“Jeg er engasjert til en teaterproduksjon som skulle på seks ukers turné. Nå er hele produksjonen stoppet én uke før premieren. Hvilke rettigheter har jeg?” MFO lanserte i går en side med ofte stilte spørsmål fra frilansmusikere. Siden er en utvidelse av MFOs nettilbud til frilanserne som ble åpnet i 2002. Dette styrker inntrykket av at organisasjonen arbeider for å få et sterkere fokus på frilansfeltet. – Jeg skal være den første til å innrømme at MFO bør være enda tydeligere i forhold til denne store og mangfoldige gruppa – både med hensyn til hva vi faktisk gjør og hva vi ønsker å gjøre, sa forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand til Ballade i mars.

MFOs fagutvalg for frilansere, 2003

Av Hild Borchgrevink

Bjerkestrands utspill var et svar på et innlegg fra pianisten Jan Gunnar Hoff her på Ballade, som hadde inntrykk av at MFO var mer opptatt av fast ansatte musikere enn av frilansernes situasjon og rettigheter. Han kom blant annet med et eksempel fra Bodø hvor de rytmiske musikerne ble taperne i en omstrukturering av flere mindre deltidsstillinger til færre, større stillinger.
— Kommunale midler kan ikke holde liv i freelancemiljøet, men dette gjelder nasjonale prioriteringer i forhold til rytmisk musikk, og hvorvidt MFO har makt og vilje til å påvirke bevilgende myndigheter og politikere til en større forståelse for freelancernes situasjon, skrev Hoff.

Bjerkestrand hevdet at MFO er bevisste på at det musikalske tyngdepunktet i samfunnet er i bevegelse mot et større, frilansbasert musikermarked. – Et godt bilde på denne bevegelsen er hvordan stadig flere søkere til elevplassene i de kommunale kulturskolene i dag etterspør undervisning på det som vi litt upresist kan kalle typiske jazz- og rockinstrumenter, skrev Bjerkestrand. Han trakk også fram populærmusikkfeltet og ensemblene som områder hvor MFO arbeider for frilanserne.

I forbindelse med kulturmeldingen kom MFO også med et utspill om behov for sterkere fokus på og styrkede rettigheter for denne gruppen. – Blant yrkesaktive utøvende kunstnere i Norge er frilanserne i klart flertall. Samtidig har disse utøverne langt svakere lovfestede rettigheter enn kolleger i faste stillinger. Ordningen med frvillig tilleggsforsikring ved sykdom er svært dyr, og dessuten lite kjent blant musikerne. Og en bokstavfortolkning av regelverket for dagpengeordningen fratar i praksis frilansmusikere retten til dagpenger under arbeidsløshet. MFO mener at kulturmeldingen kan være en god anledning til å styrke disse utøvernes rettigheter. Derfor har vi nå lagt fram et “problemnotat” med konkrete forslag til løsninger, skrev MFO til Stortingets kulturkomité.

Nå er altså en rekke vanlige problemer frilanserne møter i hverdagen, samlet som spørsmål og svar på MFOs hjemmeside. Nedenfor finner du et utvalg, og den fullstendige listen over ofte stilte spørsmål finner du her.

Hvis du er MFO-medlem og lurer på noe som ikke står i FAQ’en, kan du sende en epost til mfo@musikerorg.no. Da ønsker de at du oppgir fullt navn og medlemsnummer.

UTDRAG AV MFO’S FAQ FOR FRILANSERE:

Jeg vil snakke med en advokat. Hvem skal jeg kontakte?

1) Faglig tvist
Hvis du er medlem av MFO, så ta alltid kontakt med forbundet først. På arbeidsplass hvor MFO har tillitsvalgt, tar du kontakt med denne. Hvis det gjelder en faglig tvistesak, vil MFO – eventuelt ved hjelp av advokat – vurdere saken uten at det koster deg noe som helst. Hvis MFO deretter anbefaler søksmål, vil forbundet dekke alle kostnader i forbindelse med saken.

(At en tvistesak er faglig, betyr egentlig at den dreier seg om et forhold mellom deg og en arbeids- eller oppdragsgiver. I MFOs verden omfatter begrepet også f.eks. tvist som oppstår fordi en tredjepart har krenket dine opphavsrettslige interesser.)

OBS: MFO vil sjelden eller aldri støtte en faglig tvistesak som du har anlagt (med eller uten advokatbistand) uten å konsultere MFO på forhånd.

2) Privat tvist
Som MFO-medlem har du – innbakt i den kollektive hjemforsikringen din – en rettshjelpsforsikring som (med noen klart definerte unntak) dekker dine utgifter i forbindelse med privat tvist som har oppstått i løpet av medlemskapet. Rettshjelpsforsikringen har en øvre beløpsgrense for utbetaling, for tida kr 100.000. Slike tvistesaker faller rimeligvis utenfor MFOs formelle kompetanseområde, men forbundet kan hjelpe deg med å finne en god advokat.

Kontakt gjerne MFO for å finne ut om den aktuelle tvisten faktisk dekkes av rettshjelpsforsikringen.
— – –

Hva er poenget med å inngå skriftlig avtale, og hva er viktig å huske på?

En skriftlig avtale skal dokumentere hva to parter er blitt enige om i et bestemt spørsmål. Hvis det seinere skulle oppstå uenighet mellom partene, vil den skriftlige avtalen forhåpentligvis gi svar på hvordan tvisten skal løses.

(En muntlig avtale er riktig nok like gyldig og like bindende som en skriftlig. Men når det først oppstår uenighet mellom partene i en muntlig avtale, er det som regel avtalens innhold man har ulike oppfatninger av. Dermed står ord mot ord.)

En god skriftlig avtale skal være presis, den skal f.eks. ikke inneholde selvmotsigelser eller begreper som inviterer til tolkningstvister. Som medlem av MFO får du gratis hjelp til å gjennomgå alle typer avtaler som angår jobben din. MFO kan i visse tilfeller også hjelpe deg med å sette opp en avtale fra bunnen av.
— – –

Kan en muntlig avtale kanselleres?

I prinsippet kan alle avtaler heves, forutsatt at begge parter er enige om det. Hvis en arrangør avlyser en jobb som er muntlig avtalt, og du vil kreve erstatning, er det du som har bevisbyrden for at det var inngått en avtale, og – ikke minst – hva avtalen gikk ut på. Det hadde vært greit å ha en kontrakt å vise til, eller hva?

Hvis du vil vite mer om hvordan du kan forholde deg ved uønskede avlysninger, bør du lese denne artikkelen.
— – –

Hovedartisten er blitt syk og turnéen er avlyst. Hvilke rettigheter har bandet?

Her blir spørsmålet rett og slett hva som er avtalt på forhånd. Jo løsere tilknytning det er mellom hovedartisten og musikerne, desto større er behovet for at partene avtaler en avlysningsklausul og/eller en gjensidig oppsigelsesfrist. Dette gjelder uansett om leiemusikerne har status som næringsdrivende eller som lønnstakere under turnéen. Utgangspunktet er at hovedartisten (eller dennes management) har et økonomisk ansvar overfor de innleide musikerne. Det bør være i begge parters interesse å avklare på forhånd hvor langt dette ansvaret skal strekke seg.

Hvis forholdet mellom hovedartisten og musikerne er av mer permanent karakter, eller bandet framstår som en kunstnerisk enhet uten noen egentlig hovedartist, deler medlemmene sannsynligvis risikoen likt. At én blir syk (og ikke kan erstattes), får dermed like sørgelige konsekvenser for alle.

Artisten (eller dennes management) bør fortløpende vurdere om det bør tegnes avbruddsforsikring.
— – –

Jeg er engasjert til en teaterproduksjon som skulle på seks ukers turné. Nå er hele produksjonen stoppet én uke før premieren. Hvilke rettigheter har jeg?

Hvis teatret er bundet av tariffavtalen mellom LO Stat/MFO og NAVO/NTO, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager. I denne perioden har teatret lønnsplikt overfor deg. Deretter bør du melde deg arbeidsledig slik at du får rett til arbeidsledighetstrygd.
— – –

Kan en arbeids- eller oppdragsgiver holde tilbake deler av lønna mi?

Såfremt det ikke er avtalt på forhånd, kan det ikke foretas avkorting eller motregning i avtalt arbeidsvederlag. Arbeidsmiljøloven har klare regler om dette når det gjelder lønnsmottakere.

Vedlegget til den anbefalte standardkontrakten for konserter (diverse organisasjoner, 2002) gir prinsipielle retningslinjer for på hvilke vilkår en konsertarrangør eventuelt kan kreve avkorting i et avtalt honorar.
— – –

Hva er «tusenkronersregelen» og «totusenkronersregelen»?

Som lønnsmottaker kan du tjene inntil tusen kroner fra én og samme arbeids- eller oppdragsgiver i løpet av ett kalenderår uten at beløpet skal oppgis til beskatning. Hvis oppdragsgiveren er en ideell forening e.l., er fribeløpet kr 2.000.

OBS: Disse beløpsgrensene gjelder ikke når oppdraget utføres i næring. All næringsinntekt er oppgave- og skattepliktig.
— – –

Jeg jobber en del i utlandet. Hvor og når skal denne inntekten beskattes?

Inntekten skal som hovedregel beskattes i landet hvor den opptjenes. Dessuten skal inntekten oppgis i Norge, hvor du får fradrag for skatt som allerede er trukket i utlandet. Ta vare på dokumentasjon for utenlandsk skattetrekk.
— – –

Hvilke utgifter kan jeg trekke fra i selvangivelsen?

I utgangspunktet er alle utgifter som har direkte sammenheng med din yrkesutøvelse, fradragsberettigede. Vær oppmerksom på at for lønnsmottakere går mange av disse fradragene går i minstefradraget. Du må kunne dokumentere eller godtgjøre at det er en sammenheng mellom utgiftene og yrkesutøvelsen din. Mer om dette emnet kan du lese i MFOs omfattende hefte «Musikere og skatt», som medlemmene får gratis tilsendt i januar hvert år.
— – –

Hvor kan jeg forsikre instrumentene mine billigst mulig?

MFO tilbyr i samarbeid med If… Skadeforsikring det billigste (og beste) alternativet for forsikring av musikkinstrumenter og –utstyr i Norge. Unntaket er spesielt kostbare strykeinstrumenter o.l., hvor man kan oppnå gunstigere forsikringspremie i enkelte utenlandske selskaper.

Forsikring av instrumenter og utstyr for MFO-medlemmer skjer ved MFOs kontor i Sandnes, telefon 5168 6986.
— – –

Hvordan setter jeg opp budsjettet til en søknad om pengestøtte?

Husk at et budsjett er mer enn en oppramsing av utgiftsposter. Budsjettet skal også ha en inntektsside, og det er viktig at de forventede inntektene er like relle som utgiftene.

Hvis du er MFO-medlem, kan du få hjelp til å sette opp et realistisk budsjett som kan øke sjansene dine til å få støtte.
— – –

Hvordan kan MFO hjelpe meg med å forhandle om platekontrakt?

Det første du gjør er å sende MFO utkastet til kontrakt som du har mottatt. Vanligvis foregår rådgivingen slik at MFO «spiller ping-pong» med deg (enten pr. epost eller telefon) etter hvert som dine forhandlinger med plateselskapet skrider fram. Hvis det er ønskelig og praktisk mulig, kan MFO eventuelt bistå deg i forhandlingsmøter med plateselskapet.
Hva er forskjellen mellom TONO/NCB og Gramo?

TONO forvalter komponistens og tekstforfatterens rettigheter til musikkverket, og innkrever og utbetaler vederlag til komponisten og tekstforfatteren når musikkverket framføres offentlig.

NCB (Nordisk Copyright Bureau) innkrever og utbetaler vederlag til komponisten og tekstforfatteren når musikkverket innspilles og utgis på plate.

Både TONO og NCB forvalter altså offentlig bruk av musikkverket.

Gramo innkrever og utbetaler vederlag til utøverne og plateselskapet når en utgitt plate kringkastes eller spilles offentlig.

Gramo forvalter altså offentlig bruk av innspillingen av musikkverket.
— – –

Jeg er singer/songwriter og har invitert tre kolleger til å spille inn og delvis arrangere den neste plata mi. Hvordan fordeler vi TONO-rettighetene?

Rettighetene til tekst og musikk bør bli hos deg alene. Derimot bør rettighetene til arrangementene på plata kunne fordeles mellom alle fire, etter en nøkkel dere blir enige om. På den måten vil kollegene dine ha rett til en del av TONO-vederlaget når plata spilles, og når dere sammen holder konserter med dette repertoaret.
— – –

Vi er en trio som skal komponere musikk til en spillefilm, og vi skal spille inn musikken selv. Hva må vi passe på i kontrakten med filmprodusenten?

Det bør inngås to separate kontrakter: En for komposisjonsarbeidet, og en for utnyttelsen av musikksporet.

I hver av disse kontraktene har dere ulike interesser å ivareta. Lovgivningen setter begrensninger for hvilke rettigheter dere kan overdra i egenskap av komponister. Men når det gjelder rettighetene til musikksporet, må dere framfor alt passe på at overdragelsen er begrenset til å gjelde utnyttelse i den aktuelle filmen.

Den samme todelingsmodellen gjelder i prinsippet også ved oppdrag om komponering og innspilling av teatermusikk og musikk til reklamefilm.

MFO kan bistå deg i forhandlinger om slike kontrakter.
— – –

Hva er NCB-avgift, og hvem skal betale den?

I Norge er det Nordisk Copyright Bureau (NCB) som innkrever og utbetaler vederlag til komponist og tekstforfatter når et verk spilles inn på plate og utgis. Det er plateselskapet som skal betale denne avgiften, som utgjør ca. 10 kroner pr. eksemplar av et fullengde-album.

Hvis du lisensierer ut et album som du har spilt inn selv, vil lisenstaker (plateselskapet) føre den innbetalte NCB-avgiften til fradrag i prosjektregnskapet før man beregner din avtalte royalty.
— – –

Er det bra å skrive kontrakt med et nystartet plateselskap?

Hvis «nystartet» betyr at de som driver plateselskapet ikke har noen kunnskap om platebransjen, er svaret ganske sikkert nei. Det hjelper deg lite å oppnå skyhøy royalty i kontrakten hvis selskapet ikke evner å få plata ut til media og publikum. På den annen side dukker det stadig opp nye selskaper som drives av folk med god peiling på bransjen. I slike selskaper tenker man ofte annerledes enn i de store, etablerte selskapene, og det kan derfor lettere finnes alternative avtaleløsninger som er i både artistens og selskapets interesse.
— – –

Kan MFO ivareta mine interesser som låtskriver/komponist?

MFO kan gi deg råd om hva du bør gjøre og ikke bør gjøre, f.eks. hjelpe deg med å gjennomgå utkast til forlagsavtale eller avtale om komponering av bestillingsverk. MFO kan dessuten bistå deg i tvistesaker hvor du opptrer i egenskap av opphavsmann. Men MFO forhandler ikke kollektivt på områder hvor f.eks. NOPA og Norsk komponistforening har avtaler.

Kan lydteknikere bli medlem av MFO?

Ja, med ett forbehold: På mange arbeidsplasser har Fagforbundet (tidligere Norsk Kommuneforbund) tariffavtale – og dermed forhandlingsrett – for det tekniske personalet. Medlemmer av Fagforbundet og andre LO-forbund kan søke om bimedlemskap i MFO.

Derimot kan frilans lydteknikere, og lydteknikere som arbeider (med eller uten eget utstyr) på «uorganiserte» arbeidsplasser, nyte godt av bl.a. utstyrsforsikring og bistand til forhandlinger om kontraktsvilkår gjennom medlemskapet i MFO.

Publisert:

Del: