På tross av avisstreiken har en rekke norske medier omtalt Kjell Bækkelunds bortgang 13 mai. Ballade viderebringer her noen reaksjoner fra venner og kolleger i musikklivet og det politiske liv. Arve Tellefsen var blant de som mottok beskjeden om Bækkelunds bortgang med sorg, og uttaler i den forbindelse: – Få musikere i forrige århundre har gjort enn større innsats for norsk musikk enn nettopp Kjell.

Kjell Bækkelund

— Det er et stort tap av en gigant i norsk musikkliv. Få musikere i forrige århundre har gjort enn større innsats for norsk musikk enn nettopp Kjell, sier Arve Tellefsen til Dagbladet.

Han fremhever at Bækkelund var en fremragende pianist, men med et sterkt engasjement også utenfor konsertsalen. Kjell Bækkelund var politisk aktiv i Arbeiderpartiet og en nær venn med mange av de fremste statslederne i Norge i etterkrigstiden.

— At vi i det hele tatt fikk etablert Rikskonsertene har nok Bækkelund hovedæren for. Han gjorde en kjempeinnsats for hele kulturlivet i Norge. Alle musikere, men også alle i landet står i stor takknemlighetsgjeld til ham, sier Tellefsen.

Han trekker også fram Bækkelunds innsats som amabassadør for å fremme norsk musikk og kultur rundt om i verden. Bækkelund reiste over alt og holdt konserter og han trakk fram hjemlandet sitt hvor enn han dro.

Kjell Bækkelund var også kjent for sine mange avskjedskonserter.

— Han fortalte meg at han gjerne ville trekke seg tilbake, men så angret han etterpå og holdt nye konserter, sier Tellefsen.

Den siste virkelige store konserten han holdt var i Gamle Logen i Oslo. Da framførte han Frantz Liszts komplette klavertranskripsjoner fra Wagners operaer. En oppgave som mange mente var den største oppgaven han noensinne hadde tatt på seg.

— Det var en kjempekonsert, sier Tellefsen til Dagbladet.no.

— Det er få musikere innenfor den klassiske tradisjonen som oppnår å bli folkeeie i den grad Kjell Bækkelund ble det, sier statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet til Dagbladet.no.

Han kjente Bækkelund etter at de to samarbeidet tidligere. Bækkelund har blant annet spilt flere av klaververkene med samtidsmusikk som Slettholm har komponert.

— Han har vært en svært viktig formidler av klassisk musikk til det norske folk. Hans var også en viktig ambassadør for både ny og gammel norsk musikk i utlandet, sier Slettholm.

Partikollega fra Arbeiderpartiet Reiulf Steen sier til VG Nett at han regnet Kjell som en venn.

— Kjell var noe så uvanlig som en lojal partikollega og en uregjerlig kunstner. Det er faktisk helt enestående. Han sto samtlige partiledere nær, opp til meg. Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie, sier Reiulf Steen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik er blant de mange politikerne som kjente avdøde:

— Jeg var så heldig å ha ham som venn. Vi er mange som vil savne ham, sier Bondevik til TV 2.

— Han var en stor kulturpersonlighet og en veldig flott kunstner. Han var også en god ambassadør for oss internasjonalt, sier kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til TV 2.

Operasangeren Knut Skram var en kollega og venn av Kjell Bekkelund.

— Kjell Bækkelund var en utrolig sammensatt person, både en stor kunstner og et politisk menneske. Han hadde store interesser innen kulturpolitikk. For meg var han først og fremst en akkompagnatør og vi hadde flere store konserter sammen, Han var en krevende mann å samarbeide med og hadde ofte dårlig tid, men det gjorde ikke at resultatet ble dårlig, understreker Skram til NRK.

— Kjell Bækkelund var en ildsjel for det nyskapte og det avantgardistiske. Samtidig kjempet han mot snobberi og for den folkelige musikksmak både som pianist, som kulturpolitiker og som skribent, sier journalist, musikkviter og høgskolelektor Torkil Baden i sitt minneord på NRK.no.

— Han var så aktiv ved skrivemaskinen at mange mente det gikk på bekostning av musikken. Det ble sagt ironisk at “Det var pianist han skulle blitt”. Mens hans bøker og avisartikler har nådd langt, fortsetter Baden.

— Han begynte tidlig, som vidunderbarn og spilte Haydn med Oslofilhamonikerne 8 år gammel, uten pedal fordi bena var for korte. Og så ble det konserter rundt hele kloden, til de utroligste himmelstrøk, for eksempel til Kina før de fleste andre.

— I innsatsen som pianist og som skribent er det to hovedlinjer. Han kjempet for det nyskapte i Norden og særlig Norge, – også det modernistiske. Hans evne til raskt å tilegne seg et vanskelig notebilde er legendarisk. Men paradoksalt nok arbeidet han også for det motsatte, den enkle musikken. Han angrep all form for snobberi og kjempet for operetter, underholdningsmusikk, for den folkelige musikk. Det populære kunne også ha kunstnerisk kvalitet ut i fra sine forutsetninger, mente han. I et slikt syn på kunst og kvalitet var han en foregangsmann, poengterer Torkil Baden.

Avslutningsvis siterer vi noen ord fra biografien “Spill! Kjell Bækkelunds notater fra et uryddig liv”, ført i pennen av Per Øyvind Heradstveit. De to kulturpersonlighetene døde med få dagers mellomrom.

“Jeg har vært høyt oppe – jeg har vært langt nede. Jeg har vært tiljublet – jeg har kjent hånfliret bak min rygg. Jeg har vært ved den Himmelske port og i Brasils jungel. På Lambertseter og i Molde – i Kairo og New York. Jeg møtte mange mennesker, noen såret meg, noen såret jeg. Men jeg spilte og spilte – og for hver glede måtte jeg legge en haug med dukater på bordet. Slik sett har jeg hatt samme skjebne som andre mennesker.”

Publisert:

Del: