En ny type abonnementsordning for streaming av musikk er trolig på vei hit til landet, etter å ha slått bra an i USA. Der tilbys nå nettbrukere å leie tilgang til store mengder låter til en fast, lav månedsavgift, og dermed unngå å betale fastpris for en låt eller et album. Dette har fått enkelte her hjemme til å reagere. Fono-styreleder Larry Bringsjord omtaler tjenesten som ”en falliterklæring”. De store plateselskapene ser ut til å ta oppstyret mer med ro: – Vi signerer ikke vår egen død, sier Stein Vegusdal i Sony BMG. – Ordningen forutsetter et avregningssystem basert på eksakt statistikk, mener daglig leder i Phonofile AS, Erik Brataas.

Larry Bringsjord 1 2006 (Foto: FONO)

Av Bjørn Hammershaug og Ida Habbestad

Flere amerikanske aktører tilbyr nå slike tjenester, som ventes til Europa og Norge i løpet av kort tid. Eksempelvis har Windows-baserte Napster to Go en database med 1,5 millioner låter som brukerne kan leie for cirka $10 i måneden, mens for den mer alternative musikklytter tilbyr Audio Lunchbox noenlunde det samme, dog uten mange av de begrensningene Napster har knyttet til sin tjeneste.

Signerer ikke sin egen død
Redaktør Einar Ryvarden i digi.no sier til NRK at de store plateselskapene tillater dette for å møte utfordringene med piratkopiering og ulovlig nedlastning fra nettet, men han spår mørke tider for platebransjen og særlig platebutikkene som følge av denne ordningen.

Stein Vegusdal i Sony BMG deler ikke de helt store bekymringene, og imøteser en slik form for musikkhandel på nett med stor ro.

— Hvis dette skal markedsføres i Norge så må de involverte ha en avtale med oss først, som også vi er tjent med. Vi inngår ikke avtaler som vil medføre vår egen død, sier Vegusdal til Ballade.

— Hvem som helst kan ikke starte en slik tjeneste med å leie ut vår musikk, og dessuten tror jeg at det er for få mennesker i Norge til at en slik ordning vil være veldig god business.

Spekulasjoner om at dette vil slå bena under CD-salget er han heller ikke helt med på:

— Utvalget bestemmer mye av suksessen, men det er viktig å huske på at låtene du kjøper er låst til maskinen, og kan ikke tas med eller overføres til iPoden ved å betale samme lave pris.Dessuten er det også et annet aspekt, og det er at veldig mange faktisk ønsker et eierskap knyttet til en platesamling, noe denne tjenesten selvsagt ikke kan tilby.

Vegusdal kan også fortelle at denne modellen allerede eksisterer i Skandinavia i dag. På svenske og danske bibliotek kan brukerne nemlig leie musikken digitalt, ved at de får lisenser i beskyttet format som etter en periode slutter å virke.

Forutsetter eksakt statistikk
Heller ikke daglig leder i Phonofile, Erik Brataas, ser at dette kan være spesielt problematisk for bransjen, vel å merke dersom visse krav kan oppfylles:

— Vi stiller oss ikke avvisende til denne ordningen. For oss er det et spørsmål om at det er penger å hente i det for de involverte parter, og at et avregningssystem er basert på eksakt statistikk, det er det avgjørende, sier Brataas.

Utfordringen ligger ifølge Brataas i å finne et system som kan skape rettferdig fordeling for alle de involverte partene.

— Det blir en enorm mengde med datainformasjon som skal til for å håndtere det, men uten eksakte avregninger er det meningsløst, mener Brataas.

— Men om man klarer å skaffe et akseptabelt nivå på vederlagene, så er selvfølgelig enhver form for kommersiell bruk innenfor disse rammene strålende.

Er det sannsynlig at en vil få opp et system som vil kunne fange opp folks forbruk?

— Vil liker å tro at alt er mulig, men jeg skal gjerne se det i praksis, medgir Brataas.

Så ordningen vil kunne gå ut over musikere og plateselskaper?

— Ikke under de forutsetningene som jeg nevnte – hvis konsumet på denne måten blir svært nok og vederlaget er tilfredsstillende, vil det for alle parter være tjenlig.

Men hva med platebransjen?

— Det er ikke gode nyheter for platebransjen, men de har vel slitt med å se etter gode nyheter over lenger tid, så jeg ser ikke at det er noe nytt, avslutter Brataas.

Alle vil ha bensin til halv pris!
Fono stiller seg skeptiske til en eventuell abonnementsordning. Til NRK sier representanten for de uavhengige plateselskapene, Larry Bringsjord, at dette ”nærmer seg en fallitterklæring”, og han frykter både at det er storselskapene som vil sitte igjen med pengene foran artistene, og at det musikalske mangfoldet vil lide under en slik ordning.

Hvorfor omtaler du dette som en fallitterklæring, Bringsjord?

— Det er fordi at i dag har vi et fantastisk system som fungerer. Det er lett å få kjøpt låter og album, og det er ingen grunn til gi seg hen til markedskreftene. Dette virker komplett latterlig, sier en engasjert Bringsjord.

— Først og fremst virker prisen å være altfor lav. Hvem får pengene? Hvordan skal de fordeles? Hvem vil vel ikke ha bensin til halv pris, spør Bringsjord retorisk. Dette er å sabotere et system som funker.

Hva mener du er den største utfordringen for dere knyttet til slike tjenester?

— Det er faktisk å informere om at det er ulovlig å drive med for eksempel fildeleling. Mange ungdommer vet faktisk ikke det. Saklig informasjon, ikke skremselspropaganda er veien å gå, mener Larry Bringsjord hos FONO.

Publisert:

Del: