MiNensemblet fra Narvik og Nordland innledet sin Europaturné med tre konserter i Oslo. Mandag kveld presenterte de et forrykende entusiastisk program som viste deres brede spenn i repertoar. I følge Ballades Magnus Andersson ble repertoaret kanskje litt for bredt, men samtidig berømmer han MiNensemblet for entusiasme, glød, energi og uttrykksvilje: – Gjennom en rå og kompromissløs fremdrift tok MiNensemblet fullstendig pusten av publikum, skriver han om deres tolkning av Schönberg.

MiN-ensemblet 2004

Som en opptakt innfør sin lille Europaturné har MiNensemblet, musikk i Nordlands profesjonelle ensemble, spilt konserter i så vel Narvik og Sortland som i Gamle Logen i Oslo. En gang, etter å ha blitt grundig imponert av et amatørkor, spurte undertegnede deres leder hva hemmeligheten bak den høye kvaliteten var.

Svaret var like kort som enkelt: ”Entusiasme, og det kan man ikke kjøpe for penger.”

I så måte er MiNensemblet en gåte, fordi var det noe de hadde var det entusiasme, glød, energi og uttrykksvilje, og dette på en måte som man som oftest bare gjenfinner hos sultne musikkstudenter, men hva som skiller studenten fra MiNensemblet er at entusiasmen faktisk har fått leve helt inn i en musikkinstitusjon. Særlig tydelig ble dette i Schönbergs Kammersymfoni nr. 1, op. 9 i Anton Weberns transkripsjon for klaverkvintett. Verket er svært til uttrykket, og til å begynne var en god del ting som ikke var helt på plass, og de kom heller ikke på plass. Differensieringen mellom instrumentene kunne vært bedre, og rytmisk var det altfor stramt, noe som i begynnelsen fikk Schönberg å ligne mer av en sint modernist enn den romantiker han kom å være gjennom hele livet, selv om hans tonespråk betød en fullstendig modernistisk revolusjon.

Men i løpet av at musikerne utfoldet verket var det nettopp det romantiske som ble satt i forgrunnen, men det var ikke en missforstått pen romantikk, som man altfor ofte møter i vulgære tolkninger, men det var en romantikk som sto i samsvar til en tid av revolusjoner, slik romantikken virkelig var en revolusjonær epoke. Gjennom en rå og kompromissløs fremdrift tok MiNensemblet fullstendig pusten av publikum, og med tanke på alle ting som undertegnede i utgangspunktet var uenig i hva gjaldt tolkningen, var det ikke bare litt av en prestasjon. En overbevisende tolkning betyr at den er sterk nok til å sette tvil til siden.

Ensemblet er fleksibelt. Det er organisert som en musikerpool bestående av strykekvintett, blåsekvintett og klaver, og musikerne kan settes sammen i forskjellige mindre ensembler, alt etter behov. Konserten ble innledet med den mest klassiske av alle kammermusikalske former, nemlig strykekvartetten, hvor de spilte Griegs Strykekvartett nr. 2 i F-dur (ufullendt). Også her fornemmet man entusiasmen gjennom musikernes innfall av tempovariasjoner og lekre fraseringer. Kvartettens klang var imidlertid noe anstrengt, og også her kunne differensieringen mellom instrumentene vært bedre. Klangen passet likevel som hånd i hanske til de rå, folkemusikkinspirerte avsnittene i kvartettens siste sats.

I en løs og ledig muntlig presentasjon understreket ensemblets fløytist, Inge Rolland, hvordan Edvard Fliflet Bræins De glade musikanter var gjennomsyret av humor og glede. Men hvis musikken handler om humor er det virkelig på sin plass å spørre hvor langt i tid man kan strekke en vits. Verket var helt typisk for norsk etterkrigsmodernisme, dvs. det var preget av en type neo-klassisisme, men tredve år for sen, med islett av folkemusikk. Visse deler av historien kan med fordel bli liggende. I hvert fall bør ikke Bræin brukes til annet enn illustrasjon av en historisk epoke eller bakgrunnsmusikk når noe mer vesentlig foregår, slik at oppmerksomheten tas vekk fra musikken. Uten ensemblets entusiasme ville verket blitt en langt større pine.

Litt av det samme kunne blitt sagt om Jean Francaix Oktett, men franskmannen er i hvert fall litt mer elegant i sin musikalske ekletisme, hvor han ikke bare låner fra klassisime og romantikk, men vel så mye fra jazz og filmmusikk (hvis nå det er en selvstendig genre). Men med entusiasmen til MiNensemblet kunne den mest gørr kjedelige musikken få i hvert fall et snev av mening.

MiNensemblets utenlandsturné går til København, Praha og Milano. 2004 ga de ut cd’en ”Party Music”, som har fått strålende kritikker. Utgivelsen inneholder bestillingsverk av Henrik Hellstenius, Jon Øivind Ness og Mark Adderley, samt et verk av Jonathan Harvey. MiNensemblet er en del av landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, og er underlagt Nordland fylkeskommune v/Musikk i Nordland. Musikerne er fulltids utøvende musikere som har et spesielt ansvar for Nordland fylke, men reiser også i resten av landet og til andre land. Bosted er Narvik. Det finnes tilsvarende landsdelsmusikere i Musikk i Troms og Musikk i Finnmark.

Gamle Logen i Oslo, 14/11-2005:

Program:
Edvard Grieg: Strykekvartett nr 2 i F-dur
Arnold Schönberg: Kammersymfoni nr 1, op 9 (bearbeidet av A.Webern)
Edvard Fliflet Bræin: ”De glade musikanter”, op 1, Serenade
Jean Francaix: Oktett

Publisert:

Del: