“M” var bare en del av NRK TV’s store musikksatsing i 1998. I tillegg lanserte man også de faste programpostene “Poptv”, “Jazz og heavy”, “Klubb 7” og “Oppgang B” med brødrene Schau. Alle disse programmene ble produsert av U:Musikk-redaksjonen, som snart besto av hele 32 medarbeidere. I løpet av bare ett år skulle likevel alle disse programmene bli tatt av luften. Svaret ligger i følge artikkelforfatterne Aage Wolff og Øyvind Stavseth i knappe ressurser, samt at samarbeidsklimaet innad i NRK ikke alltid var det beste.

HC Andersen (Foto: NRK)

“M” fikk følge av programmene “Poptv ” – et program der artistene selv fikk velge sine favorittvideoer, “Jazz og heavy” – et program som omhandlet sjangrene jazz og heavy, “Klubb 7” – et program ledet av DJ Olle Abstract som presenterte fersk klubbmusikk, samt “Oppgang B” – i utgangspunktet et komiprogram med Kristopher og Alexander Schau, men med musikkvideoer innimellom sketsjene. Og alle disse programmene ble laget av “U:Musikk-redaksjonen”.

Anja Viuf kan fortelle at de hadde vært fire stykker da de startet opp med den opprinnelige Topp 20-redaksjonen. Høsten 1998 var U:Musikkstaben øket til 32 mennesker.

Til tross for store visjoner om hva dette kunne gjøre for NRK2s seeroppslutning, ble alle programmene tatt av lufta etter et knapt år. Spørsmålet er: “Hvorfor?” Svaret er langt fra entydig.

Viuf og Khan forklarer: – Vi sleit med kjempedårlig økonomi. Det var en kamp å produsereprogrammene, forteller Anja Viuf. Langt fra alle de 32 menneskene var heltidsansatte.

I utgangspunktet var “U:Musikk” en del av den såkalte U-redaksjonen i NRK. I 1998 ble det imidlertid bestemt at den skulle legges ned.

U:Musikk-redaksjonen fikk likevel klarsignal til å fortsette.

— Da U-redaksjonen ble lagt ned, ble U:Musikk-staben flyttet over til underholdningsavdelingen. Der skjønte man ikke at det gikk an å lage programmer med de budsjettene vi hadde, sukker Viuf.

Anja Viuf fikk likevel ikke gehør hos ledelsen for å øke budsjettene. Svaret hun fikk var hvis redaksjonen hadde for lite penger, fikk man lage billige videoprogrammer i stedet. Det var det ingen stemning for i redaksjonen.

Nazneen Khan bekrefter at pengemangelen var prekær:

— Vi hadde ekstremt lite penger og det skapte etter hvert gnisninger. Dessuten var vi bare tre i redaksjonen. Til å begynne med, med meg som programleder og Kjell Paulsen og Per Sundnes som kombinerte reportere og researchere, og etter hvert som vi la om til “M” gjorde alle alt. Ikke bare intervjuene og research, men vi hadde også delvis ansvar for regi og produksjon, og vi filmet mye selv også. Ingen av oss hadde filmerfaring. Vi ble rett og slett nødt til å stunte en del på grunn av pengemangelen.

Uglesett
Dessuten ble U:Musikk et slags misfoster i U-redaksjonen.

— Folka i U-redaksjonen synes ikke at vi i U:Musikk var ordentlig “U’ere”, det hele var ganske latterlig, men så ble uansett U:Musikk utvidet til å omfatte flere programmer, uten at vi fikk mer penger, og så ble vi jo flyttet. Og om vi følte oss uglesett som en del av U, ble vi i hvert fall behandlet som et uønsket stebarn i underholdningsavdelingen, sier Khan.

— Det var kanskje et problem at vi i “M” var så forskjellige også. Vi hadde våre klare nisjer, og ville forskjellige ting med programmet, men vi prøvde – og lyktes til en viss grad, synes jeg. De to andre i redaksjonen, som begge hadde vært i NRK en stund, da jeg kom, ble nok kanskje litt snurt da jeg fikk programlederjobben til å begynne med og ikke en av dem. Det var nok enkelte i Petre også som følte seg litt snytt for at de ikke ble spurt.

— Sendetidspunktet var ikke bra. Vi følte det trått å leve i skyggen av Dagsrevyen.

Men til tross for at sendetiden og økonomien ikke var ideell, mener Viuf at situasjonen var langt fra dyster:

— Det var et miljø preget av positivisme, og vi så ikke svart på det. Vi prøvde å gjøre det beste ut av det vi hadde til rådighet. Etter hvert fikk vi også reprisesending på NRK1, som jo trakk flere seere enn NRK2-sendingen, sier Viuf.

Semesteroppgaven ”Splitter pine ” er ført i pennen av Aage Wolff (som i dag er å finne i Musikkmisjonen på Petre) og Øyvind Stavseth (som nå er i Tønsberg Blad), og ble skrevet da de fremdeles gikk på journalist-høgskolen.

Publisert:

Del: