Konsertarrangøren, kuratoren og kunstnernettverket Global Oslo Music er 10 år.

Malika Makouf Rasmussen, © Richard Baltauss.

– Og så vil jeg takke Global Oslo Music, som har støttet og muliggjort dette fordypningsrommet for meg, sa Kardemommestipend-vinner Kristin Asbjørnsen fra scenen da hun mottok stipendet tidligere i vinter.

Asbjørnsen er første og foreløpige eneste artist utgitt på selskapet Global Sonic, som drives av nettopp Global Oslo Music (GOM). Publiseringstjenesten ble etablert i 2017. GOM ble på sin side stiftet av Malika Makouf Rasmussen i 2008, og fyller med det 10 år i år.

Nettverk og marginalisering
Ballade har tatt en prat med Rasmussen om hvorfor hun opprettet Oslo Global Music, hva formålet er, hva som har blitt gjort, og veien videre.

– Det var en rekke faktorer som bidro til at musikere med røtter til flere kulturer eller som hadde innvandret til Norge erfarte å bli marginaliserte og dermed skapte frustrasjon. Det handlet blant annet om vansker med å komme inn i profesjonelle nettverk og tilgang til etablerte konsertscener og festivaler, forteller Rasmussen.

For egen del hadde hun, ved siden av egen musikkarriere, på denne tiden en rekke styreverv i norsk kulturliv. Hun var blant annet i styret til både Rikskonsertene, Cosmopolite Scene og Horisont, som den gang var ansvarlig for Melafestivalen.

– Mange av oss opplevde at musikere med internasjonal bakgrunn alltid ble hengende etter i diskusjonene. Musikere som bodde og levde i Norge, men kanskje hadde gode karrierer andre steder i verden, ble møtt med stengte dører.

– Jeg diskuterte dette med en rekke miljøer. Men på den tiden lyttet man ikke godt nok til denne problematikken.

Bonfire Madigan Shive (USA/Mexico), Kouame Sereba (Elfenbenskysten/Norge) og Karl Seglem under Global Nights 2014

Segmentert
Årsaken til den manglende forståelsen for utfordringene disse musikerne møtte mener hun er flere.

– Arrangørmiljøer så det ikke som sitt ansvarsområde, men manglet også kunnskap om musikktradisjoner fra andre deler av verden som grunnlag for å gå i dialog med mange av disse musikerne. Det var et segmentert norsk musikkliv.

– Noen gikk også så langt som å si at disse musikerne ikke var gode nok. Eller ikke var interessante.

Les også: Et ønske om mangfold

Rasmussen så samtidig at flere av hennes kollegaer med norsk opprinnelse som også var tidlig i karrieren, uten å ha et etablert navn, lettere fikk tilgang til mulighetene som skal til for å bli synlig, og få den anerkjennelsen som igjen kan drive en karriere videre.

– For hvert konsertoppdrag en utøver får, øker ens markedsverdi. Mange fremragende utøvere satt imidlertid uten oppdrag og mistet muligheten til å bygge en solid karriere. Det mente – og mener – jeg er problematisk.

– Hvordan kom du inn i de styrende deler musikklivet selv?

– Jeg ble spurt. Nå er jeg oppdratt til å si i fra om det jeg mener er urettferdig, og så har det med språk å gjøre. Jeg lærte norsk som barn, men jeg kjenner flere som har følt seg hindret, eller utelatt, i å kunne delta i offentlige verv på grunn av språkbarrierer.

Safaa Al-Saadi (Irak/Norge) med orkester fra urfremføringen av bestillingsverket Broer av musikk, på oppdrag fra Global Oslo Music i 2014

Hennes musikalske karriere startet imidlertid i Paris på 80-tallet.

– Kulturelle kryssmøter var selve kjernen i mye av det som rørte seg i musikklivet der, og jeg var en del av det. Å komme til Oslo på 90-tallet ga en opplevelse av at det musikalske handlingsrommet lukket seg rundt meg, som for mange andre kolleger som dro til Norge.

– Selv om mange av oss fikk flotte kritikker på arbeidene våre og mottok priser, ble vi med vår musikk og våre tanker henvist til randsonen av det norske musikklivet. Noen av oss fikk riktignok noe tilgang, men langt fra alle som de burde ha fått, verken til konsertscener eller styreverv.

Kunstner og aktivist
Hun understreker samtidig at det er tidkrevende å sitte i styrer, og å engasjere seg i kulturlivet på den måten hun har gjort.

– Det koster å engasjere seg kulturpolitisk. Det er klart at mange skapende og utøvende kunstnere heller ønsker å få konsertoppdrag, få jobbe med sine kunstneriske uttrykk og jobbe på samme måte som andre kunstnere, på samme vilkår. Uten å måtte være aktivist.

– Mange av oss har laget våre egne nettverk, skapt våre egne handlingsrom. Vi har laget våre egne produksjonsselskap og plateselskap. Vi etablerte på den ene siden egne strukturer for å kunne få skape og publisere vår kunst, på den andre siden måtte vi være aktivister for å få tilgang til de samme arbeidsvilkår som våre norske kollegaer.

Bansal Band under Global Nights 2017

Fra vitnesbyrd til konserter
2008 var for øvrig også det store Mangfoldsåret i Norge. Det skulle bli den direkte foranledningen til GOM.

– Dette året kom alle vitnesbyrdene om hvordan folk opplevde å være minoritetskunstner i Norge. Jeg kjente jo til det fra før. Men da ble det offentlig kjent.

– Jeg tok runden rundt til en rekke aktører i musikklivet i Oslo, diskuterte med dem om vi skulle ta fatt i problematikken. Jeg endte opp med å ta initiativet selv, kalte det Global Oslo Music, som ikke betyr verdensmusikk, men å speile det globale Oslo.

Les også: – Jazzen lar meg vise frem min identitet

Det første GOM gjorde var å starte med konsertvirksomhet. Rasmussen, som i dag holder til i Paris, bodde den gang i Oslo. Og det var her det ble produsert konserter.

– Jeg ble tatt i mot med åpne armer av tidligere direktør i Kulturrådet, som sa at dette var bra. Vi fikk noe støtte til å programmere artister. Det kom også litt midler fra Kulturetaten i Oslo, Nordic Black Theatre lånte oss noe penger, mens søknadene ble behandlet og de finansierte en medhjelper i tyve prosent stilling i startfasen, så var vi i gang.

Små midler
Støttesummen var det første året 80 000 kroner. Litt over halvparten fra Kulturrådet, resten fra Oslo kommune. Vi startet opp på Dattera til Hagen på Grønland, som lånte oss andre etasjen gratis til våre konserter. Rasmussen selv jobbet gratis, pengene gikk uavkortet til å honorere musikere.

I juni 2018 fikk GOM 500 000 i arrangørstøtte fra Kulturrådet og mottar 200 000 i driftsstøtte til konserter fra Oslo kommune. Antall arrangementer i året ligger på rundt 40. I tillegg søkes det forløpende støtte til virksomhetens ulike kunstfaglige tiltak, blant annet til bestillingsverk, innspillinger, podkaster, masterklasser, seminarer og annet.

– Vi startet med bittesmå midler. Men sånn er det jo. Man må bevise at man evner å gjøre en god jobb. Pengene var en døråpner, og vi kom i gang.

– På 2000-tallet var det ingen andre som hadde vårt fokus. Vi fylte et tomrom. Og vi fylte det med blant annet jazz fra Sør-Afrika, fulani fra Senegal, klassisk arabisk musikk, iransk musikk og crossoveruttrykk. Vi har alltid vært en møteplass for, og utveksling av, ulike musikkuttrykk skapt av utøvere fra hele verden, men som i hovedsak bor i Norge.

Moksha under Global Nights 2017

Møteplass
Verdensmusikk mener hun imidlertid ikke at det er, eller har vært.

– Det er lett å få den merkelappen. Et uttrykk vi forsøker å unngå. Vi har presentert det urbane Oslo og Norge. Hele verden er representert her, og vi vil vise disse kulturelle uttrykkene frem.

– Vi har vært opptatt av å være en møteplass for kunstnere fra hele verden. Et sted hvor folk kan få jobbe. Et sted der de ikke møter barrierer fordi de ikke kan språket godt nok, mangler noen verktøy for å komme seg opp, eller ikke har riktig nettverk.

– Hvordan skiller GOM seg fra Samspill som også arrangerer liknende konserter?

– De er gamle venner. Vi delte kontor i Tollbugata da de startet for 20 år siden. De ga seg selv et viktig mandat som kulturpolitisk talerør for internasjonale musikere i Norge. De skulle blant annet gå i dialog med myndighetene og musikklivet i Norge for å skape et større rom for musikere som vandret inn til Norge.

– Da GOM startet hadde ikke Samspill noe fokus på konsertarrangementer i Oslo. De hadde et konsertnettverk på Østlandet. Når de for få år siden begynte å trappe opp konsertertvirksomheten i Oslo tenkte vi at det er flott at det blir mer trykk på denne scenen, ved siden av annen rytmisk musikk har vi lenge vært små.

Cafeteatret World Choir, dirigert av Ombeline Chardes (Frankrike/Norge)

Hun påpeker at det hele tiden er nye musikere som innvandrer til særlig Oslo-regionen fra andre land.

– Det å ha flere aktører som åpner opp for at folk fra andre deler av verden kan få spilt musikken sin er flott. Det kan ikke være noen motsetning.

Kunstfaglig virke
Konsertprogrammering hverken var eller er, etter Rasmussens mening, nok for å imøtegå tidligere nevnte barrierer.

– Det var viktig å etablere gode kunstfaglige tiltak, slik at skapende og utøvende kunstnere vi jobber med kan oppnå større nedslagsfelt.

GOM har opprettet kunstresidenser, seminarer, har en årlig festival med masterklasser og konserter der internasjonale musikere inviteres til å jobbe med musikere lokalt, en egen scene under Musikkens dag i Paris, møter og debattserier.

Et annet virkemiddel i det kunstfaglige arbeidet har vært å gi bestillingsverkoppdrag.

– Vi har i alt hatt 10 bestillingsverk, skapt av fremragende kunstnere fra hele verden. Alle har hatt urpremierer, og enkelte av dem har blitt plukket opp av festivaler, eller blitt brukt i andre sammenhenger.

Kristin Asbjørnsen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Muligheter og samskaping
Seks av verkene ble fremført under GOMS jubileumskonsert i mai i år. Disse ble tema for en podkast som også gis ut på publiseringstjenesten der altså nevnte Kristin Asbjørnsen er utgitt.

Hennes album ”Traces of You”,som kom tidligere i år, var også et slikt bestillingsverk, initiert av Rasmussen i 2013.

– Det langsiktige arbeidet står sentralt for GOM, både med ønske om at bestillingskonserter skal gi merspilling og å bli innspilt. Det kjentes riktig at mitt album skulle utgis som første utgivelse på GOMs nye publiseringsplattform, sier Asbjørnsen til Ballade, og fortsetter:

– Vanligvis har jeg vært restriktiv til bestillinger fordi jeg må verne om min egen musikalske bevegelse og av redsel for at musikken skal begrenses av deadline eller format. Men samtalene med Malika åpnet et mulighetsrom i meg,

Henvendelsen sammenfalt med at hun var i startgropa av en ny låtskrivingsfase, der hun hørte lyden av gitarist Olav Torget i dialog med det vestafrikanske korainstrumentet.

– Malika introduserte meg konkret for den senegalesiske koraspilleren Ablaye Cissoko, som med sitt lyriske uttrykk berørte meg sterkt. Og jeg kjente en gjenklang til mine musikalske visjoner.

Flere roller
Asbjørnsen forklarer at Rasmussen fungerte som initiativtaker, kunstnerisk sparringspartner og praktisk og økonomisk igangsetter og tilrettelegger. Blant annet sto hun for søknader om støtte til komposisjon, øving og reiser.

– Dette muliggjorde et viktig rom for fordypning for meg. Det tok to år før stoffet var modent for scene, med mye utforskning, komponering og flere musikalske møter mellom Senegal og Norge.

– Det var flott å være i jevn dialog med GOM i denne prosessen – som en støttespiller som forsto nødvendigheten av mine innsirklinger, og at det tar tid å forstå hverandres landskaperfor å faktisk kunne samskape. Vi hadde mange viktige kunstfaglige samtaler i prosessen.

Becaye Aw (Senegal/Norge), Anne Hytta, Sigrun Eng og Liv Ulvik (noen av musikerne som var med) fra arbeidet med Becaye Aws bestillingsverk Offroad i 2013 – det første bestillingsverket Global Music Oslo gjorde, som også ble gitt ut på CD.

Investeringer
Rasmussen understreker at det også vil komme flere utgivelser på Global Sonics, som altså fungerer som plattform for flere lyduttrykk fra GOM. Planen er å gi ut flere av bestillingsverkene, i tillegg opplever Rasmussen pågang fra musikere som ønsker å jobbe med dem.

På spørsmål om det er økonomi i å drive et slikt selskap, er svaret ”ikke foreløpig”.

– Det er mer investering enn fortjeneste. Det tar jo tid å få dette opp å gå. Vi har brukt over 500 timer på å etablere Global Sonics og de første publiseringene. Som frivillig arbeid, men vi honorerer alltid kunstnerne og prosjektmedarbeidere. Innspillinger og tilrettelegging er kostbart, og det er langsomt arbeid. Men vi har tro på at det skal kunne gå.

– Å utgi musikk er jo en helt naturlig videreføring av det arbeidet vi har gjort i 10 år. Det er en del av det å skape et større rom for dette nettverket av kunstnere vi jobber med hele tiden. Det samme gjelder podkaster, der vi intervjuer kunstnere knyttet opp mot prosjekter vi gjør sammen.

Lilja & Lajla (Oddrun Lilja Jonsdottir og Lajla Renate Buer Storli) som fikk bestillingsverkoppdrag, urfremført i 2018

– Tidligere i år skrev du et innlegg på Ballade der du uttrykte at verden ikke har forandret seg stort i løpet av disse ti årene. Har den ikke det?

– Det har skjedd noe. Særlig i Oslo er det en del scenevirksomhet som er med på å skape større rom for forståelse for andre kulturelle uttrykk enn de mer kjente i Norge.

– Men du skal ikke langt utenfor Oslo-gryta før kunst og kultur fra andre deler av verden har langt mindre nedslag. Det betyr ikke at folk ikke er interessert om de får det presentert.

– Hva skal dere gjøre fremover nå?

– Vi er i sluttfasen av programmeringen for 2019, blant annet legger vi Global Nights, vår årlige festival, til Sentralen i Oslo neste år. Der skal vi for første gang ha en festivalartist. Det er spennende.

– Vi skal også fortsette konsert-, foredrag- og debattserien Golbal@Deichmann på Hovedbiblioteket. I tillegg kommer en serie konserter på biblioteket på Grünerløkka samt andre scener og ad-hoc arrangementer der vi bidrar som medarrangører eller kuratorer for andre også. Vi opplever økende forespørsler etter vår ekspertise.

Det vil også komme et større prosjekt som foreløpig ikke er offentlig, men som Rasmussen kan love er et løft både for dem som er involvert, og for norsk musikkliv generelt.

Publisert:

Del: