– Antallet sidevisninger i 2003 på mic.no og Ballade passerte 12 millioner – en fordobling fra året før, skriver MICs seniorkonsulent Hilde Holbæk-Hanssen. – Det gleder oss at så mange lesere i inn- og utland viser seg som aktive brukere av våre tjenester på nett. Mye tyder på at 2004 blir vel så aktivt. I juni er det 25 år siden MIC åpnet sine dører. Her gjenforteller hun noe av Musikkinformasjonssenterets historie – fra den spede starten i 1979 og frem til i dag.

Hilde Holbæk-Hanssen, MIC 1982

Av Hilde Holbæk-Hanssen, seniorkonsulent, MIC

Den gang da…

Da Norsk Musikkinformasjon (nå Musikkinformasjonssenteret MIC) ble opprettet i 1979 var det som et ektefødt barn av den såkalte Kunstneraksjonen 1974. Denne hadde samlet alle kunstnerorganisasjonene i Norge til forhandlinger med staten om midler til å støtte økt bruk av norske kunstneres verker. Initiativtakeren til senteret, Norsk Komponistforening, ønsket å utvide den noteformidling fagforeningen hadde drevet på vegne av sine medlemmer i mange år. I tillegg skulle senteret drive informasjon og dokumentasjonsvirksomhet. Fordi man ønsket å drive senteret for statlige midler vedtok Norsk kulturråd, som sto for bevilgningene de tre første prøveårene, at senterets tjenester ikke bare kunne komme Norsk Komponistforenings medlemmer tilgode. Det ville i praksis si at man også skulle formidle noter og informasjon om komponister fra flere genrer enn den typiske samtidsmusikken. I tillegg fikk Norsk Musikerforbund inn en passus om at senteret også skulle drive informasjonsvirksomhet om norske musikere.

Med en stab på 3 1/2 person var dette ønsketenkning. I første omgang måtte vi konsentrere oss om det som hadde vært utgangspunktet for senteret, musikk av samtidens komponister. Vi hadde overtatt NKFs samling med transparenter av partiturer og stemmer, samt en stor mengde fotos, biografier og gamle bøker.

I 1979 var PC’en et ukjent begrep. Datamaskiner var noe som fylte store hus og som man trengte ingeniører til å betjene. For oss var det først og fremst noe de elektroakustiske komponistene dro til kontinentet for å bruke. At Silicon Valley og Bill Gates skulle få avgjørende betydning for vår hverdag innen ti år var utenfor vår fatteevne. Vi satt med våre kortkataloger og dertil hørende stensilmaskiner, skrive- og fotokopimaskiner – og følte oss rimelig up-to-date og effektive. Vi produserte nyhetsbulletiner som ble trykket på grunnlag av våre maskinskrevne manuskripter. Vi stappet informasjon i konvolutter, stemplet og frankerte på dugnad.

At man i vår levetid skulle kommunisere med hele verden v.h.a. Internet og email var utenkelig. Ikke hadde vi hørt om fax heller. Forespørsler om informasjon kom for det meste på brev, som ble besvart etter noen dager – eller uker, avhengig av innhold. Brev med karbonpapir og tynne grønne gjennomslagspapir som kopi. Brev korrigert med hvit lakk. Svar man hadde sovet på før de ble sendt.

Og nå…

Musikkinformasjonssenteret fikk nytt navn, ny logo og nye vedtekter høsten 2002. Justeringen av navnet var en direkte følge av Internet. Som medlem av IAMIC – International Association of Music Information Centres – ble begrepet Music Information Centre, med forkortelsen MIC, ble et “must” som internetadresse. Det var upraktisk å ha et navn som begynte på N og en internetadresse som begynte på M.

Knefall for teknologien? Kanskje det. Men i løpet av de 23 årene som var gått siden opprettelsen var senteret blitt ganske så teknologisk. Siden midten av 1980-tallet hadde vi bygget opp Norges største adresseregister for musikk. Bibliotekskatalogen for noter, lyd og bøker ble overført til data fra slutten av 1980-tallet. Så godt som all korrespondanse var overført til email. Nesten all virksomhet var overført til data. Fra 2000 hadde senteret bygd opp Norges største nettavis for musikk, Ballade.no.

Det nye MIC kunne i tillegg tilby nyhetsside på engelsk, online bibliotekskatalog, elektronisk begivenhetskalender og nedlastbare musikkfiler, for å nevne noe. Det eneste som gjensto var å overføre hele notesamlingen til et digitalt medium, et arbeid som ble satt i gang våren 2003.

Den viktigste nyvinningen var imidlertid at senteret nå skulle tilby informasjon om alle genrer i norsk musikkliv. I virkeligheten hadde vi drevet med det lenge gjennom musikkmagasinet Listen to Norway (1993-2001) og nettavisen Ballade.no. Men et virkelig offensivt apparat for å spre alle genrer av norsk musikk er noe vi er i ferd med å bygge opp. Og håpet er at vi skal lykkes like godt med det som vi har lykkes med samtidsmusikken.

I et jubileumsår bør man skue både bakover og fremover. Vår intensjon er å bruke jublieet til å utvikle oss videre. Vi har noen jublieumsarrangementer fremover. De vil vi presentere i tur og orden.

Publisert:

Del: