Musikerdrevne konsepter som Blow Out! må bli mer av en norm, mener amerikanske Joe McPhee, som gjester den sjette utgaven av festivalen.

1941393_440148449452767_1815133882_o

– Et konsept som Blow Out! er en form for oppskrift på hvordan vi kan overleve, og må bli mer av en norm. Vi trenger ikke store arenaer, vi trenger store ører og flere av dem, i miljøer som forstår at vi deltar i en gjensidig søken, sier McPhee.

Den 75-årige amerikanske saksofonisten har spilt en vesentlig rolle innen frijazzen og improvisasjonsmusikken helt siden utgivelsen «Underground Railroad» i 1969. Og han mener forutsetningene for sjangeren og musikervirksomheten har forandret seg underveis.

– Det er færre og færre steder å spille, vanskeligere og vanskeligere å forsørge seg, og det er en stadig kamp om å overleve som musiker. Men det er også en kamp om respekt og verdighet. Publikum er like viktig for opplevelsen som musikeren på scenen. Som James Brown sa i en av låtene sine: «I don`t want nobody to give me nothing, just open the door, I’ll get it myself!».

McPhee ønsker seg scener og konsepter som tør å være kompromissløse.

– Det er mye vag og konservativ bullshit som passerer som kunst på mange nivåer, og som ikke beveger seg utenfor komfortsonen. Kunst må være farlig, risikabel, tørre å ta sjanser, og teste grensene. Hvis ikke risikerer vi å bli utradert, sier han.

John McPhee. Foto: Žiga Koritnik.

John McPhee. Foto: Žiga Koritnik.

Skaper egne scener
Den britiske gitaristen John Russell, som også spiller på Blow Out i år, har drevet klubbkonseptet Mopomoso i London siden tidlig på 90-tallet.

For ham er det en naturlig del av musikerlivet å lage konserter.

–På 70-tallet var det den eneste måten man hadde sjansen til å spille, og nå når andre organiserer ting, er det fortsatt like viktig at musikernes perspektiv er representert.

– Det er avgjørende at vi ikke lar moter og forbruk være det eneste kriteriet for hvordan folk erfarer musikk, mener gitarist John Russell.

– Jeg tror publikum setter pris på noe som kommer «straight from the horse`s mouth», som vi sier her. Men det er også avgjørende at vi ikke lar moter og forbruk være det eneste kriteriet for hvordan folk erfarer musikk, sier Russell.

Under årets Blow Out! opptrer den peruvianskfødte lydkunstneren og dj-en Maria Chavez med Paal Nilssen-Love, Evan Parker og Ståle Liavik Solberg. Chavez ser en fremvekst av festivaler der kuratorene selv er musikere, og spiller sammen med dem de har booket til festivalen.

– At musikere fortsetter å utvikle eksempler på hvordan man kan organisere konserter er viktig hvis vi som artister ønsker å bli behandlet på egne premisser, sier hun.

Konsertserie som festival
Blow Out arrangeres i år for sjette gang. Paal Nilssen-Love og Ståle Liavik Solberg velger ut musikere ut fra noen få, enkle kriterier. Ifølge Nilssen-Love er det ikke aktuelt å utvide, å starte en egen label, eller å flytte fra Mir.

– Når vi booker, prøver vi å se både på kjønn og at vi skal få med en remse av norske musikere som gjerne spiller i konstellasjon med internasjonale navn, sier han.

Det er også viktig at det pågår konsertaktivitet hele året, mener Nilssen-Love. I tillegg til festivalen, som arrangeres i august hvert år, foregår konsertserien Blow Out! annenhver tirsdag på Mir.

– Ta Molde, som er jazzens by i Norge. Der er det jazz én uke i året. De fire dagene vi arrangerer Blow Out-festivalen er en markering og sammenfatning av det som skjer i konsertserien resten av året, sier Nilssen-Love.

Live kontra innspillinger
Utgivelsesfrekvensen på improscenen er generelt høy, og mesteparten av det som gis ut er liveopptak. Paal Nilssen-Love gjør kun én eller to studioplater hvert år – resten av utgivelsene er konserter.

– For egen del har jeg har en del liveopptak liggende, men det er et spørsmål om hvor mye tid jeg har til å administrere prosessen. Denne musikken utøves live og det er der intensiteten er på sitt høyeste. Men jeg liker også å gå i studio.

– Det gis ut kanskje 200 jazzutgivelser i Norge hvert år. Hvis du skal stikke deg ut må coveret og hele produktet være solid, forteller Paal Nilssen-Love.

Maria Chavez forholder seg helst til Soundcloud som publikasjonsverktøy.

Maria Chavez forholder seg helst til Soundcloud som publikasjonsverktøy.

– Gis det ut mindre improvisert musikk i Norge enn før?

– Tvert i mot – jeg tar meg selv i å føle at jeg har gått glipp av mye av det som kommer ut. For det blir utgitt en hel del – bare fra Large Unit-gjengen dukker det opp plater jeg ikke visste om. Jeg tror folk har blitt mer bevisste på innpakningen. Det gis ut kanskje 200 jazzutgivelser i Norge hvert år. Hvis du skal stikke deg ut må coveret og hele produktet være solid.

Trenger et arkiv
Blow Out har ikke satset på å dokumentere konsertene i noen særlig grad. Paal Nilssen-Love mener likevel at det er viktig å gjøre nettopp dette.

– Det er et paradoks at i våre dager, hvor det er mulig å gjøre opptak av alt på en enkel måte, er det praktisk talt ingenting som blir arkivert, sier han.

Mopomoso, som John Russell arrangerer, har derimot filmet hver eneste konsert siden før 2008, og sitter på utgivelser som går ca. ti år lenger tilbake.

– Noen har sagt til meg at vi har det største arkivet av improvisert musikk i verden, noe som – hvis det stemmer – er trist, etter som arkivet vårt bare utgjør en liten andel av musikken som fremføres der ute, sier Russell.

– Å gi ut liveinnspillinger er ikke så viktig for meg i min egen kunstneriske prosess. Men det betyr selvfølgelig ikke at liveopptak ikke er viktig, sier Maria Chavez.

Maria Chavez har en helt annet syn på liveutgivelser enn flertallet av dem som spiller på Blow Out! Hun ser ikke behovet for å dokumentere egne konserter, eller å utgi et fysisk produkt i etterkant.

– Jeg publiserer vanligvis ingenting av det jeg spiller live med den hensikt å selge det. Jeg har en soundcloud-side hvor du kan høre verkene mine gratis, og jeg tilbyr noen spor på kompilasjoner hvis eneste hensikt er å skaffe inntekter til et godt formål. Å gi ut liveinnspillinger er ikke så viktig for meg i min egen kunstneriske prosess. Men det betyr selvfølgelig ikke at liveopptak ikke er viktig, sier Chavez.

– Personlig foretrekker jeg liveutgivelser. Musikk kan sammenlignes med sex. Det er som en vis person sa en gang: Det skal være nytt hver gang. Jeg håper absolutt at gigen på Blow Out blir tatt opp, jeg planlegger å lage masse leven, sier Joe McPhee.

Blow Out foregår i år fra 19-22. august på Café Mir og Cappelens Forslag. Festivalen arrangeres av Konsertforeninga, og kurateres av Ståle Liavik Solberg og Paal Nilssen Love. Førstnevnte har også ansvar for den faste konsertserien med samme navn. 15. desember har Konsertforeninga arrangert 100 konserter i rekken.

Publisert:

Del: