INTERVJU: Bassist og komponist Mats Eilertsen er aktuell på to fronter i disse dager. Han har nettopp sluppet soloalbumet Short Stories, og nå skal han ut på en kort turné med Fredrik Ljungkvist, Ernst Reijseger og Thomas Strønen i konseptet Turanga. Disse har vært Eilertsens kompanjonger på hans to foregående album Flux, og nettopp Turanga. – Hvordan musikken blir live er avhengig av lokalet vi spiller i. Låtene blir forskjellig fra sted til sted, sier Mats Eilertsen.

Mats Eilertsen 2006 (Foto: Cees van de Ven)

Av Carl Kristian Johansen

Short Stories er et nedstrippet album som kan gi assosiasjoner i mange retninger. Etter noen runder i spilleren ga det undertegnede en lyst til følge opp lyttingen med Nils Øklands album Bris. De har et slags fellesskap i stemningen.

Short Stories gir meg en følelse av at dette er handler om noe som ligner folkemusikk Eilertsen, er det noe du har tenkt på som utgangspunkt for Short Stories?

— Fint at du tenker det. Jeg har ikke tenkt på folkemusikk, men det kan være fordi min musikksmak er veldig sammensatt. Jeg håper at alt kommer ut som en ting. Noen sier kirkelig og sakral mer enn folkemusikk, og det er nærmere den følelse jeg også får. Jeg har heller ikke tenkt på kirkemusikk i utgangspunktet, men det har nok med å gjøre at den er tatt opp i et kirkerom, med et kirkeorgel, sier Eilertsen.

Låtutvalget på dette albumet virker veldig enhetlig og tydelig, hvordan har du tenkt i forhold å sette sammen dette albumet?

— Det har vært en prosess rundt hva jeg skulle lande på til slutt. Det var flere veier å gå, og flere rom å gå inn i. Jeg har hatt en stor mengde bass-stykker som i en utvelgingsprosess ble færre og færre, og jeg valgte ut stykker med samme farge. De har på mange måter samme valør, man kan sammenligne med en film som har en veldig klar grunnstemning, sier Eilertsen.

Eilertsen har ikke tatt utgangspunkt i å vise fram hva man kan gjøre med en kontrabass.

— Det har heller vært et mål å finne variasjon innen grunnstemningen. Og så er det ideen om å speile bassen med andre instrumenter.

Eilertsens album består av solospor, med unntak av ett triospor. Det er altså ikke bare Eilertsen som står bak utførelsen av stykkene på Short Stories. Frode Haltli på akkordeon og Torbjørn Dyrud på krikeorgel står også bak flere spor uten komp.

— Jeg hadde hørt Torbjørn under gudstjenester i Kampen kirke i Oslo. Der har de tidligere hatt en improvisasjonsbasert liturgi. Stykkene hans er improvisert, og han gjorde også i utgangspunktet mange flere enn de som ble med til slutt. Jeg har lagt vekt på at de skulle passe sammen i helheten. Frode fikk samme oppgave. Han fikk beskjed om å improvisere over skisser han fikk av meg, samt noen komponerte snutter som vi endte opp med.

— Hvem vet, kanskje dette albumet kan borge for et samarbeid mellom oss tre senere? Nå syntes jeg det er beste var at alle spilte hver for seg og kunne speile hverandre på den måten, sier Eilertsen.

Eilertsen har vektlagt kontraster i oppbyggingen av albumet.

— Et helt bassalbum kunne kanskje blitt monotont og tippa over mot det kjedelige. Jeg liker godt den effekten av orgel etter et spor med kontrabass. Plutselig slås det stort opp, sier han.

— Jeg har også tenkt rundt det med tid. Det er en kort plate med korte nummer, men jeg er veldig opptatt av å ta tilbake tida. Det er så mye i hverdagen som gjør deg rastløs og spastisk. Denne plata krever at man setter seg ned og lytter, som med en bok eller film. Jeg liker fortapningsfølelsen når man for eksempel har lest 100 sider i en bok, og ikke vet hvor man har vært, eller hvor lang tid det har tatt. Det gir en egen sinnsro, sier han.

Kammerjazz

Når Eilertsen nå skal ut å spille konserter, blant annet på Nattjazz og Trondheim Jazzfestival, er det verken med låtmateriale eller besetning fra ferske Short Stories. Det er i stedet med svenske Fredrik Ljungkvist (saksofon, klarinett), nederlandske Ernst Reijseger (cello), og Thomas Strønen (trommer). Denne kvartetten har tatt navnet etter Eilertsens forrige album Turanga.

— Vi har ikke spilt så mye live. Alle fire er veldig opptatt på hver sine fronter så det er veldig artig å få til en runde nå.

Albumene som disse fire har gitt ut sammen, Turanga (2004) og Flux (2006), begge på AIM, har båret et preg av å være kammermusikk i større grad enn jazz. Hva slags musikk kan vi forvente nå, Eilertsen?

— Jeg vet ikke. Det blir et oppkok av gammelt materiale blandet med en del nytt. Vi fortsetter med den nesten kammermusikalske greia vår – det blir å gli inn og ut inn og ut av improvisasjoner og komponert materiale. Det blir neppe i et høytravende tempo, det blir nok mer nedpå.

— Hver gang vi møtes kommer vi fra forskjellige kanter i verden.
Musikken blir alltid fargelagt ut fra det. Det er også styrken vår – alle er åpne for det som måtte komme. Vi har spilt inn plate hver gang vi har møttes, så vi får se om det skjer nå også, sier Eilertsen.

Hva gjør Reijseger interessant å spille med for deg?

— Han behersker hele registeret. Han spiller slik alle ser for seg at en cellist skal gjøre, og så gjør han det motsatte. Jeg har ikke hørt noen andre spille slik som han, og han blander seg veldig godt med bass og klarinett. Den er noe med den massive tresmaken disse instrumentene gir sammen, og så har det selvfølgelig noe med det mørke, dunkle å gjøre. Han har en spesiell klang som gir grobunn for mange gode ideer, sier Eilertsen.

Fredrik Ljungkvist har mange prosjekter som involverer norske musikere, deriblant Parish og Atomic.

— Fredrik har en veldig viril stil, han er både høyt og lavt på instrumentet, og virker utrolig fri for konvensjoner. Han behersker veldig mange uttrykk, er veldig lett å spille med, og han linker seg veldig lett opp med de han spiller sammen med.

Til den lille turneen som lander i Bergen på lørdag har Eilertsen med seg skisser fra Flux og Turanga. Men det betyr ikke at det blir rene avtrykk av albumene som kommer til å bli presentert for publikum.

— Flux ble spilt inn i kirke og vi måtte legge veldig bånd på oss på grunn av akustikken. Det er ikke den typiske utblåsningen, men en fortettet energi i det albumet. Hvordan musikken blir live er avhengig av lokalet vi spiller i. Låtene blir forskjellig fra sted til sted. Jeg synes det er en fin egenskap, avslutter Eilertsen.

Turanga spiller på Trondheim Jazzfestival 1. juni og Nattjazz i Bergen lørdag 2. juni. Billedkunstneren Lars Elling står bak bildene på omslaget til Short Stories, som er ute på AIM Records nå.

Publisert:

Del: