Marianne Antonsen har i dag skrevet et brev til Haldenordfører Per Kristian Dahl, som Ballade her bringer videre. Her går hun gjennom hvordan hun selv har opplevd prosessen i forkant av ABM-utviklings utredning. – Jeg setter min ære i å ikke misbruke mine tillitsverv i GRAMO og GramArt, og jeg sjokkeres av det jeg oppfatter som et rent krav om kameraderi fra både ordføreren og Tom Skjeklesæthers side, skriver Antonsen blant annet. Hun sier også at Grünerløkka-alternativet “mangler politisk støtte og forankring”, og advarer mot å “gjemme bort” et fremtidig platearkiv hos Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Antonsen hevder dessuten at Halden-reopresentant Skjeklesæther framsatte direkte trusler om hva som ville skje med hennee, “både fysisk og psykisk”, om hun ikke holdt munn framover. “This is fucking personal”, skal Skjeklesæther i følge Antonsen ha skreket.

Marianne Antonsen2 2002

Av Marianne Antonsen, styreleder, GRAMO

Kongsten, 17. mars 2005

Viser til brev til undertegnede fra ordføreren i Halden kommune av 18. februar 2005 med spørsmål om min rolle i lokaliseringen av et opplevelsessenter for Rock.

Ordførerens brev ble fulgt opp av Halden kommunes representant i ABM(Arkiv, Bibliotek, Museum)-saken, Tom Skjeklesæther, i en debatt på NRK Østfold samme dag som brevet er datert. Skjeklesæther har videre agitert mot mine påståtte motiver, ambisjoner o.s.v. i ulike medier.

Jeg var noe usikker på om Skjeklesæther virkelig var å anse som Halden kommunes representant. Hans oppførsel og fremferd er av en art jeg ikke trodde Halden kommune ville være bekjent av. Ikke bare retter han armen mot hodet mitt som om han holdt en pistol og
fyrte av, banner og oppfører seg tåpelig i debatter, men han framsetter også direkte trusler om hva som vil skje med meg, både fysisk og psykisk hvis jeg ikke holder munn framover. Alt dette i egenskap av å være kommunens representant, i etterkant offentlig støttet av ordføreren som uttalte at Skjeklesæther gjør en god jobb, og at de jobbet videre.

Ordføreren skriver i sitt brev til meg at “ABM skal komme med sin vurdering av forslagene i slutten av mars og det er Kulturdepartementet som har gitt ABM oppdraget”. Her utelater ordføreren vesentlige ledd i saksgangen. Det er helt korrekt at det var Stortinget, som ved sin behandling av dette våren 2004 fikk dissens gjennom Ap’s forslag om å legge dette til Trondheim/Namsos, og dermed sendte saken til Kirke- og Kulturdepartementet for utredning.

Oppdraget om utredning er da gitt videre til ABM-utvikling, som er departementets rådgivere i ABM-relaterte saker. ABM-utvikling skal ha sin innstilling klar senest 31.03.05.Vedtak om lokalisering gjøres av Stortinget.

ABM-utvikling tilskrev vederlagsbyrået Gramo, der undertegnede er styreleder, med ønske om en uttalelse. Gramo er eier av Norges største private plate- og cd-samling. Denne samlingen finner vi naturlig å innlemme i et nasjonalt ABM-senter for pop og rock, noe som også ABM-utvikling finner relevant i denne saken.

Ordføreren spør meg om min rolle? Det bør han være kjent med. Jeg har selv tatt imot han i kulturkirken Jakob høsten 2004 som vertinne for Gramos konferanse med de ulike lokaliseringsalternativene, for å bli kjent med prospektene før vi uttalte oss til ABM-utvikling.

Gramos målsetting om å avgi en uttalelse til ABM-utvikling i etterkant av denne konferansen kunne likevel ikke gjennomføres, da konferansen gjorde det tydelig for oss at dette var en levende prosess der ulike alternativer kom til, som Fredrikstad og Halden, mens andre stadig vekk kom lenger i sin utvikling av egne prospekter. Et enstemmig Gramostyre oppsummerte selvsagt kvaliteten på alternativene så langt, men vedtok å vente med en endelig konklusjon til ABM-utvikling selv hadde avholdt en konferanse, planlagt til januar 2005. Vi ønsket m.a.o. å gi alternativene tid og mulighet til å presentere seg skikkelig før vi avga vår uttalelse.

Denne beslutningen mener jeg har vist seg å være riktig, ved at bl.a. Stavanger i ettertid erklærte seg som et regions-alternativ,og ikke ønsket å være med videre i den nasjonale lokaliseringsdebatten, samt at Fredrikstad trakk seg som eget alternativ og ga sin støtte til Halden som lokaliseringssted.

Denne konferansen i regi av Gramo med undertegnede som innleder og ordstyrer, nevnes altså ikke med ett ord i ordførerens brev. Dette til tross for at han selv var tilstede.

ABM-utviklings egen konferanse på Hotell Bristol i Oslo omtales dog i ordførerens brev, bl.a. i denne påstanden til meg; “Du har ikke på noe tidspunkt utvist ønske om å sette deg inn i hva Halden-alternativet byr på. Du forlot ABMs møte på Bristol Hotell 10. januar FØR Haldendelegasjonen rakk å gjøre sin presentasjon!”

Vel, påstandens første del faller på sin egen urimelighet jfr. avsnittet ovenfor. Den medfører ikke riktighet. Siste del av påstanden om at jeg forlot et møte fremstår nesten som litt søtt. Det er hyggelig at ordføreren gjerne skulle hatt meg personlig tilstede i rommet under Haldenalternativets presentasjon, men jeg jobbet med et innsamlingsprosjekt etter flomkatastrofen i Asia, og måtte av den grunn gå ut og inn av lokalet p.g.a. telefonering. Dette kunne jeg gjøre fordi flere av Gramos styremedlemmer, nestleder og ikke minst Gramos direktør var tilstede på konferansen. Jeg har stor tillit til mine medarbeidere, også deres referater.

Gramo skriver i brev til ABM-utvikling at både Halden, Kristiansand og Trondheim har fullgode alternativer, men at Dora i Trondheim var det beste. Skjeklesæther har forsøkt å latterliggjøre denne beslutningen i media ved å si at vi har valgt et alternativ som ikke eksisterer, da Trondheim har vært et lokaliseringsalternativ i to-spann med Namsos og ikke et enkeltstående prosjekt. Mitt svar er enkelt; Gramo var bedt om å gi et RÅD i prosessen, ikke VELGE mellom de ulike alternativene.

Undertegnede er også styreleder i Grammofonartistenes forening, Gramart. Gramarts styre vedtok i 2004 å ikke involvere seg i lokaliseringen av et ABM-senter for pop- og rock, men la Gramo og våre representanter der, følge saken. Som leder av Gramart har jeg likevel fornemmet fra både tillitsvalgte og medlemmer at Oslo ble ansett å være det mest naturlige stedet. Schous-alternativet i Oslo fremsto dog ikke som et reelt alternativ. Først og fremst fordi de manglet politisk støtte og forankring, men også fordi de ikke anså platesamlingen for å være en vesentlig del av et muséet/opplevelsessenteret, og ønsket platene arkivert hos
Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Siden Gramo allerede arkiverer egen samling var et slikt alternativ naturlig nok ikke attraktivt. Vi ønsker jo at samlingen skal kunne oppleves av flest mulig!

Da Sæmund Fiskvik la frem sin “Popera” i Bjørvika, fikk vi plutselig et prospekt som inneholdt noe unikt; en scene med kapasitet til ca 3000 publikummere. Derfor bestemte Gramart seg, uavhengig av ABM-lokaliseringen, å jobbe for at denne scenen blir en realitet.

Både jazz- og folkemusikk har sin nasjonale scene og her så Gramart en mulighet for at også pop-rock-sjangeren skal få en slik. Mange av landets største management, plateselskaper, TV- og produksjonsselskaper er enige med Gramart i dette. Arbeidet med å realisere en slik scene vil vi jobbe videre med, totalt uavhengig av hvor Stortinget vedtar å legge et nasjonalt ABMsenter for pop og rock.

Noe jeg opplever som en svært positiv spin off-effekt i denne debatten, er omtrent samtlige alternativers vilje til å jobbe videre med sine prosjekter uavhengig av om de får den nasjonale tildelingen eller ikke. Det er altså fokuset på pop-rock som driver dem. Det betyr at vi får vitale musikkmiljøer i Namsos, Kristiansand, Trondheim, på Schousplass i Oslo, i Stavanger uansett hvor et ABM-senter måtte havne. Flott! Det er, så vidt meg bekjent, kun Halden som ikke har uttalt at de ønsker å fortsette uansett. Det er gledelig om jeg tar feil.

Det er altså mine to tillitsverv i henholdsvis interesseorganisasjonen for norske artister, Gramart, og vederlagsbyrået for artister, musikere og plateselskap, Gramo, som er min såkalte rolle i lokaliseringsdebatten, slik ordføreren etterspør.

Disse tillitsvervene setter jeg min ære i å ikke misbruke, og mitt postnummer har aldri hatt innvirkning på de beslutninger jeg må ta og de tiltak jeg må gjennomføre. Etter mitt syn skulle det bare mangle. Jeg sjokkeres derfor av det jeg oppfatter som et rent krav om kameraderi fra både ordføreren og Skjeklesæthers side. Her lar de seg offentlig provosere av at jeg som Østfold-jente ikke ubetinget støtter et Østfold-alternativ. Men slik opererer ikke jeg. Haldenalternativet ble av oss vurdert som godt, men ikke godt nok.

Nå står jo både ordføreren og jeg på Arbeiderpartiets liste til stortingsvalget 2005. Selv om han ikke nevner det i brevet, er kanskje noe av hans frustrasjon at jeg, ved å ikke være FOR Halden, skaper trøbbel for Ap i hjemfylket? Jeg har stor tillit til at velgerne vet å verdsette at jeg er tro mot de vervene jeg har, inntil jeg går ut av dem. Om ikke annet ser de at mine personlige ambisjoner er svært små og at jeg aldri går på akkord med de som har valgt meg, for å pleie egne interesser.

Jeg har uttalt i lokale medier at et ABM-senter til Halden blir et pengesluk. Ordføreren etterspør i sitt brev mine beregningsgrunnlag for denne påstanden, da “det i skrivende stund er svært uklart hvilket økonomisk fundament et museum skal bygges på, uansett hvor det måtte plasseres”. Der gir jeg ordføreren helt rett. Vi vet svært lite om hva de fleste av de ulike prospektene vil koste å gjennomføre, men det er jo alternativenes representanter som må fortelle oss det. Har for eksempel Halden sitt kostnadsoverslag klart?

Det vi derimot vet, er hvem som ikke ønsker å betale hele kalaset – og det er Staten. Det er flere ganger gjentatt at man opererer med en “oppstartskostnad” på ca 4.000.000 fra statens side. Det forteller meg at man må basere en vesentlig del av driften på billettinntekter. Inntekter jeg tror Halden vil slite med å oppnå. Skjeklesæther bruker her som et motargument at tilsvarende museum i USA ligger på landsbygda i Cleveland, Ohio. Med all respekt må jeg påpeke at den amerikanske landsbygda knapt kan sammenlignes med den norske. Cleveland har ca 500.000 innbyggere, mens Cleveland og omegn har ca 2,100.000 innbyggere.

Det er som innbygger i Østfold jeg bekymrer meg for regningen knyttet opp mot et ABMsenter i Halden. Det er et historisk faktum at det avsettes små midler til kultur i utgangspunktet, pop-rock-sjangeren enda mindre. Fra et eller annet sted må Halden kommune og Østfold fylke skaffe pengene. Kanskje ved å kreve en så stor del av budsjettene at mye annen kultur og idrett vil lide? Jeg håper inderlig ikke det.

Min oppfordring til ordføreren og hans medspillere er: Fortell Halden og Østfold hva dette vil koste, m.a.o. hvilken regning man automatisk tar ansvaret for den dagen et nasjonalt ABMsenter evt. vedtas lagt til Halden.

Brevet fra ordføreren tyder på en personlig indignasjon og forargelse, dog på offisielt brevpapir, som bekymrer meg. Jeg får et inntrykk av at målet er å vinne for seierens del og at man kan bruke alle midler mot de man definerer å stå i veien for dette. I NRK Østfolds lokaler, skrek Skjeklesæther avslutningsvis til meg “This is fucking personal”.

Jeg trodde aldri et nasjonalt senter for pop og rock kunne bli det, men jeg forholder meg til at Halden-alternativets representanter ser det slik.

Med hilsen
Marianne Antonsen
(sign)

Publisert:

Del: