KOMMENTAR: Løkenutvalget skal levere sin første utredning om det rytmiske musikkfeltet etter to måneder, den endelige utredningen for hele kulturfeltet etter åtte. I Sverige har kulturministeren satt sammen utvalget Kulturutredningen som blant annet skal gå gjennom offentlige arbeidsformer og støtteordninger. Utvalget har halvannet år på seg. I Sverige mener man at det er knapp tid.

Carl Kristian Johansen 2005

Av Carl Kristian Johansen

Løkenutvalget har hatt sitt første møte og samles igjen i midten av desember. Utvalget konsentrerer seg i første omgang om det rytmiske musikkfeltet, det vil si folkemusikk, pop, rock og jazz, og skal levere en utredning om disse allerede 1. februar. Dette fordi kulturminister Trond Giske mener det feltet er kjennetegnet av spesielt mange støtteordninger og derfor trenger en spesifikk gjennomgang.

Sverige

Den svenske Kulturutredningen er satt ned av kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth fra Moderaterna, Høyres søsterparti.

Kulturutredningen har et utvidet mandat i forhold til Løkenutvalget. Det svenske utvalget har et ansvar for å se på om det er behov for forandringer i de nasjonale målene i den svenske kulturpolitikken, som formulert i 1974 (da blant annet Statens Kulturråd ble opprettet), og videreført i 1996.

Likhetstrekkene mellom mandatet til Kulturutredningen og Løkenutvalget er allikevel tilstede. Begge skal vurdere ansvarsforholdet mellom stat, fylkeskommune, kommune og ikke-statlige virksomheter, samt at de statlige støtte- og tilskuddsordningene skal settes under lupen og fornyes.

Kulturutredningen i Sverige ble satt 28. juni i år og har frist til å legge fram arbeidet 31. desember 2008. Eva Swarz, lederen i Kulturtredningen, mener at tiden er knapp, slik Lene Løken mener om sitt utvalg.

Homogenisering

Det er urettferdige å trekke de altfor store parallellene mellom Norge og Sverige, men det er liten tvil om at Løken sitter med det største tidspresset. Hovedutredningen skal legges fram 1. juni, men i løpet av to måneder skal hennes utvalg skaffe seg full oversikt over det rytmiske feltet og foreslå endringer i støttesystemene.

Rock, pop, folkemusikk og jazz har ikke nødvendigvis de samme behovene i forhold til offentlig støtteordninger. De er organisert på måter som ikke nødvendigvis er sammenlignbare, og feltene er preget av ulike kulturer.

En utfordring for utvalget kan derfor bli å ta genrespesifikke hensyn og dermed unngå å homogenisere begrepet rytmisk musikk i alt for stor grad.

Mye vil komme an på hvordan disse spiller inn sine behov til Løkenutvalget nå. Samstemt, eller hver for seg.

Tverrpolitisk rød-grønt

Kulturutredningen i Sverige setter også et annet perspektiv. Adelsohn Liljeroth har satt et ned en parlamentarisk gruppe med representanter fra alle politiske partier i Riksdagen. Denne skal virke som en referansegruppe for Kulturutredningen, sammen med et ekspertutvalg satt sammen fra berørte departementer. Kulturpolitikken ses altså i større grad som et tverrpolitisk anliggende i vårt naboland.

Den rød-grønne regjeringen gikk til valg på 15 punkter i Kulturløftet. Et av de gjennomførte punktene er iverksettingen av Kulturloven som fastsetter det offentliges ansvar for kultur, fra stat til kommune. En del av den norske kulturpolitikken skal altså finansieres av Kommunaldepartementets økte overføringer til kommunene.

Et annet instrument i kulturpolitikken er Handlingsplanen for kultur og næring som ble lagt fram tidligere i år. Dette er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, og har som mål bedre utnyttelsen av potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom kultur og næring. Ett av virkemidlene er Innovasjon Norge, og handlingsplanen inneholder 25 konkrete tiltak.

Løkenutvalgets oppdrag er altså å fremme forslag til å strukturere de offentlige tilskudds- og støtteordninger, og har som sådan et tydelig og avgrenset kulturpolitisk felt og forholde seg til, mellom Kulturløftet, Kulturloven og Handlingsplanen for kultur og næring.

Effektivisering, treffsikkerhet, ansvarsfordeling mellom statlige- og ikke-statlige instanser og organisasjoner, og ikke minst prinsippet om armlengdes avstand, er helt sentrale punkter for Løkenutvalget når det nå skal intensivere sitt arbeid. Det er med andre ord et krevende og detaljert arbeid som skal utføres.

Mikael Löfgren

Denne restruktureringen av offentlige støtte som Løkenutvalget skal foreslå for Trond Giske vil neppe medføre revolusjonerende endringer. Og det er grunn til å tro at reformene som foreslås vil ha overskuelige konsekvenser – spesielt for musikklivet, som har flere representanter i utvalget.

I forbindelse med oppstarten av arbeidet til Kulturutredningen skrev kommentator Mikael Löfgren i Dagens Nyheter følgende:

”Kulturen är inte bara politikområde och arbetsmarknad, fritidskonsumtion och lekplats för den skapande individen. Kulturen (offentligheten, civilsamhället, livsvärlden) är ett ställe där medborgarna undersöker och uttrycker andra sidor av sig själva än de som löntagare, konsument och väljare. Kulturpolitiken är statens försök att artikulera och regulera sin relation till kulturen som “medborgerlig försöksverksamhet”.

Lene Løken har allerede gitt tilkjenne sitt syn på Kulturloven gjennom kronikken Kulturlov bare for skuffen? Spørsmålet er om utvalget under hennes ledelse har nok tid til å gjennomføre et arbeid som til slutt kvalifiserer til å ligge øverst i bunken, og bidra med konkrete forslag til en restrukturering alle berørte aktører ser ut til ønske velkommen.

Og det er å håpe at Løkenutvalget har Löfgren i bakhodet når det skal diskutere styringstyper, poster, arbeidsmåter, arbeidsorganisering, desentralisering og armlengdes avstand.

Løkenutvalgets mandat finnes i denne Ballade-artikkelen. Les også om den svenske Kulturutredningen.

Publisert:

Del: