Ny rapport for Kulturrådet om hva som skjer i kulturhusene viser høyt aktivitetsnivå og samarbeid mellom nye og gamle hus.

Still Life av Kjartan Abel Nilsen, Helena Kive og Peder Istad, 2011 Fra forsiden på rapporten.

Uni Research Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen har på oppdrag fra Kulturrådet laget rapporten «Arena, kunst og sted – Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav». Rapporten ønsker å vise hva som faktisk skjer av aktivitet på alle landets kulturarenaer.

Forskerne har valgt å bruke betegnelsen kulturarena, og ikke bare kulturhus, for å favne flere kulturbygg i landet som friteatre, gallerier og kunstarenaer.

Mest musikk
Musikk er den kunstformen som er representert ved flest arenaer, og da særlig rytmisk musikk. Rapporten viser at alle allmenne arenaer inkluderer musikk, mens 94 prosent rommer scenekunst. Film og visuelle kunstformer er også representert ved over 60 prosent av de allmenne arenaene.

– Det er mye synsing om hvordan tilstanden er blant kulturhusarenaene. Media har laget et bilde av store, flotte bygninger som står tomme rundt omkring i landet og som ingen har råd til å fylle med kultur. Vårt materiale viser at det foregår mye aktivitet lokalt, sier forsker ved Uni Research Rokkansenteret, Ole Andreas Brekke til Kulturradet.no

Spørsmålet om kulturhussatsingen drøftes også i rapporten. Den viser at resultatene fra breddeundersøkelsen, der 119 arenaer har svart på spørreundersøkelse, ikke gir grunnlag for å si at satsingen på bygg har gått på bekostning av å bedre produksjonsvilkårene for kunst. Selv om datagrunnlaget er usikkert, er det flere resultater som indikerer en motsatt trend.

– For arenaene sett under ett viser undersøkelsen gjennomgående høyt aktivitetsnivå med i snitt 200 publikumsarrangementer i 2012. Det er også en omfattende egenproduksjon. 90 prosent av arenaene utformer hele eller deler av programtilbudet selv, mens bare 10 prosent oppgir at de ikke har egenprogrammering, skriver forskerne.

De peker også på at alle arenaer setter kvalitet høyt. For de spesialiserte arenaene er kommersielle hensyn heller ikke regnet som viktige. Allmenne arenaer vektlegger imidlertid det kommersielle langt mer.

Lokale samarbeid?
Det er også forskjeller i hvilken grad arenaene samarbeider med lokale krefter. Alle melder om mer samarbeid. Men allmenne arenaer ser ut til å ha en sterkere kobling til lokale aktører enn de spesialiserte.

– Det viser seg i programmeringspraksiser, der lokale og nasjonale aktører dominerer i de allmenne arenaene, mens spesialiserte arenaer har et større innslag av internasjonale aktører. Også når det gjelder samarbeidsrelasjoner generelt, har allmenne arenaer mer samarbeid med lokaleaktører enn spesialiserte arenaer har.

– Spesialiserte arenaer har mer kunstspesifikke samarbeidsrelasjoner, med færre berøringspunkter med næringsliv og frivillige organisasjoner utenfor det kunstfeltet arenaen opererer innenfor, står det i rapporten.

De viktigste funnene i rapporten er ellers:
Det er tydelige forskjeller mellom allmenne og spesialiserte arenaer. Men kvalitet betyr mer enn kommersielle hensyn for begge arenaer.

Musikk dominerer i de allmenne arenaene. Produksjonsfasiliteter og formidlingslokaler er her også best tilpasset musikk, mens hovedvekten av de spesialiserte arenaene har en hovedinnretning mot visuell kunst.

Flertallet av arenaene har hatt en bedring i inntektsgrunnlaget de siste fem årene. Dette skyldes i hovedsak økt offentlig støtte og gjelder særlig de spesialiserte arenaene. De allmenne arenaene melder om økte egeninntekter. Økningen kan i liten grad tilskrives sponsorinntekter.

Mellomstore kommuner samarbeider minst med andre aktører, det gjelder spesielt samarbeid med lokale aktører.

Les hele rapporten her.

Publisert:

Del: