Helge Gaarder døde mandag 15. mars. Han var en sentral musiker i den hjemlige punk – og nyveiv-scenen, og var gjennom band som Kjøtt, Montasje og Cirkus Modern med på å endre ansiktet til norsk rock og pop. Han var i tillegg en ambisiøs og svært god tekstforfatter, som også hevet listen for hvordan norske rocketekster kunne være. Med tillatelse fra Kjøtt-kollega Jøran Rudi bringer Ballade her videre teksten “Metamorfose” fra 1981, der Gaarder skriver om sykdommen som skulle prege deler av livet hans.

Helge Gaarder

Metamorfose (1981)

Et hvitt hus, et hvitt rom, hvite kvinner, hvite menn
Syntetisk lys, en melkeblå vegg
Hvitt, blått, hvitt, sterilt
Jeg ligger på glass og kaldt krystall
Jeg fryser på ryggen, jeg venter på kniven
Jeg fryser på ryggen – en skrekkslagen fryd!
Sykehuset passer for meg:
Paramilitært og kjønnsregulært

Hei, kom og se på hendene mine
Kom og se, jeg renner og svir!
Kom og se på hendene mine, kom og ta på hendene mine
— jeg er som brent papir

Jeg fryser på ryggen, jeg venter på kniven
Jeg har tusen spørsmål, jeg har ingen svar
Dette går nok bra – det er helt normalt
Jeg er ikke redd – jeg føler ingenting
Operasjon, transplanasjon
— nå går jeg gjennom livet som en 3. person

Teknologi, moderne kirurgi:
Jeg står foran speilet
— kan ikke kjenne meg selv igjen!
Hei, kom og se på hendene mine
Kom og se, jeg renner og svir!
Kom og se på hendene mine, kom og ta på hendene mine
— jeg er som brent papir

Et hvitt hus, et hvitt rom, hvite kvinner, hvite menn
En luftig narkose – metamorfose
Uskyldig, umyndig – jeg føler meg fri
En smilende kvinne gir meg en pille
Nå sovner jeg snart – nå sovner jeg
Jeg klarer ikke lenger å tenke så klart

Teksten er hentet fra nettsiden http://www.notam02.no/~joranru/kjott/, som i dag forvalter arven etter Kjøtt, og er gjengitt med tillatelse. Her finner du også bilder, tekster og videoer. Ballade vil i de neste dagene bringe flere minneord om Helge Gaarder.

Publisert:

Del: