Pål Moddi Knutsen sier han har nytt godt av å få små beløp i starten av karrieren, og er for en “litt til mange”-politikk. Samtidig lover han å bruke hver eneste krone av millionen han fikk fra aha.

Pål Moddi Knutsen opptrer på Island Airwaves 2010, © Thomas Olsen, Berlinkontoret

Pål “Moddi” Knutsen var en av fire norske artister som ble tildelt a-ha stipendet på 1 million norske kroner tidligere i år. Per i dag har det ikke betydd noe som helst for karrieren, ifølge artisten, som Ballade møtte i Reykjavik under Iceland Airwaves denne helgen.

–Vi hadde utarbeida en kjempegod og lang plan, som er over nå etter Iceland Airwaves. Det gjorde vi før vi fikk a-ha pengene. Jeg er nesten litt stolt over at ting har gått så bra, noe det også hadde uten det stipendet, sier Moddi.

Han er strålende fornøyd med å være tilbake på Island, hvor han spilte inn debutalbumet sitt i Greenhouse Studios i fjor.

23-åringen fra Senja ga ut sin første demo i 2006 og i løpet av 2007 kom de første forespørslene fra utlandet. I år kom debutplata ut i Norge, og i februar neste år skal den lanseres internasjonalt. Han
syns ting har vokst i akkurat passe tempo.

— Det har ikke eksplodert på noen som helst måte. Vi gjør fremdeles det samme som vi gjorde for to år siden, bare at vi nå har et album istedenfor en demo i ryggen, sier Moddi, som hittil i år har spilt rundt 60 konserter bare i Norge.

— I Norge har jeg hatt god hjelp av Artistpartner, mens jeg i utlandet fremdeles organiserer det meste av turné- og bookingvirksomheten selv. Jeg er veldig egen og liker å ha kontroll. Det er livsverket mitt vi skal ut i verden med og jeg tør ikke å slenge det i hendene på hvem som helst, understreker han.

Demokratisk fordeling
Heller ikke a-ha.

— Greia er vel den at de musikerne som kommer nå – jeg holdt på å si Spotify-generasjonen – er så såre vant med at det ikke er penger i det vi driver med. Det er ikke noen mulighet til å betale et digert apparat til å gjøre jobben for oss. Til en viss grad syns jeg det er bra, for det betyr at vi får en mye sterkere ryggrad i de tidene hvor det er tøft, sier den unge artisten.

— Det er jo ikke akkurat slik at jeg hadde lagt opp hvis jeg ikke hadde fått noe a-ha stipend. Når det er brukt opp så har jeg heller ingen store planer om å legge inn årene, smiler Moddi og fortsetter:

— For vi skal definitivt bruke opp stipendet. Og vi skal bruke det bra!

— Du har fått mye penger på en gang med a-ha-stipendet. Hva syns du om debatten hvorvidt mange musikere skal få litt eller at få skal få mye?

Moddi tar en lang tenkepause.

— Jeg legger merke til at det er veldig mange som syns det er bedre å gi mye penger til få og jeg syns egentlig det er veldig rart. Jeg har holdt på siden 2006 i det veldig, veldig små. Og de bittesmå beløpene vi har fått fra MIC, FriFond, Music Export Norway og så videre har hjulpet oss så sykt mye med å kunne lage noe. Det er snakk om å bygge opp sin egen organisasjon og du kan ikke starte med å få et stipend på 200.000 kroner. Det er galskap. Så for min del liker jeg egentlig en demokratisk fordeling, fordi det har hjulpet meg personlig. Og jeg ser at det hjelper veldig mange andre også.

Passive artister
Moddi syns det skal være mulig å få økonomisk støtte for mindre prosjekter, selv om man ikke har full profesjonalisering som formål.

— I begynnelsen er det ingen som tenker på profesjonalisering. Da handler det først og fremst om å spre musikk og glede.

Men musikeren er ingen tilhenger av en passiv holdning til egen karriere.

— Jeg kjenner så mange artister som allerede har gått på trynet med den passive holdningen om at “jeg gjør musikk og så får noen andre ta seg av forretningsdelen”. Jeg klarer ikke den holdningen og jeg syns det er en snodig tankegang. Så lenge du kan beholde en hånd på rattet selv, så er det bra, sier nordlendingen.

Men Moddi er takknemlig for pengene fra a-ha, som skal brukes på internasjonal lansering.

— Det er klart at det begynner å tære på reservene nå. Og da er det stipendet som gjør at vi virkelig kan sette inn turboen.

Fattigere enn noensinne
I november og desember legger Moddi og bandet hans ut på europaturné med Angus og Julia Stone.

— Vi er oppvarmingsband på 27 konserter i løpet av 33 dager. Det hadde vi ikke fått til uten pengene fra a-ha.

— Hvor mye koster en slik turné?

— Vi må betale for utgiftene ved å være support og de er større enn inntektene vi får for å gjøre jobben. Jeg tror ikke det er snakk om astronomiske summer, men det koster litt å kjøre fra Dublin til München og tilbake med ni-manns crew.

— Betyr stipendet at du i det minste kan betale musikerne dine godt?

— Nei, det gjør faktisk ikke det. Så lenge vi driver med ting som går i minus kan ikke jeg bare arrangere en 14-dagers norgesturne og ta ut 3500 kroner i honorar til hver musiker og så bruke opp en million. Det ville vært helt idiotisk og det er ikke det a-ha vil i det hele tatt. Vi bruker pengene der det monner; på turnering, på promotering og på utenlandssatsing og ikke på å sko oss selv. Jeg har fremdeles problemer med å betale husleia.

— Så dette er ikke et selvbergingsstipend?

— Jeg er fattigere enn noensinne og trives forsåvidt med det. Det er noe kunstnerisk bak det. Å ha alle mulighetene i hele verden, men allikevel være på gulvet.

Publisert:

Del: