Musaïk – kulturelt mangfold og musikkundervisningen i Norden

Av Halvor Voldstad, prosjektleder Musaïk

Norden har alltid vært preget av kulturelt mangfold. Både den samiske befolkningen i Finland, Sverige og Norge og de nasjonale minoritetene har bidratt til dette. Den internasjonale utvekslingen som har skjedd gjennom handel over Østersjøen og Nordsjøen og på Nordkalotten gitt impulser som har vært avgjørende for utvikling av kultur og identitet.

I de senere år har fenomener som forbruk av internasjonale kulturprodukter (for eksempel såkalt verdensmusikk), teknologisk utvikling, turisme og migrasjon bidratt til å endre oppfatningen av homogeniteten i de nordiske samfunn og skapt nye kulturpolitiske utfordringer.

Felles kulturarv eller kulturelt mangfold?
I kulturpolitisk sammenheng har man likevel vært mer opptatt av nasjonsbygging og dyrking av det man har oppfattet som felles nasjonal kulturarv enn å anerkjenne vårt kulturelle mangfold for hva det faktisk er. Fellesskapet og forestillingene om den Felles kulturarven har hatt større kulturpolitisk verdi enn toleranse og respekt for forskjellighet.I de senere år kan det virke som om dette bildet er i ferd med å endres. Diskusjonene om kulturpolitikken i det flerkulturelle samfunn har blitt viktigere, og det er satt i gang flere kulturpolitiske satsinger på nasjonalt plan.

Likestilling og likeverd
Det svenske ordførerskapet for Nordisk Ministerråd i 2003 slår fast at spørsmålene om det flerkulturelle Norden skal ha en sentral plass. Det pekes på at kulturlivet i Norden skal preges av mangfold, og på nødvendigheten av å styrke den nordiske dialogen om hvordan man skal ivareta dette. Retten og muligheten til å uttrykke seg som man vil må omfatte alle. Felles nordiske målsettinger om kulturelt demokrati må innebære likestilling av og likeverd for ulike kulturelle uttrykk.

Det er en viktig kulturpolitisk målsetting å gjøre opplæring i og til musikk tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial status, bosted, kjønn og kulturell bakgrunn. Allikevel er det langt igjen til man kan si at den offentlige musikkundervisningen forholder seg aktivt til samtidens kulturelle mangfold. I Oslo har en tredjedel av elevene i grunnskolen minoritetsbakgrunn. I Malmö nærmere halvparten. Hva betyr dette for musikkskolene og musikkutdanningen?

Nordiske erfaringer
NOMUS ønsker å bidra i denne debatten. Prosjektet vil ta utgangspunkt i noen av de initiativer som allerede er satt i gang i de nordiske land. Det er så langt gjennomført møter med representanter for prosjekter, institusjoner og organisasjoner i Göteborg, Malmö, København, Århus, Oslo, Trondheim, Stockholm og Helsinki.

Erfaringsoverføring, utveksling og synliggjøring
NOMUS ønsker å ta vare på og videreutvikle den kompetansen som finnes på dette området og har tatt initiativ til å opprette en nettverksgruppe eller «tenketank» som skal bidra til den videre utvikling av prosjektet.

Dokumentasjon, formidling av erfaringer og igangsetting av nytt utviklingsarbeid vil stå sentralt. Det skal opprettes en database som skal gjøre informasjon om ressurspersoner, prosjekter, læremateriell og forskning på området lett tilgjengelig. Prosjektet skal også fremme utveksling mellom de nordiske land og ressurspersoner i andre deler av verden ordninger for gjestende lærere og workshops.

NOMUS ønsker å ta opp til bred diskusjon hva det flerkulturelle samfunn skal bety for framtidig utvikling av musikkundervisningen, og hvilken rolle musikkundervisningen skal spille i det flerkulturelle samfunn. Våren 2004 skal det arrangeres en nordisk konferanse for å belyse problemstillinger og utfordringer for musikkundervisningen i det flerkulturelle Norden i sin fulle bredde.

Prosjektet finansieres med midler fra Nordisk Ministerråd og NOMUS, og skal vare ut 2004.

Prosjektrapport med forslag til handlingsplan er tilgjengelig på norsk og engelsk.

For ytterligere informasjon, kontakt:

Halvor Voldstad, prosjektleder
Musikkinformasjonssenteret
Tollbugt. 28
N-0157 OSLO
NORWAY

E-postadresse er halvor.voldstad@nomus.org