I den nye folkesporten popquiz mener proffene alvor. Men premien er mest heder og ære, skal vi tro quizmaster Arvid Skancke-Knutsen.

© Eskil O. Vestre

Det er etter arbeidstid, og en flokk med stort sett godt voksne menn og kvinner har samlet seg på Vika inni kulturlokalet, baren, klubben og konsertstedet Røverstaden. For å sitte dypt konsentrert lent over hvert sitt stykke papir, med et glass øl i den ene hånda og en penn i den andre. Og ørene spisset.

En mindre kjent Talking Heads-låt spilles av på anlegget. Tre og tre hoder går sammen og hvisker og tisker med hverandre. Er det The Cure, dette her? En livevideo med det norske 70-tallsbandet Popol Vuh (senere kjent som Popol Ace) ruller og går på det store lerretet i midten av salen, med Jahn Teigen i kjent stil. Senere går turen til 80- og 90-tallet med de uforglemmelige musikkvideoene til Cindy Laupers Girls Just Wanna Have Fun og The Verves Bittersweet Symphony.

Gjemt i et lite hjørne bortenfor det iøyenfallende lerretet sitter mannen som styrer alt som foregår på projektoren der ute. Og inni hodene til de rundt 30 menneskene foran ham i salen, mens de klør seg på det og prøver å huske låttitler de så absolutt har på tunga, eller navnet på et for lengst glemt svensk punkband som spilte på Røverstaden den gangen stedet ble kalt Club 7.

Mannen heter Arvid Skancke-Knutsen, og ved siden av å være musiker, Klassekampen-skribent, forfatter og tidligere Ballade-redaktør, er han også kjent som quizmaster for blant annet popquizkveldene på Røverstaden hver uke. Ballades eget quiz-lag tok turen innom storstuen på Vika og snublet seg gjennom alle spørsmålene hans for å ende opp med en respektabel nok midt-på-treet-plassering. Og fikk også anledning til å snakke litt med mesteren selv om quizingens gleder.

Arvid Skancke-Knutsen Foto: Eskil O. Vestre

Et 00-tallsfenomen?
Slår man opp “pub quiz” på engelske Wikipedia, hevdes det med en referanse til engelske Independent at quizer av den typen vi finner på Røverstaden ble oppfunnet på 70-tallet. I England, selvfølgelig. Dette må muligens tas med en klype salt – men når var det fenomenet egentlig kom hit til Norge?

– Egentlig først i løpet av de siste par tiårene, svarer quizautoriteten Arvid.

– Også har det jo blitt enda mer allemannseie takket være Popquiz på NRK, som mange har hørt. Spesielt i det siste har det jo vært mye oppmerksomhet rundt den.

Han referer til den pågående striden mellom NRK og Bauer Media, eierne av radiokanalen Radio Vinyl. Finn Bjelke, programleder for NRKs “Popquiz” gjennom 18 år, trakk nylig det populære radioprogrammet sitt ut av statskanalen og fant et nytt hjem til det på private radiobølger. NRK kaller Radio Vinyls satsning på samme program med samme navn og programleder for “tyveri”, og mener at Bauer Medias konsept må skifte navn.

Det beste fra flere verdener
Foreløpig fortsetter Finn som før. Arvid mener fremveksten av quizer på norske utesteder har skjedd nokså parallelt med det populære radioprogrammets suksesshistorie.

– Det er først fra 2000-tallet at popquizen på puber virkelig har begynt å bli et konsept som du finner i de fleste norske byer. Og da i mange utgaver i en såpass stor by som Oslo.

Har folk kanskje manglet en anledning til å drikke øl, høre på musikk og ha lov til å prate samtidig? Alle vet jo hvordan dette kan gå på konserter: man har lyst til å møte gamle musikkinteresserte venner, inviterer dem med, men så er det så hyggelig å møtes at man blir stående bak i lokalet og prate, til resten av klientellets store frustrasjon.

Arvid lytter til undertegnedes lille teori og synes ikke den er så dum.

– Ja, det tror jeg. Quizen kombinerer jo det beste fra flere verdener. Og alle de tre elementene hører til på en god musikkquiz.

– Man må jo helst ikke prate så mye at man forstyrrer under låtene, da. For de som ønsker å høre på dem. Men, jo: quizer er liksom en annen måte å gå ut på. En annen måte å få truffet venner og bekjente, og møte nye bekjentskaper.

Tre år i quizens tegn
Selv har Arvid ikke vært i popquiz-verdenen så altfor lenge.

– Jeg begynte med dette for cirka tre år siden, da jeg tok over for forrige quizmaster på baren Pokalen. Det var en ganske innarbeidet quiz, som kun fokuserte på musikk, og jeg tok både over publikummet hans mens jeg bygget opp mitt eget samtidig.

En del av dette publikummet tok han så med meg til neste quizmaster-jobb, på Kulturhuset, hvor quizen tar for seg både musikk og aktuell (populær)kultur. Og til slutt endte han på tredje året opp med sin helt egen renspikkede musikkquiz på Røverstaden, som han nå arrangerer ukentlig i tillegg til Kulturhusets. Når han blir spurt om hvorfor han ikke var aktiv på musikkquizfronten tidligere, hverken som mester eller deltaker, har han svaret klart.

– Før dette hadde jeg rett og slett mindre barn og var ikke ute så ofte. Og dette tror jeg gjelder en del av oss: etterhvert som barna blir store begynner mange å gå ut igjen, og da er det godt å kunne møtes innenfor rammene av en quiz.

Å finne den rette miksen
Hva kjennetegner så en god quiz? Hva irriterer Arvid som deltaker, og hva begeistrer ham? Og er dette noe han tenker på når han lager quiz selv?

– Det irriterer meg forferdelig når jeg får spørsmål jeg ikke kan, ler han.

Så tenker han seg litt mer om.

– Jeg tror ikke det finnes ett svar på det der, jeg. Det er nok heller slik at hver enkelt quizmaster må finne sin form. Og bruke litt tid på å finne ut hva som funker på sitt publikum.

Selv legger han stor vekt på musikken. Han synes den skal holde hva han kaller ”en ganske høy kvalitet.”

– Jeg prøver også å skape variasjon ved å blande hits som folk har hørt før med musikk som er mer kritikerrost, uten å ha 10 millioner avspillinger på Spotify. Får man til den rette miksen der, så synes jeg man har utgangspunktet for en god musikkquiz.

Petter Holstad Wright og Karina Klingen Rønning på Last Train Foto: Eskil O. Vestre

En annen tone
Inntil nylig konkurrerte den ferske Røverstaden-quizen direkte med Last Trains godt etablerte musikkquiz, som gikk av stabelen til samme tid på tirsdager en fem minutters gange unna. Det var rett og slett ikke ønskelig for noen parter – spesielt ikke for de ivrigste quiz-gjengerne i byen, som gjerne skulle deltatt på begge deler. Dermed skiftet Røverstaden til mandager.

Konseptet på Last Train skiller seg på mange måter fra Røverstaden. Istedenfor en fast quizmaster, styres ordet av en ny person hver uke. Når Ballade stikker hodet innom, er konkurransen beinhard, og det beste laget får hele 54 av 55 poeng. Det etter en rekke med oppgaver som Arvid ikke har i sitt repertoir: i kategorien lytting er det alltid en hel runde med obskure coverlåter, og i kategorien visuelle innslag satses det på identifisering av albumcovere fremfor nytelse av musikkvideoer.

Stamdeltakerne Petter Holstad Wright og Karina Klingen Rønning har deltatt så godt som hver eneste uke i syv år, forteller de. Resten av klientellet elsker også konseptet så mye at du ser de samme kjente fjesene hver gang.

– Det er seks faste lag som stiller opp hver uke, og quizmasterrollen roteres mellom disse, forklarer Karina.

Potensialet for rekruttering er ikke stort: disse seks gruppene med mennesker fyller på egenhånd nesten hele det intime lokalet. Den kvelden Ballade er innom er hver eneste stol er kapret.

Petter og Karina beskriver quizen som vanskelig, og sitt eget lag som et av de svakere. Men det hindrer dem ikke å ha glede av utfordringen uke etter uke, år etter år.

Utfordringer og mestringsfølelse
For en nyetablert quiz som Arvids, ligger derimot fokuset på å etablere en fast følgerskare, og å være ekstra inkluderende for å fylle opp mest mulig av gulvflaten på Oslos kanskje aller romsligste quizlokale.

– Jeg foretrekker å lage en quiz som alle kan gå på, uten å føle seg dumme. Målet er jo at mine deltakere her føler de har vært med på noe moro. At det blir en hyggelig opplevelse. Og at de får en mestringsfølelse og opplever at de kan en god del, forteller Arvid.

– Samtidig må man også ha spørsmål som er såpass avanserte at de flinkeste på laget også blir utfordret av det. På denne popquizen på Røverstaden ønsker jeg også å bruke historien til det stedet vi er på.

Straks Arvids stemme på høytaleranlegget begir seg ut på de mer spesifikke referansene til legendariske Club 7-konserter, kan man se rommet bli delt i to. Mellom veteranene og konkurransemenneskene på den ene siden, og de litt mer tilbakelente og ferske quizerne på den andre.

– Utganspunktet for mange er å ha det litt moro i et par timers tid én gang i uka. Skjønt for noen er det jo veldig konkurranse også. Noen deltar helt klart med mål om å vinne.

Superlag og bransjebander
For noen er det å vinne virkelig viktig. På samme måte som musikere forener seg i superband, dannes det derfor i Oslos quiz-miljøer gjerne superlag.

– Det finnes jo folk her i byen som quizer 5-6 ganger i uken, i forskjellige konstellasjoner av lag. Da blir det jo virkelig en livsstil, og noen av disse er veldig flinke.

I motsetning til toppidrettsutøvere eller konkurranserettede “e-sport”-dataspillentusiaster, skal man derimot ennå se langt etter noen som lever av å konkurrere i grenen musikkquiz. For selv om det er litt premier involvert, og noen ekstra overraskelser en gang i mellom, er dette tross alt ikke akkurat noe å gjøre til et livsgrunnlag, forsikrer Arvid oss om.

Han registrerer imidlertid at de som allerede lever av musikknerding automatisk gjør det skarpt. På reneste superlag-nivå.

– Noen topplag består av folk som jobber daglig i musikkbransjen. Og Platekompaniet har noen virkelig gode lag. Ellers dekker de typisk topplagene mange ulike sjangere, og har ekspertise på flere felt.

En familieaffære
Etter Popol Vuh, Cindy Lauper og The Verve, er turen kommet til 00-tallet. De første sekundene av Outkasts Hey Ya ljomer over Røverstadens høyttaleranlegg, undertegnede griper umiddelbart pennen fatt, og registrerer at spesielt de andre under førti i lokalet også er klare som egg lenge før vokalen setter inn.

– På quizene mine spiller jeg musikk fra 60-tallet og frem til i dag. Og det er ikke så ofte, men av og til har jeg opplevd at det har vært foreldre og barn på samme lag. Og da merker jeg at de kan utfylle hverandre i musikken og som regel gjør det ganske bra.

Om du ønsker å konkurrere med de semiprofesjonelle musikkquizerne, er det med andre ord ikke nødvendigvis slik at du må stjele 70-talls-folkrock-dronningen fra det ene rivaliserende laget og 80-tallssynthpop-prinsen fra det andre. Eller grave i Facebook-vennelisten etter han ene fyren du jobbet med før som kunne alt om grunge. Nei, ta heller med både datteren og faren din, så er du klar for mye.

– En musikkinteressert familie har et godt utgangspunkt, forsikrer Arvid.

En by full av quizer
Og hvis det begynner å friste å prøve seg på quiz har Arvid Skancke- skjenket Ballade en hendig liste over alle quizer i hovedstaden. Se faktaboks.

Eventuelt kan du bare lene deg tilbake i godstolen hjemme på lørdag kl 11 og lytte til Finn Bjelke-radioprogrammet som inntil videre ennå rett og slett bare heter “Popquiz”.

Publisert:

Del: