I den nyeste utgaven av Morgenbladet leverer Alf van der Hagen et kraftig forsvar for innkjøpsordingen for fonogrammer. – Det virker lite sannsynlig at noen norsk forfatter vil bli vurdert til Nobels litteraturpris med det første, men innenfor den klassiske musikken har Norge utøvere i verdenseliten, skriver Morgenbladets redaktør, som også fremhever den høye kvaliteten i hjemlige genre som jazz, elektronika og improvisert musikk. – En innkjøpsordning er en fornuftig, effektiv og ubyråkratisk ordning som gir mye igjen for pengene, mener van der Hagen, som foreslår å ta pengene til en utvidet innkjøpsordning fra toppidretten. Her kan du lese hele kommentaren.

Alf van der Hagen

Styrk innkjøpsordningen!

Av Alf van der Hagen, redaktør, Morgenbladet

Det er bred enighet om at innkjøpsordningen til bibliotekene har vært viktig for utbredelsen av norsk skjønnlitteratur de siste 35 årene. Og ikke minst er den varslete nyordningen for «litterært verdifull sakprosa» et overmodent tiltak for å styrke det frie ord. Å gjøre verdifulle bøker fritt tilgjengelig i bibliotekene er en side ved velferdsstaten (og folkeopplysningstanken) som må forsvares, og videreutvikles.

Det skrevne ord har vært tilgjengelig for mange i bokform siden Gutenbergs tid. Først de siste 50 år er musikkopptak blitt alminnelig tilgjengelig på grammofon- og senere CD-plater. De siste årenes digitale opptaksmuligheter har endret musikkens karakter til noe mer enn en flyktig opplevelse i øyeblikket. Musikk nedskrevet på plate er også en kulturbærer, én måte å forstå verden og oss selv på.

I det stille har det faktisk eksistert en innkjøpsordning for nye norske fonogrammer (les: CD-plater) helt siden 1985. Ordningen er liten, og den bør styrkes. Kravet ble reist av et mer eller mindre samlet norsk musikkliv denne uken, i dokumentet «Samstemt», et innspill til Stortingets kulturkomité foran behandlingen av kulturmeldingen senere i mars.

Bak dokumentet står syv sentrale musikkorganisasjoner, bl.a. Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum og Foreningen for norske plateselskaper. Kravene var mange, og beløp seg raskt til over 300 millioner kroner i året. Men ønsket om en utvidet innkjøpsordning musikk, med en prislapp på ca. 30 millioner i året, er et offensivt tiltak som bør få bred politisk støtte.

Norsk musikk holder et jevnt høyt nivå. Det virker lite sannsynlig at noen norsk forfatter vil bli vurdert til Nobels litteraturpris med det første (unntaket måtte være Jon Fosse). Men innenfor den klassiske musikken har Norge utøvere i verdenseliten: Leif Ove Andsnes, Truls Mørk og Oslo Filharmoniske orkester (under Mariss Jansons) er tre navn. Innenfor jazz og annen improvisert musikk finnes norske utøvere i toppklasse. Norsk rock, pop og elektronika holder et høyt nivå, det gjør også mye av samtids-, verdens- og folkemusikken. Men hovedproblemet er kjent: Kvalitetsutgivelser glimrer ved sitt fravær i platebutikkene. Den internasjonale kommersielle musikken dominerer, i butikkene – og i radiokanalene.

En styrking av den nåværende innkjøpsordningen for musikk er varslet i Regjeringens kulturmelding. «Samstemt»-dokumentet setter prislappen. I dagens ordning kjøpes det inn ca. 500 eksemplarer, men bare av 20 % av de oppmeldte titlene (til sammen 80 titler i alle kategorier). Ordningen kostet 6,4 millioner kroner for 2003. Bransjen mener selv at 70 % av de oppmeldte titlene holder kvalitetsmessig mål og bør omfattes av ordningen. Mens den skjønnlitterære ordningen koster 70 millioner kroner, nøyer musikklivet seg med under halvparten: Målet er 1000 innkjøpte eksemplarer av om lag 280 titler i året.

En innkjøpsordning er en fornuftig, effektiv og ubyråkratisk ordning som gir mye igjen for pengene. Men 30 millioner kroner må tas et sted fra. Det ville være meningsløst å sette musikken opp mot de litterære ordningene. Vi foreslår heller at Kulturdepartementet kutter hardt i bevilgningene til Norges Idrettsforbund, som i fjor presterte å gå med et driftsunderskudd på 36 millioner. La forbundet skjære ned sitt enorme ansettelsesbyråkrati, droppe dyre utenlandsreiser, finne nye lokaler som ikke har Oslos høyeste husleie – og kutte i satsingen på eliteidretten. Den er ingen offentlig oppgave.

Toppidretten har neppe gagnet folkehelsa. Musikk er folkehelse. Også i dette perspektivet er det fornuftig å øke tilgjengeligheten av norsk kvalitetsmusikk gjennom bibliotekene.

Denne kommentaren sto opprinnelig på lederplass i Morgenbladet 5. mars 2004, og er bragt videre med velvillig tillatelse av artikkelforfatter og redaktør.

Publisert:

Del: