Oslo World Music Festival uten Rikskonsertene blir en helt annen festival. Jan Granlies forslag om løsrivelse av festivalen bygger i følge Rikskonsertenes direktør Åse Kleveland på en misforståelse.

© Patrik Österberg

På tampen av 2009 gikk Jazznytt-redaktør Jan Granlie ut med kritikk av Rikskonsertene. Han mener blant annet at Oslo World Music Festival (OWF) bør ut av folden til Rikskonsertene, og at organisasjonen burde satse mer på konserter for barn. Budskapet til Granlie er at statsfinansierte Rikskonsertene ikke bør konkurrere med private aktører på konsertmarkedet.

Åse Kleveland, direktør i Rikskonsertene, mener Granlie viser manglende kunnskap om Rikskonsertenes virksomhet, og tror at kravet om at OWF skal løsrives kan skyldes en misforståelse.

— Oslo World Music Festival er ikke en selvstendig satellitt, men en integrert del av Rikskonsertenes flerkulturelle konsertvirksomhet. Vi er den eneste musikkinstitusjonen i Norge som driver med flerkulturell musikkformidling, gjennom skoleturnéer så vel som offentlige konserter og omfattende utenlandsvirksomhet. Bredden, profesjonaliteten og mangfoldet det gir oss, og den kompetansen og det nettverket det skaper, er faktorene som gir vekstvilkårene og mulighetene til også å lage en festival som dette.
 
— Oslo World Music Festival er ikke en avdeling innen Rikskonsertene. Den er et uttrykk for hva vi står for som helhet på det flerkulturelle området, sier Kleveland til Ballade.
 
— Norske kulturinstitusjoner kritiseres ofte for ikke å ta sitt flerkulturelle ansvar på alvor. Rikskonsertene, derimot, har ligget i front i mer enn 20 år med en integrert  satsning på dette feltet. Når det fremstilles som et problem at vi derved oppfyller et av Kulturdepartementets viktigste krav til oss, er sannelig verden snudd på hodet.
 
Kleveland er heller ikke med på at festivalen konkurrerer med andre aktører. Festivalen er bevisst lagt utenom festivalsesongen til november, er en del av den offentlige konsertvirksomheten og belaster ikke andre festivalstøtteordninger, understreker hun.
 
— Med den kvalitet og synlighet festivalen har kunne vi skaffet oss et par større sponsorer. Det har vi bevisst ikke gjort nettopp for ikke å konkurrere med de andre festivalene. Oslo kommune gir et viktig bidrag, men det er mindre enn 10 % av budsjettet og gjelder spesielt lokale tiltak for barn og unge, sier Kleveland.
 
Granlie mener også at flere aktører som booker jazzband merker konkurranse fra Rikskonsertene, men Kleveland mener det bare er unntaksvis at det er et marked på små og mellomstore steder i Norge.
 
— Hvem andre enn Rikskonsertene tar i dag ansvar for å sende norske artister på landsomfattende turnéer?, spør Kleveland.
 
— Rikskonsertene har et ansvar for at mennesker i hele landet skal få tilgang til et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Men også at det finnes rom for å turnere større produksjoner som kan oppfylle utøvernes kunstneriske ambisjoner og publikums forventninger til unike opplevelser.
 
— Der hvor det er et marked kan man være sikker på at artister og deres management booker eller arrangerer konserter selv, sier Kleveland, og viser til vårens turné med Tord Gustavsen Ensemble med Kristin Asbjørnsen.
 
— De forbeholdt seg retten til å gjøre de seks største byene selv. Vi gjør en turné på 13 steder ellers i landet. Det betyr at 19 steder i stedet for seks får oppleve dette. Det er ofte slike kombinasjoner vi er inne på. Artist og management vet godt hva de vil og hva som passer og ikke passer dem, sier Kleveland.
 
Kleveland sier at Granlies uttalelser stemmer dårlig overens med de signaler Rikskonsertene får fra musikerhold. De ønsker økt turnévirksomhet og har liten forståelse for at musikkområdet i mye større grad enn for eksempel scenekunsten, skal avhenge av et kommersielt marked.
 
Når det kommer til Hopalong Knut, Granlies konkrete eksempel på det han mener ikke er Rikskonsertenes oppgave å sende på turné, sier Kleveland at det skjedde som et samarbeid med Norsk Rockforbund tilbake i 2006. På det tidspunktet var Hopalong Knut et by:Larm-band.

— Det er veldig mange av de som i dag har et marked som hadde sine første turneer for oss. Det å få fram nye talenter er en veldig viktig del av virksomheten vår. Det er lett å komme i ettertid å si at de er kommersielle, sier Kleveland.
 
— Men selv da vil det oftest være på få steder i landet.
 
Hun vil også understreke at Rikskonsertene kontinuerlig jobber med å forbedre tilbudet til barn.
 
— Selvfølgelig. Med 9000 skolekonserter per år er dette vårt spesialfelt.  Vi har vært opptatt av å få utviklet produksjoner for familier med små barn. Det er det stor etterspørsel etter. Vi jobber også på andre året med å gjøre Barnas Verdensdager landsdekkende. De er utviklet som en del av Oslo World Music Festival. Det går ut på å gi de lokale stedene en ramme der de kan skape en flerkulturell arena for musikk. Det har vært en kjempesuksess der vi har fått det til, og er en kombinasjon mellom lokale, nasjonale og internasjonale krefter, sier Kleveland.
 
— Det vi strever med er å få Kulturdepartementet til å være med på satsningen. Vi har ikke fått gjennomslag for dette enda, men vi håper det vil skje med den barnevennlige nye kulturministeren sier Kleveland.

Publisert:

Del: