I disse dager slipper Ensemble Ernst og plateselskapet Aurora CDen “Bad Language” med musikk av Mark Adderley. Dette skal feires med en konsert på Parkteatret i Oslo søndag 10.april, der også verker av Wolfgang Rihm og György Ligeti står på programmet. Ensemblet har tatt mål av seg til å være et av de ledende samtidsensembler i Norge, og vil også gjerne slå hull på myten om at “man bør ha svarte klær og et par mastergrader i filosofi for å ha glede av samtidsmusikken”.

Bad language-plakat

Mark Adderley er født 1960 i England. Han begynte sine musikkstudier som fagottist ved Guildhall School of Music and Drama, før han flyttet til Norge i 1981. Etter å ha tatt komposisjonstimer med Finn Mortensen begynte han på Norges Musikkhøgskole hvor han studerte under Olav Anton Thommessen og Lasse Thoresen. Han tok avsluttende diplomeksamen i komposisjon i 1992 og har siden livnært seg som komponist på heltid.

— Sentrale punkter når man skal beskrive Adderleys musikk er intuisjon, umiddelbarhet, virtuositet og glede, skriver Ensemble Ernst i forkant av søndags konsert.

Adderley forholder seg ikke til fastlagte systemer, og lar alltid magen, øret, fingrene eller gud vet hvilket organ ta den endelige avgjørelsen. Musikken hopper derfor ukonvensjonelt fritt fra det ene til det andre i en slags emosjonell momentform, ut fra Adderleys uttalte erkjennelse: Musikken min er til enhver tid et avtrykk av det øyeblikk den er skapt i.

— Det umiddelbare kommer til uttrykk i en medrivende gestikk, et hurtig forløp av hendelser og i en sensuell og briljant overflate som alltid er i forvandling. Det ligger nesten i kortene at en slik musikk utfordrer virtuositeten hos musikerne, heter det videre.

Adderley undertrykker for så vidt ikke den litt perverse og vulgære gleden av den virtuose sportsprestasjonen, men viktigere likevel er følelsen av å hele tiden balansere på eggen. For Adderley er utfordringen ved å tilegne seg et stykke man først trodde var uspillelig en metafor for det å overvinne sine begrensninger og derigjennom vokse som menneske.

György Ligetis produksjon er preget av fascinasjon for mekanikk i form f.eks. av tikkende urverk. Fram til tidlig på syttitallet dreide et typisk Ligeti-stykke seg om å legge flere lag med mekanisk materiale oppå hverandre, noe som skapte klanglige virkninger av “skyer” av lyd. Med “Requiem” og operaen “Le Grand Macabre” dukket et nytt trekk hos Ligeti opp: Fascinasjonen for det groteske. Inspirert av Bosch’ og Breughels helvetes-og pestfantasier komponerte Ligeti nå musikk som nærmest er karikert
skummel, uforsonlig og skremmende i “Requiem”, og med mengder av humor i “Le Grand Macabre”.

Wolfgang Rihms inntog i tysk musikkliv var relativt skandaløs. I Tysklands dypt problematiserende musikalske klima skulle man etter holocaust avskaffe alt man kunne marsjere i takt til, mens Rihm ønsket å koble seg til den gamle tradisjonen, som nazistene jo hadde misbrukt i sitt “prosjekt”. Om Rihm ikke har vært blant de mest rabiate komponistene i Tyskland, har han etter hvert utviklet en svært karakteristisk stemme, som det virker litt meningsløst å putte i grove kategorier som “tradisjonell” eller “radikal”.

Ensemble Ernst ble dannet i 1996 ut fra et studentmiljø ved Norges Musikkhøgskole med et ønske om å fortsette å spille sammen etter studietiden, og særlig med tanke på å opprettholde et miljø som verdsetter samtidsmusikk.

Musikerne har alltid ønsket kontakt med norske komponister og utøvere, og å bli kjent med og fremme deres musikk. Ensemblet bestiller og urframfører jevnlig verk av norske komponister. I tillegg ønsker ensemblet å belyse de internasjonale strømningene innenfor samtidsmusikken.

Ensemblet har ellers tatt mål av seg til å være et av de ledende samtidsensembler i Norge og er har også ambisjoner om å markere seg i Norge og ellers utenfor landegrensene som et ensemble med utmerkede musikere, gode og nyskapende programvalg, og spilleglede.

— Myten om at samtidsmusikk ikke er tilgjengelig for “folk flest” og at man bør ha svarte klær og et par mastergrader i filosofi for å ha glede av den, er en myte Ensemble Ernst ønsker å pulverisere, heter det.

Konserten er støttet av Norsk musikkfond og Norsk Komponistforening

Sted: Parkteatret Scene
Pris: 150/75

Program:

*
Wolfgang Rihm, Silence to be beaten (Chifre II)
*
Mark Adderley, Bad Language, sats V og VI
*
Mark Adderley, Collision (klaver og slagverk)
* Geörgy Ligeti, Mysteries from the Macabre (solist: Odd Nilsen, trompet)

Dirigent: Thomas Rimul
Solister: Odd Nilsen, Gunilla Süssmann og Eirik Raude

Publisert:

Del: