9-12. februar er det er duka for Norsk Komponistforening sitt årlege fagseminar i Åsgårdstrand. Temaet i år er ”musikk og meining”, og seminaret har invitert David Toop og Christina Kubisch til å halda innlegg. Toop stiller spørsmål om denne såkalte ’meininga’ er musikalsk og Kubisch vil foredra om elektromagnetiske undersøkingar. I tillegg kjem Olav Anton Thommesen, Hallgjerd Aksnes, Odd Are Berkåk og dessutan 16 komponistar som parvis vil analysera meininga med sine kollegers verk.

Henrik Hellstenius (Foto: Lisbeth Risnes, MIC)

Av Ida Habbestad

Denne helga samlast omlag 70 komponistar og andre interesserte til Norsk Komponistforening sitt årlege seminar i Åsgårdstrand. Der vil ein sjå nærare på tilhøvet mellom musikk og meining. Ballade har snakka med komponist Henrik Hellstenius som står i spissen for seminaret.

— Seminarene på Åsgårdstrand vokste ut av en frustrasjon, fortel Hellstenius. – Frustrasjonen over den totale tausheten i det norske musikkmiljøet, angsten vi har for å diskutere hverandres verk, og å skille mellom det å være profesjonelt uenige og å være venner ellers. Derfor har det vært en bærende idé i seminaret å la komponistene møte hverandre i par for å la dem diskutere hverandres verk.

Seminaret har vorte arrangert i ei årrekkje, og er godt etablert som det einaste seminaret som har til siktemål å diskutera og belysa samtidsmusikk i Noreg. Ein viktig ingrediens i seminaret er at 16 komponistar går sine kollegers verk nærare etter i saumane, og omhandlar dei med utgangspunkt i den aktuelle tematikken. I år er innfallsvinkelen: ”Kva oppfattar eg som meiningsdannande i din musikk?”

Korleis er dette tenkt?

— Det er ingen premisser for hvordan dette skal gjøres, og slik sett skiller det seg ganske mye fra et universitetsseminar. Framgangsmåten er veldig subjektiv, og er ment å skulle være det. De fleste vil oppfatte at musikk er meningsdannende, men på hvilken måte man oppfatter dette er svært forskjellig. Og det er noe av det vi er ute etter – å få opp noen av de ulike perspektivene på meningsdannelse.

Tematikken ”musikk og meining” har mange aspekt. Hovudspørsmålet er ”kva meiningsdannande rolle spelar musikk for menneske i dag?” Seminaret vil sjå på det kulturelle perspektiv: korleis musikken skapar meining i ulike kulturar. Ein vil gå inn på det meir subjektive plan, og spørja korleis meining dannast for den einskilde; om me formar våre eigne inntrykk uavhengig av komponisten si meining om verket, og – kvar meininga eventuelt vert skapt i oss. Dessutan ein innfallsvinkel som rettar seg meir mot kunstnaren sjølv: kva meining har musikken når han står i allianse med andre kunstuttrykk? Og sist, men ikkje minst: Kan musikk forståast som noko anna enn seg sjølv?

Det er mange store spørsmål over ei helg?

— Alle seminarene har hatt omfattende problemstillinger. Dette er på en måte problematisk, samtidig som det er nødvendig for at det ikke skal bli for snevert. Vi ønsker jo å lage et seminar for folk med veldig ulike innfallsvinkler. Og vi ønsker å få opp alle disse ulike perspektivene. Intensjonen med seminaret er at man skal komme hjem derfra med flere spørsmål. Slik er det ikke som et seminar i den akademiske sammenheng der man skal prøve å besvare spørsmål, – vi ønsker heller å stille spørsmål som komponister og andre deltakende skal fortsette å tenke rundt i tiden som kommer.

David Toop, Christina Kubisch, Hallgjerd Aksnes, Olav Anton Thommessen og Odd Are Berkåk er foredragshaldarar. Dei er alle inviterte for å belysa ulike innfallsvinklar til musikk og meining. Hellstenius er tydeleg begeistra over utvalet, og har utdjupande kommentarar om samtlege.

— David Toop er en interessant figur. Han er musiker, forfatter og kurator. Han har samarbeidet mye med Brian Eno, som har laget opphavet til ”ambient music” – ”omgivelsesmusikk”, musikk som ikke interagerer. Toop har latt seg inspirere av Eno sin musikk og tanken om at musikken går over i omgivelsene. Hva skjer når musikken er en del av omgivelsene, og ikke bare et uttrykk for en kultur og periode? I boken ”Oceans of sound” tar han opp en utviklingstrend: snart kan man ikke si hvor musikk kommer fra. Musikken er i ferd med å bli globalisert. Den beveger seg fra det ene kontinentet til det andre og tar på veien opp i seg nye element, så det stedsbestemte er i ferd med å forsvinne. På mange måter stiller denne nye kulturen spørsmålstegn ved den gamle tradisjons tenkning rundt tid, sted og periode. Når man forteller om Mozarts musikk, relaterer man den ofte til et bestemt sted og en bestemt periode, og ikke minst til ham som komponist. Hva skjer når disse elementene forsvinner – når musikken ikke har referanse til personer og steder – endrer meningshinnholdet seg i den musikken?

Kristina Kubisch er lydkunstnar, ein av dei fyrste av sitt slag i Tyskland. Ho har ein klassisk komposisjonsutdanning, og har sidan arbeidd mykje med å integrera lyd i installasjonar og skulpturar.

— Kristina Kubisch er interessant i vår sammenheng fordi musikkens mening kanskje blir annerledes hvis den er integrert i et annet kunstverk. Når musikken bare er en del av en installasjon, hvordan danner da det musikalske mening?

Interessant er det at Hellstenius avsluttar sin omtale av desse foredragshaldarane med eit spørsmål, slik kanskje heile seminaret også gjer det. Dei norske foredragshaldarane belyser tema som meining i lyd, musikkens meining i ulike kulturar og forholdet mellom kropp og musikk.

— Når det gjelder Olav Anton Thommessen har han gjennom hele sin karriere undersøkt på hvilken måte det retoriske gir seg utrykk i musikk: hvor dannes det mening? Slik jeg ser det, er det interessante med Thommessen at han ser likheter på tvers av sjangre og kulturer og tider, han hører at det finnes grunnleggende retoriske grep i det soniske – i lyden – som er ganske like.

— Odd Are Berkåk er sosialantropolog ansatt ved Universitetet i Olso. Han har jobbet mye med ulike musikkulturer og ritualitet. Her ønsker vi å se nærmere på hvilke ulike måter det finnes meningsdannelse i de kulturene han har observert. Og til slutt Hallgjerd Aksnes, hun har jobbet med prosjektet musical gestures, hvor hun har undersøkt og studert en del filosofer som jobber med kroppsmetaforikk og forholdet mellom kropp og musikk.

Seminaret er det einaste av sitt slag i Noreg. Hellstenius innrømmer at det nok er vanskeleg å få internasjonal merksemd, men at det ligg eit ynskje om å løfta seminaret slik at det på sikt kan verta meir viktig i internasjonal samanheng.

— Problemet her er språket, innvender Hellstenius, – at så mye av seminaret foregår på norsk. Vi har som regel alltid hatt med internasjonale foredragsholdere, men selve seminaret har alltid vært gjennomført på norsk, og de gjester vi har hatt fra andre nordiske land er stort sett de som forstår språket vårt.

Men ambisjonen er tilstades:

— Vi ønsker etterhvert å gjøre seminaret internasjonalt. Det er et godt etablert seminar, med den samme geografiske plassering hvert år, og ikke minst er modellen vi har i dag med at komponistene snakker med hverandre som ett av de bærende element en viktig innfallsvinkel.
Ambisjonen er å gjøre dette mer gjennomført på nordisk nivå, knyttet opp til de nordiske komponistforeningene, nordisk komponistråd, som opplever arbeidet med seminaret som viktig.

Du kan lesa meir om David Toop og Christina Kubisch på dei markerte felta David Toop: http://www.davidtoop.com/. http://www.christinakubisch.de/

Ein artikkel om Hallgjerd Aksnes sitt arbeid finn du her http://www.forskning.no/Artikler/2005/juni/1118399409.74.

Det fullstendige programmet til seminaret finn du på NKF sine nettsider. http://www.komponist.no/artikkel.php?id=c1457159.43a05788547284.73953428

Publisert:

Del: