Her er andre del av Ballades portrettintervju med jazzpianisten og komponisten Jan Gunnar Hoff. Her snakker han blant annet om jazzmiljøet i Bodø. – Visse tiltak er helt nødvendig for å sikre arbeidsplassene til de nordnorske frilansmusikerne. Dessverre har ikke Nordland vært noe foregangsfylke i så måte, mener Hoff, som ellers planlegger å gi ut en bok med egne jazzlåter, i band- og piano-format. – Selv om mine skiver ikke direkte er bestselgere, er det folk utenfor jazzmenigheten som kjøper platene og liker det de hører, forteller han.

Jan Gunnar Hoff Group (Foto: jangunnarhoff.no)

Av Torstein Ellingsen

De jazzplatene som selger best for tiden har gjerne en pianist, eller en vokalist som frontfigur. Hvorfor det?

— Jeg tror det er en enkelhet og nærhet i piano og vokal som er mer tilgjengelig enn f.eks. saxofon, uten å si noe galt om sistnevnte. Det kan også være noe med at pianister og vokalister trekker i en del tråder selv, og ender opp med å bli sentrale, som arrangører og låtskrivere.

Har det at f.eks. Tord Gustavsen har gjort det så bra, tatt fokus vekk fra andre like gode pianister, eller har det tvert i mot hatt en positiv effekt for synliggjøringen av sjangeren ‘melodisk pianojazz’ som helhet?

— Jeg synes hans plate “Changing places” er nydelig, med stor følsomhet i anslaget. Det er viktig å huske at det ikke bare er konkurranse det handler om. Litt mer fokus på den enkeltes personlighet og det faktum at vi spiller “oss selv best” hadde vært fint. Hvis musikken kommuniserer er ikke enkeltprestasjoner og konkurranse det første man tenker på. Jeg liker også Esbjörn Svensons trios siste plate, der er mye oppfinnsomhet og spenstig musisering, i et originalt landskap.

Hvilke arenaer og hvilket publikum er de viktigste for din musikk?

— Godt spørsmål. Av og til kan man føle at det ikke finnes noe som helst marked for dette. Men så er det noen positive tilbakemeldinger fra platekjøpere eller konsertpublikum som gjør at det føles “worth while”. Selv om mine skiver ikke er direkte bestselgere, er det folk utenfor jazzmenigheten som kjøper platene og liker det de hører. Jeg får endel mail fra utlandet som tyder på at musikken har et potensial. Men så var det dette med å få det ut da.

Jazzmiljø

Det har kommet flere unge, gode, velutdannede musikere på banen i Norge. Føler du at konkurransen er blitt hardere?

— Selvsagt er den det, og “det norske rom” er ikke så stort når det kommer til klubber og mulighet for å livnære seg. Men på den annen side vil konkurranse alltid spore folk til økt innsats og jobbing, noe som igjen hever nivået på norsk jazz, og gir en tilfredsstillelse i seg selv for den enkelte. Se bare hvordan Jazzlinja i Trondheim har hevet det generelle nivået blant unge musikere, på relativt kort tid. Og det kommer da en god del personligheter ut av dette miljøet også.

— Ståle Storløkken gikk der på samme tid som meg selv, og har klart å skape sitt eget lydunivers. Og selvsagt imponerer brødrene Nymo fra Bodø-regionen, de holder et særdeles høyt nivå, og er i ferd med å lykkes internasjonalt, med Urban Connection osv.

Beskriv jazzmiljøet i Bodø?

— Et lite jazzmiljø, men et stort musikkmiljø. Godt samarbeid mellom musikerne, også de klassiske og kirkemusikken, noe som har vært et pluss med Bodø-miljøet. Finn Sletten er en musiker jeg har spilt lenge sammen med, og som gjerne kunne ha fått en fast stilling etter alle disse årene.

— Visse tiltak er helt nødvendig for å sikre arbeidsplassene til de nordnorske frilansmusikerne. Dessverre har ikke Nordland vært noe foregangsfylke i så måte, selv om Bodø kommune har hatt endel mindre deltidsstillinger innen rytmisk musikk. Dette har imidlertid ikke forhindret at mange har flyttet sørover, så en sterkere satsing må til. Det er positivt at trompetisten Tore Johansen har hatt aspirantstilling, han tilfører miljøet mye med sine prosjekter og satsinger. Dette viser at offentlige tilskudd kan gi gode resultater.

— Selv underviser jeg deltid på musikklinja ved Bodø Videregående skole samt Musikkonservatoriet i Tromsø. Dette gir et fundament å stå på. I tillegg er jeg med på endel produksjoner innenfor rytmisk musikk generelt. Jeg har også samarbeidet med artister som Jan Eggum og Unni Wilhelmsen. Allsidighet innenfor dette spekteret er viktig, hvis man da ikke vil rendyrke en stil helt og holdent.

Hva er hovedforskjellene på å leve som jazzpianist i Bodø og i Oslo?

— Færre strøjobber i Bodø vil jeg tro, samt et litt fattigere faglig miljø, og få treffpunkter for musikerne. Man skal huske på avstandene i Nord-Norge og hvor langt det er f.eks fra Bodø til Tromsø. På plussiden er det mye stå på-vilje her oppe, og ikke minst kan vi la oss inspirere av den fantastiske naturen!

— For min egen del har jeg alltid hatt god kontakt med musikere både i Oslo og andre steder. Helt siden 1985 da jeg spilte med Geir Holmsen har jeg i tillegg til å jobbe i Nord-Norge orientert meg mot jazzmiljøet sørpå. Dette er viktig for egenutviklingen. Jeg har spilt med Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive siden 1992 og hatt mange enkeltprosjekter med forskjellige musikere og artister, også i Trondheim.

Politikk

Du har bakgrunn fra bl.a. Foreningen Norske Jazzmusikere. Hva opplever du at Norsk jazzforum gjør for deg, og hvilke oppgaver ville du ha prioritert høyere hvis du hadde vært styreleder i Norsk jazzforum?

— Jeg må innrømme at kontakten var bedre før, men alle musikere har vel sin periode for å si det slik, med aktualitet og en viss popularitet, i den grad man kan snakke om dette i jazzsammenheng. Jeg kunne kanskje ønske at Jazzforum tenkte litt mer på helheten i miljøet. Jeg savner det bindeleddet som Foreningen Norske Jazzmusikere representerte. FNJ var et sikkerhetsnett for innflytelse i forhold til løpende avgjørelser, og viktige veivalg for jazzen i Norge.

— Jeg ville prioritert å se helheten i miljøet og bedret kontakten med musikerne. Raske svar på ad hoc søknader og god oppfølging er også viktig. Men jeg snakker nå på vegne av meg selv og egne erfaringer. Norsk Jazzforum gjør helt klart en glimrende jobb på mange områder, og er svært viktige i forhold til bevilgende myndigheter.

Livespilling

Når og hvor skal du på turné?

— Min kvartett spiller i Bodø Kulturhus (20. mars), Bø (25. mars), Ullensaker kulturhus (26. mars), Hamar (27. mars) og Kampenjazz (31. mars). Jeg har med Paolo Vinaccia (trommer) på disse jobbene, i tillegg til de faste “Hoffmusikerne” Tore Brunborg (sax) og Bjørn Kjellemyr (bass).

— Det blir dessuten noen oppdrag på nordnorske festivaler til sommeren, med bestillingsverk. Høsten 2004 blir det en turné med Lars Danielsson, Cæcilie Norby, Finn Sletten, Børge Petersen-Øverleir, samt undertegnede og strykekvartett, i regi av Nordnorsk Jazzsenter. I tillegg har jeg bandet SWAP, med Magnus Gran (trommer), Håkan Brostrøm (sax) og Sigurd Ulveseth (bass), som skal gjøre turné i Norden i oktober, bl.a. med to konserter i Stockholm.

— Jeg har også et prosjekt med Erik Smith (trommer), Børge Are Halvorsen (sax) og Per Mathisen (bass) i litt mer elektrisk retning, som kan bli til noe etterhvert.

— Dessuten sitter jeg med planer om å gi ut en bok med egne jazzlåter, i band- og pianoformat, avslutter Bodø-pianisten Jan Gunnar Hoff, som altså spiller i Bodø Kulturhus lørdag og på Østlandet i neste uke.

Jan Gunnar Hoff har gitt ut følgende soloinnspillinger i eget navn: “Syklus” (ODIN, 1993),”Moving” (Curling Legs, 1995), “Crosslands” (Curling Legs, 1998) og “In Town” (Curling Legs, 2003). Som komponist har Jan Gunnar Hoff registrert ca.120 verk for ulike besetninger i forskjellige genre. Dette omfatter musikk for jazzkvartett, video og NRK samt større verk for orkesterformat, kor og sammensatte ensembler.

Publisert:

Del: