentlig bedre til-gang på godt utrustede øvingslokaler med en viss utstyrsbase. Det er på tide med en kvalitetshe-ving på dette området. Musikkverkstedordningen (MVO) kan videreutvikles som samlet ordning på dette feltet for amatør- og rekrutteringssegmentet. Noen midler bør likevel øremerkes profesjo-nelle utøvere som har andre behov og krav til utstyr og lokaler. Utstyrsstøtten til spillesteder og arrangører må også styrkes ut over hva NorgesNettet og MVO har i dag.

D – Støtte til ensembler og solister
Både ensembler og solister har behov for økonomisk støtte som kan øke muligheten til å nå ut til publikum. Dette for at de skal kunne utvikle sin karriere og sette seg langsiktige faglige mål. Støt-ten må kunne gis både til erfarne og uerfarne ensembler og solister.

Ensemblestøtteordningen slik den er etablert gir gode rammevilkår for enkelte ensembler innen noen sjangere. I organisasjonenes samlede krav om utvidelse av ordningen og vesentlig økning av de økonomiske rammene, legger vi vekt på at det er behov for tilpasninger av ordningen til den enkelte stilart og sjangeruttrykk. Det er også behov for å tilpasse ordningen til solister som skal bygge opp sin karriere. Storbandområdet har også et klart behov for videreutvikling.

Tildeling av støtte bør skje etter søknad med beskrivelse av behov og prosjektplan. Vurdering av søknader bør skje på premisser som fastsettes av organer innen den enkelte sjanger søkeren tilhø-rer.

E – Spillesteder, arrangører og klubbnettverk
Arrangører og spillesteder må gis bedre rammevilkår. Det er skjøre strukturer i dag, og det er sta-dig økende service- og sikkerhetskrav. Spillestedene er viktige som musikalske møtesteder og som arbeidsplass for artister. Spesielt innefor folkemusikken trengs det styrking av formidlingen.

Det må tilføres driftsmidler til spillesteder og arrangører for at de skal kunne bygge opp kompetan-se og gjøre en stabil jobb. Det trengs utvidede ordninger med støtte til program for at arrangører skal minimere sin risiko, og for at publikum skal møte innovativ og nyskapende musikk.

Sjangrene ser nødvendighetene av en videreutvikling av medlemmene i NorgesNettet, Norsk Rock-forbund og Norsk jazzforums klubbnettverk, samt Den norske Folkemusikkscena. På sikt vil vi kunne få betydelige synergier mellom sjangrene. Nødvendige midler til økt kompetanse finnes un-der punkt “Kompetanseutvikling i alle ledd”.

F – Transport og turnestøtte artister
Fordeling av støtte til transport og turneer må være basert på artistens og arrangørers behov. Støtte må kunne tildeles på grunnlag av dokumenterte planer og avtaler om gjennomføring av turne og utbetales i forkant av og ved gjennomføring av turneer. Målet for ordningen bør være både å bidra til at flest mulig utøvere som har de nødvendige forutsetningene, kommer i posisjon til å kunne forberede og gjennomføre turneer, samt å gi musikkopplevelser til befolkningen flest mulig steder i landet.

Deler av miljøet har gode erfaringer med ad-hoc støtte som toppfinansiering til musikere på turné. Det er dokumentert at ordningen i dag bidrar til økt turnevirksomhet for jazzutøvere. Ordningen bør utvides til flere uttrykk og grupper av utøvere, slik at alle sjangerområder kan få økt nytte av slike tiltak.

G – Festivalstøtte
Festivalene blomstrer, og flere vil komme til. Derfor trengs det mer midler. Heldigvis er den statli-ge forståelsen av festivaler som viktige møteplasser, som gir rom for spesielle opplevelser, økende. Festivaler er imidlertid forbundet med høy risiko, med sterkt økende produksjons- og artistkostna-der.

Festivalene er også viktige arbeidsplasser for kunstnere, og har innen visse sjangre en svært viktig oppgave i forhold til fornying av de musikalske uttrykkene. Koblingen mot internasjonale utøvere er her sentralt.

Først og fremst handler det likevel om publikum. Festivalene er lokale identitetsskapere som bidrar sterkt til å utvikle et nysgjerrig publikum, og som da gjerne går på konsert ved andre anledninger også.

H – Nasjonale scener for jazz og folkemusikk.
For jazz- og folkemusikkområdet er etablering av nasjonale scener prioriterte oppgaver med bred støtte i fagmiljøene. Dette er viktige tiltak for å styrke den kontinuerlige presentasjonen av både norskbaserte og internasjonale uttrykk innen sjangrene, sikre og utvikle kunstnerisk og produk-sjonsteknisk kvalitet og rekruttering, samt å gjøre uttrykkene tilgjengelig for et bredere publikum.

En nasjonal scene for jazz er tydelig omtalt i Kulturmeldingen (kap. 7.11) og i Stortingets budsjett-innstilling for 2004. Det ligger nå vel til rette for reell oppstart. Folkemusikk og folkedans har ing-en nasjonal arena, samtidig som Kulturmeldingen fastslår at “Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen” (Kap 7.8). Riksscene for fol-kemusikk og folkedans er nylig utredet der det fastslås at det er behov for å opprette en slik nasjo-nal institusjon i Oslo (Berkaak 2004).

I – Innkjøp og distribusjon av fonogram
Å bidra til større tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk oppgave. For norsk musikkliv er det også avgjørende å opprettholde og videreutvikle en nasjonalt basert fonogrambransje og et norsk basert produksjonsmiljø som tar ansvar for norske musikalske ytring-er, samtidig som det er avgjørende å bidra til bedret distribusjon av norskproduserte fonogrammer innen alle sjangre.

En solid oppgradering av innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer er det beste virkemidlet i denne sammenheng. En robust og tidsmessig innkjøpsordning sikrer også at det samlede norske musikalske kulturuttrykket tas vare på for ettertiden. Den vil dessuten være en stimulans til det norske produksjonsmiljøet og øke synliggjøringen av, interessen for og (i siste instans) forbruket av norsk musikk, både innenlands og utenlands. Dette målet kan realiseres ved at en “ny” inn-kjøpsordning kjøper inn alle norske kvalitetsfonogrammer (mot ca. 20 % i dag), i et langt større antall enn i dag (1000 eksemplarer mot dagens 4-500), og distribueres i større antall både til eksis-terende mottakere og nye mottakergrupper.

J – Elektronisk distribusjon av norsk musikk
Sentralt i tilrettelegging for spredning av musikk via elektroniske distribusjonskanaler, står digitali-sering og digital lagring av nye og eksisterende musikkverk. De teknologiske løsningene for lovlig, regulert lagring og formidling av musikk i digitalisert form, er langt på vei lagt til rette. De største utfordringer på feltet i dag er knyttet til etablering av bransjestandarder og regulering av rettigheter og avtaleforhold mellom bransjens aktører.

Derfor er det viktig å kunne starte et begrenset antall forsøk der hele verdikjeden i den musikalske produksjon er involvert. Digitalisert norsk musikk må kunne gjøres tilgjengelig for det brede pub-likum i mange sammenhenger, både gjennom kommersiell formidling via elektroniske kanaler og ved spesielt tilrettelagte programmer og prosjekter for distribusjon i ikke-kommersielle sammen-henger. I alle tilfeller er det nødvendig å sikre distribusjons- og avtaleformer som ivaretar interes-ser og rettigheter til alle involverte parter. Norsk digitalisert musikk bør for eksempel være gratis tilgjengelig i biblioteker og i skoleverket. Staten bør være med som partner i et slikt arbeid ved å dekke lovbestemte vederlagskostnader til slike tiltak.

Tiltak for å tilrettelegge elektroniske distribusjonskanaler bør sees i sammenheng med eksisterende ordninger, som innkjøpsordningen for fonogram. Elektronisk distribusjon bør i mange sammen-henger kunne gå inn som en erstatning for eller et vesentlig supplement til spredningen av fono-gram i andre medier. Støtte til prosjekter og program for elektronisk distribusjon kan sees i sam-menheng med videreutvikling av eksisterende innkjøpsordning for fonogram, men må ikke gå på bekostning av denne.

K – Kulturbasert næringsutvikling
Musikkindustrien må få økt anerkjennelse som næring! Det bør både utvikles egne programmer for musikkindustrien, samt at det også inkluderes i eksisterende virkemiddelapparat. Vi har registrert politisk vilje til å styrke entreprenørskapen på feltet, og ser store muligheter i en tettere dialog mel-lom musikkindustrien selv, Innovasjon Norge og forsknings- og utviklingsmiljøer. De digitale ut-fordringene og økt fokus på estetikk i innovasjon, krever risikokapital og utviklingsmidler.

Norsk Folkemusikkformidling og Norsk Folkemusikkatalog driver i dag markedsføring, profilering og formidling nasjonalt og internasjonalt med svært begrensede midler. Det er et stort potensial for økt profilering av norsk musikk og norske musikere gjennom å legge til rette for utvikling på dette området.

L – Utvikling og spredning av kompetanse
Alle ledd i sektorens verdikjede trenger kontinuerlig kompetanseutvikling for stadig å kunne gå i spissen i et kultur og næringsområde der rammebetingelsene stadig endres og der omskiftningene skjer raskt.

De sju organisasjonene som står bak kravet om vesentlig økt satsing på norsk musikk, ser at det er gode muligheter til å oppnå besparelser og bedre ressursutnyttelse ved å samordne kompetansetil-tak der det er praktisk gjennomførbart og ikke vil gå på bekostning av utbyggingstakten. Organisa-sjonene er innstilt på å fortsette koordineringsarbeidet innen kompetansebygging, særlig ved vide-reutviklingen av regionale ressurssentre.

I det at alle ledd i verdikjeden må imøtekommes med midler til videreutvikling av kompetanse, legger vi at innsatsen må ha som mål at alle roller, uavhengig av musikkstil, må tilgodeses.

Utøvere må få styrket tilbud om kompetanse i rettighetsspørsmål, kontrakts- og avtaleforhold. Det-te er essensielt for å sikre framtidige inntekter og utviklingsmuligheter for rettighetshaverne. I dag går verdier og tid tapt som følge av uoversiktlige eller mangelfullt avklarte avtaleforhold. I organi-sasjonene bygges stadig ny kompetanse i slike spørsmål. Dette arbeidet må støttes.

De i hovedsak nonprofit baserte norske konsertarrangørene trenger stadig påfyll av kunnskap og motivasjon. Viktige oppgaver som programmering, markedsføring og avvikling må gjøres ordent-lig. Det å ivareta sikkerheten ved arrangement er en sentral del av arrangørens ansvar. Derfor er spredning av sikkerhetskompetanse også en sentral del av kompetanseutviklingen for arrangører. Organisasjonsmiljøet er ledende kurstilbyder innenfor arrangørutvikling, og må ha en naturlig sent-ral rolle i videreutviklingen av kompetansetilbudet.

På området drift av spillesteder må stabilisering av kompetanse prioriteres der driften er i godt gjenge. På spillesteder der det er behov for forbedringer eller justeringer, må de økonomiske ram-mene gi rom for dette. Områder der det er nødvendig å stabilisere kompetansen blant annet ved å spre denne til flere personer, vil viktige tema være teknisk drift, økonomi, salg og servering, perso-nalansvar og sikkerhet.

Mangel på managerkompetanse er noe alle de tre sjangerområdene har felles. Av alle kompetan-seområder innen sektoren, er managerkompetanse kanskje det feltet der systematisering av kompe-tanseutvikling og spredning av kunnskapen har kommet kortest.

Når mange utøvere i dag ser utenfor landets grenser for å finne den nødvendige managerkompetan-sen de ser at de trenger for å komme videre i sin karriere, finnes årsaken ofte i at det ikke er mulig å oppdrive ledig kapasitet i Norge som har nødvendig bakgrunn, nettverk og kunnskap. Dette fører til at det norske musikkmiljøet lidere et unødvendig tap både kulturelt, innholdsmessig og økono-misk.

M – Arkiv og dokumentasjon av pop-, rock-, jazz- og folkemusikk
Innsamling, bevaring, formidling og forskning er viktig for alle sjangerområder innen sektoren. Det å bevare og dokumentere det samlede musikkuttrykket innen sektoren for ettertiden, er et na-sjonalt ansvar. Derfor bør det settes av årlige midler, både til videreføring av igangværende doku-mentasjonsarbeid og til prosjekt som kan skape den nødvendige oversikt over hele dette store fel-tet.

Noen grunnleggende retningslinjer for et slikt overordnet utviklingsarbeid, bør være at løsninger for bevaring og dokumentasjon må være basert på høy kvalitet i utvalgs- og innsamlingskriterier innen det enkelte sjangeruttrykk, og at samlinger skal være organisert og tilrettelagt for best mulig tilgjengelighet for sluttbruker uavhengig av hvor i landet denne bor. Formidling bør skje gjennom ordninger tilpasset hver enkelt sjanger, og bør ha en nasjonal sentral for koordinering og administ-rasjon.

N – Støtte til organisasjonene
De sentrale sjangerorganisasjonene i norsk musikkliv er viktige aktører i utviklingen av norsk mu-sikkpolitikk, både gjennom sin demokratiske funksjon ut i sjangermiljøene, som faglig kompetan-seorgan overfor staten og til utvikling av samarbeid og koordinering mellom ulike miljøer, og må således gis gode arbeids- og utviklingsmuligheter. Akks, Landslaget for Spelemenn, Gramart, Nor-gesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Jazzforum, Norsk Rockforbund og Samspill dekker alle viktige funksjoner gjennom sitt utviklings- og koordineringsarbeid som sjangerorgani-sasjoner.

O – Eksportretta tiltak
Viktigheten av gode og offensive eksporttiltak på musikkområdet får stadig større oppmerksomhet. Dette er et nytt område innen norsk musikk- og næringspolitikk med er stort uutnyttet potensial. Bevisst og målrettet innsats vil gi økte eksportinntekter. Det vil utvikles nye arbeids- og inntekts-muligheter for artister og apparatet rundt, og det vil gi økt profilering og spredning av norsk mu-sikk i utlandet.

Music Export Norway (MEN) er blitt en viktig aktør i koordineringen av ulike eksportrettede tiltak på musikkområdet. MEN må gis gode arbeidsvilkår, og de ulike aktørene på området må settes i stand til å følge opp prosjekt og aktiviteter i samarbeid med MEN.
I tillegg finnes tiltak på eksportområdet i regi av ulike sjangerorganisasjoner, både tiltak som alle-rede er i gang og som er under utvikling (jfr Norsk Folkemusikkformidling, NorgesNettet og Norsk Jazzforum). Disse må gis utviklingsmuligheter videre til styrking av norsk musikkeksport.

P – Turnestøtte / showcase
For oppfølging av eksporttiltak og utenlandseksponering av norske artister er det viktig med gode turne- og transportstøtteordninger, som kan legge til rette for utvikling av utlandet som et vesentlig marked for norske utøvere og tilhørende bransje. I forvaltningen av slike midler er det viktig å fin-ne frem til ordninger som fungerer smidig i forhold til bransjens behov.

Investeringskostander bygg :

Q – Riksscene for folkemusikk og folkedans
I tilknytning til etablering av Riksscene for folkemusikk og folkedans (note M) er det behov for utredning og bygging av lokaler som er tilpasset sjangerens behov sentralt i Oslo, og som kan bidra til sjangeren får det fyrtårnet den trenger.

R – Europas Blues Senter
Vi ser positivt på at Europas Blues Senters planer om bygging av et bok- og blueshus er tatt inn som eksempel på nye møteplasser, og vi konstaterer med glede at dette bygget allerede er tatt inn på listen i Statsbudsjettet over nye prosjekter i perioden 2005-2007.

Publisert:

Del: