Mandag 23. januar kom Oslo-bandet Minor Majority sitt fjerde album, “Reasons to hang around” på lille Big Dipper records. Den har allerede blitt mottatt med stor akklamasjon i pressen. Tom Skjeklesæther uttrykte at han ville bli overrasket hvis noen lagde en bedre plate i Norge i 2006, mens Geir Rakvaag spanderte terningkast 6 over en helside i Dagsavisen, og mente han her kunne høre lyden av en norsk klassiker. 

Minor Majority 2006

Av Bjørn Hammershaug

Det må være musikk i ørene på et band som nå satser fulltid på sin geskjeft, og som håper å videreføre suksessen fra “Up for you and I” (2004).

Den solgte bortimot 30 000 eksemplarer, og ga bandet en viss oppmerksomhet også på kontinentet. Særlig Frankrike har tatt imot den mollstemte kvintetten med åpne armer. Der nede selger de ut klubbturneer.

Ballade møter to blad Minor Majority; Pål Angelskår og Jon Arild Stieng, sentrale på vokal, gitar og som låtskrivere. De er både fornøyde og litt slitne etter å ha tilbragt dagen med pressejobbing, fra Frokost TV på morgenkvisten til radiokonsert og intervjuer senere på dagen. Interessen er tilsynelatende stor for Minor Majority, et band som har vokst seg sakte men sikkert frem til det etablerte sjiktet hvor de nå hører hjemme.

Aldri vært en hype

— Vi har aldri hatt en voldsom hype rundt oss, forklarer vokalist Angelskår. – Det har vært en langsom prosess hele veien. Selv om “Up for you and I” solgte bra, skjedde det over lang tid. Den solgte jevnt og trutt i et års tid. I tiden etter utgivelsen turnerte vi en del i Frankrike, Østerrike/Sveits og Tyskland. Så begynte vi planleggingen av nytt album, med unntak av tre låter som vi spilte inn i mars 2005. Vi to lagde først en rekke demos bare som en duo, som vi så tok med og øvde inn med fullt band. Det var en fin og nyttig pre-produksjonsfase der vi fikk testet ut styrken på materialet i forkant. 

“Up for you and I” ble spilt inn i en hytte utenfor Halden, mens årets utgivelse er unnfanget i et skikkelig studio i Oslo. Det betød likevel ikke de store endringene for sluttresultatet.

— Vi brukte faktisk det samme lydutstyret da som nå, det var egentlig bare lokalene som var annerledes. Men denne platen er nok bedre lydmessig, vi har blitt flinkere til å benytte studioets muligheter, og vi har fått til en større bredde når det gjelder dynamikk og tempo, sier Angelskår.

Større variasjon

Det er kanskje grunnen til at “Reasons to hang around” er deres mest stilmessig varierte så langt, selv om den dempede vise og den klare melodi er et grunnleggende fundament for bandet. 

— Vi ønsket å lage mer band-ting denne gangen, sier Angelskår. Men det er opp til låta i seg selv hvordan vi velger å arrangere den. Derfor er det både nedstrippede og mer orkestrerte låter denne gangen. Det er i et samarbeid med alle bandet arrangementene blir til. 

Selv om låtmaterialet ble til i et duoformat før de havnet i øvingslokalet, er det ikke Stieng/Angelskår som dikterer det ferdige resultatet.

— Alle bestemmer på en måte over sitt eget område, sier Stieng. – Dessuten har vi en tradisjon på å skape en låt rett før innspillingen skal avsluttes. Så også denne gang. “You were saying” ble spilt inn kun tre dager før platen skulle sendes til mastering.

— Du kan nok si at plata har blitt tredelt, med en del klassiske viser, en del ren pop og en del som bærer litt mer over mot rocksegmentet, fortsetter Angelskår.  

Melankolia

Pål Angelskår må i kraft av sine kvaliteter som tekstforfatter finne seg i å bli omtalt som “sjefsmelankoliker” her i landet, med tekster som avslører et skarpt blikk for mellom-menneskelige forhold:

“Her eyes are dim
or more like a lamp when it’s not plugged in
but it’s not enough to warn you
about the mess you’re in…” (fra “No particular girl”)

— Jeg forsøker å skrive troverdig om sårbare situasjoner mellom mennesker sett utenfra, det kan være vennskap, kjærlighet eller oppgjør med seg selv. Klassiske temaer. Det er viktig å lage tekster som er gjenkjennelige for andre, og det er en kunst å skrive bra, å skrive sanger som treffer, ikke minst når det gjelder slike tilsynelatende enkle temaer. Ryan Adams er en mester i dette faget. En forutsetning for å skrive er å våge å utlevere seg selv. Hvis du er livredd for å utlevere en tekst, da er du inne på noe! Så er det selvsagt en del håndverk også, som ikke er så personlig. Det kan være rim, det å følge melodiføringen eller rett og slett at en linje bare låter fett, utbroderer Angelskår.

Minor Majority pakkes gjerne inn i den norske tristesse-bagen av artister som kan omtales som “norwegian depression”, hvor navn som Midnight Choir, The White Birch og Jim Stärk på en eller annen måte hører hjemme. Det er en beskrivelse Stieng og Angelskår ikke umiddelbart er enig i, men som de heller ikke er bastant motstandere av:

— Det er i og for seg ikke noe negativt i det, men en slik sekkebetegnelse blir gjerne brukt om band som driver med kassegitar og piano, og det er i beste fall et noe unyansert bilde som tegnes. Det kan fort bli “overfladisk trist”, og det er vi ikke. Selvsagt er det en viss frykt for at vi kan høres ufarlige eller kjedelige ut, litt for mye rødvin og sofakos, men det får nå så være. Vi har rett og slett mange gode utøvere innen denne genren i Norge, og derfor snakkes det vel om en slags bølge. Det fører vel ikke så mye galt ved seg egentlig. 

— Det er ikke noe negativt å nå ut bredt, supplerer Stieng. – All god musikk har et folkelig element ved seg. I Frankrike er de veldig opptatt av dette med det norske klimaet og mørke sinnsstemninger, og vi omtales ofte som “isbremusikk”. Det er kanskje en viss sannhet i at det er det kalde klimaet her i nord som skaper musikk egnet for å smelte hjerter og tine kalde sjeler.

Publisert:

Del: