Svartmetall-nestorene Mayhem slapp sist uke sin siste utgivelse, “Chimera”. Bandet som i manges øyne har satt standarden for den norske svartmetallen, legger nå ut på turne med cyber-kunstner René Hamel. Konstellasjonens eneste norgesbesøk blir som toppnavn under påskens Infernofestival. – Sammen skal vi presentere en miniversjon av helvete i kunst og musikk, forteller Hamel og Mayhems bassist Necrobutcher. Hva “Chimera” handler om, og hvem som får skylden om noen får 250 kilo skarpt stål i hodet, finner du kanskje ut nedenfor.

Hellhammers kostyme (Design: René Hamel, foto: Maia M.H. Drachensteen)

Av Knut Steen

Etter den svært omdiskuterte “Grand Declaration of War” har Mayhem nå satt sammen et helt annerledes album. Ligger det noen “konsept-tanke” bak dette albumet også, eller kan lytteren betrakte dette som en samling låter som står for seg selv i større grad?

— Vi har blandet aggressiviteten fra “Wolfs Lair Abyss”- som kanskje var litt vel primitiv – og en del av de progressive elementene fra “Grand Declaration Of War” -som kanskje var litt vel progressiv – og smeltet det sammen til Chimera. Du kan godt si at vi har funnet oss selv med dette albumet. Men det er vanskelig å forklare hvordan platen høres ut, sier bassist og eneste originalmedlem fra bandets begynnelse, Necrobutcher.

Chimera er helt klart en mer dynamisk plate enn “Wolfs Lair Abyss”, med flere breaks og en renere produksjon. Mayhems riktig tidlige lydbilde var mye preget av å høres “skittent” ut igjennom primitive produksjoner – noe band som Darkthrone fremdeles holder på, og som i deler av miljøet sees på som en del av svartmetallens kompromissløse genuinitet. Er denne typen produksjoner en greie Mayhem definitivt er ferdige med?

— Ja, vi har aldri gått inn for å lage dårlig produksjon, men heller tatt det beste vi kunne få etter lommeboka. Etter hvert som vi har fått større og større budsjetter har vi lagt pengene i produksjoner i stedet for putte dem i lomma. Vår genuinitet ligger i musikken, ikke i å høres uferdige ut. Fra kassettspilleren på lokalet til i dag har det bare blitt bedre, vi har aldri brukt primitive produksjoner som et virkemiddel. Denne gangen spilte vi inn trommene på Fagerborg Studio, mens Blasphemer ville til skogs for å få inspirasjon. Derfor spilte vi inn gitarsporene i et hus langt inne i skogen, på et mobilt studio vi dro med oss. Bass og vokal og andre gitarstemmer ble spilt inn i Top Room Studios, så vi har gjort vårt beste for å få optimal lyd til Chimera, forteller Necrobutcher.

Tematikken i platen er, slik herværenede journalist ser det, en fornektelse av menneskeverdet, og en slags satanisk/eksistensialistisk tanke om at alle er alene, og at det ved livets utløp ikke er noe håp om noen åndelig oppvåkning?

— Det er ganske så korrekt oppfattet. Maniac, som har skrevet tekstene, burde vel egentlig ha svart, men det er helt klart dette området vi beveger oss i – du sa det egentlig bedre enn jeg kunne forklart det selv. I stedet for “sataniske tanker” ville jeg kanskje bruke sinnets mørkere sider mørke sider – som noen vil velge å kalle sataniske.

Med “sataniske” tenkte jeg mindre på kioskvarianten av begrepet, og mer på en slags LaVey-ansk sosialdarwinisme, der mennesket ikke har noen a priori verdi, men er summen av hva man skaper og utretter, slik som det refereres til i tittelsporet “Chimera”: “You are not dead/You never existed” og også i “You must Fall”, med tekstlinjen “…exposing your loathsome self/life does not forgive weakness”?

— Jo da, du er definitivt inne på noe der, som er en del av det Mayhem handler om – men det blir vanskelig å filosofere over dette så tidlig i prosessen. Både tekster og musikk synker fremdeles inn. Dette er en veldig kompleks plate, som det tar lang tid å sette seg inn i selv for en som har vært med å spille inn låtene. Derfor er det også for tidlig å gi noen skikkelig gjennomgang av låtene – det jeg kan si er at vi kommer til å spille tre låter fra dette albumet live:

— “Whore” er en skikkelig “rett i trynet-låt” om at menneskeheten har solgt seg for lengst. “Dark Night of the Soul” er i følge Blasphemer er den beste låte Mayhem noensinne har skrevet. Disse kommer, sammen med “My Death” til å bli integrerte deler av live-settet vårt. Selv synes jeg det er ekstra flott at sistesporet “Chimera” har blitt så utrolig bra, det gir en veldig god magefølelse å ha en sterk tittel-låt på et nytt album, sier Necrobutcher.

Navnet på platen og avslutningssporet er tatt fra gresk mytologi, og navngir et flammesprutende vesen med løvehode og -poter, geitemidje, dragebakkropp og slangehale. Dette mener Necrobutcher er en god symbolsk oppsummering av hva Mayhem er.

— Dyret eksisterer ikke på det fysiske plan, men har en lang historie som fabledyr, som man må forholde seg til. Som platen det har gitt navn, til er det veldig lite innlysende og oppe i dagen. Chimera er en krevende plate, som lytterne kommer til å få utbytte av i lang tid fremover. Det er lag på lag med rytmeganger og melodier – den har potensial til å bli en solid klassiker, tror Necrobutcher.

Tekstmaterialet og musikken på denne platen er skrevet av henholdsvis Maniac og Blasphemer, hvordan har du selv og trommeslager Hellhammer påvirket det endelige resultatet?

— Blasphemer kom med en ferdig pakke til oss, der også mine bass-spor og til en viss grad vokalen var ferdige, så dermed var det naturlig at han arrangerte også. Han har i tillegg produsert skiva, og har guidet oss frem i det uttrykket han ville ha, men det var slik det måtte bli…

Fordi?

— Blasphemer ville gjøre det på denne måten. Han var ikke interessert i å jobbe frem låtene på lokalet, platen ble til og utviklet seg i hans egen hjerne. Men det kommer selvfølgelig også inn forandringer under øving, som går på hvordan vi spiller bass og trommer på. Dette kommer til å høres live, men for folk som har fulgt Mayhem kommer dette neppe som noen overraskelse. Låtene antar sitt eget liv på scenen, man har ingen tredje, fjerde og femtegitar, så man må improvisere. Denne gangen skal vi også ha med oss Sanrabb fra Gehenna for å fylle inn gitrarlyden live, kan Necrobutcher avsløre.

Mayhem skal snart påbegynne sin “World Tour 2004”, som vil ta dem til 31 forskjellige byer og spillesteder i Europa. Ansvaret for bandets scene og personlige detaljer kommer til å hvile på cyber-kunstneren René Hamel, som under navnet Spacebrain er kjent for sine ofte groteske biomekaniske metallskulpturer.

— Mayhems bookingagent har sett tingene mine igjennom flere år, og spurte om jeg kunne tenke meg en visuell scene-pakke for Mayhem, forteller Hamel, som har lagt hjerte og sjel i jobben.

— Det man ser under et liveshow er utrolig viktig, noen gitarer og litt lys er ikke nok for et band som Mayhem. Denne gangen er arbeidene mine mer konsept- enn skulpturbaserte, forteller Hamel, som tidligere har har laget Maniacs enorme mikrofonstativ, i tillegg til å ha gjort jobber for Satyricon og Red Harvest.

— Jeg liker å jobbe med band jeg digger, og selv om svartmetall i utgangspunktet ikke er min pakke, liker jeg Mayhem fordi de er så rene og ekte i uttrykket. De vet hva de driver med, og vi deler en aggresjon som vi får utløp for igjennom henholdsvis musikk og kunst. “Chimera” har absolutt vokst på meg igjennom tiden jeg har arbeidet med Mayhems sceneutstyr – for meg har det vært nødvendig å ha skiva stående på konstant, på veldig høyt volum under arbeidet, for å få den nødvendige nærheten til det jeg skal skape, forteller Hamel.

— René sine arbeider er veldig sammenfattende med vår musikk og hvordan vi tenker, og det ser bra ut på scenen. Vi har hatt med oss en to meter høy skulptur fra René før, etter den turneen svor han svart og uhellig “Aldri mer!” Nå har han laget en diger logo i metall for oss, flammer til å ha på scenen, nye mikrofonstativer og en masse Custom-stæsj, fortller Necrobutcher.

— For meg er et viktig å få arbeidene mine ut, også internasjonalt, så folk får se hva jeg holder på med. Med det usannsynlig slappe kunstmiljøet i denne byen er dette er en veldig spennende måte å stille ut kunst på, mener Hamel, som lover publikum en miniversjon av helvete på scenen.

Og om alt skulle gå nettopp til helvete, har han gardert seg kontraktmessig.

— Jeg er stage-manager uten ansvar for om noen dør. Vi har skrevet under et papir som sier at det ikke er min feil om noen skader seg på tingene mine. Hellhammer skal sitte rett under en mange hundre kilos Mayhem-logo med veldig mange skarpe kanter – hvis den faller ned går det neppe bra. Ellers kommer det til å være over ett tonn skarpt stål på scenen, så det er nok å skade seg på, forteller en leende Hamel.

— Vi får prøve å unngå at noen stryker med, vi har hatt mange nok dødsfall i dette bandet allerede, mumler Necrobutcher.

Etter en prøve på Loppen i Christiana og en generalprøve i Gøteborg, kommer René Hamels kreasjoner og Mayhem til Oslos Infernofestival, der de vil være selvskrevne headlinere – etter en rekke forespørsler.

— Inferno har spurt oss tre år på rad om vi ville headline festivalen. Vi har sagt nei tidligere fordi manglende lydsjekk og mye kav på festivaler begrenser vår kunstneriske frihet, men i år passet det med “Chimera”, forteller Necrobutcher – som mener at Infernofestivalen kom 10 år for sent:

— De burde ha feiret 13 år i stedet for tre – det er unormalt at hjemlandet til så mange band i denne genren ikke har hatt en skikkelig festival. Inferno har heldigvis rettet opp dette de siste årene, sier Necrobutcher.

I disse multimediedager er det populært med ekstramateriale, limited editions, DVDer og liknende. Som en av Season Of Mist sine definitive hovedsatsinger, kan man forvente noe slikt fra dere?

— Nei, det blir ikke en masse produkter denne gangen, i alle fall ikke i første omgang, avslår Necrobutcer kontant.

— Jeg har lyst til å lage musikkvideo med dere, skyter Hamel plutselig inn.

— Det kan godt hende vi gjør også, men inntil nylig har det vært meningsløst å bruke masse penger på å lage noe som ingen tør å vise, svarer Necrobutcher, med klar referanse til det nyinnførte videodemokratiet:

— Etter at ZTV begynte med det de gjør nå, er det mye mer aktuelt for oss å lage noe slikt. MTV vil også gjerne vil ha Mayhem-videoer, så vi får se om Musikken vår og Renés arbeider etter hver kommer på TV, avslutter Necrobutcher.

Publisert:

Del: