Ballades medarbeider Kyrre Tromm Lindvig har tatt seg en tur til Berlin, hvor han blant annet forsøkte å finne spor etter storsatsingen norsk og nordisk musikkliv hadde i byen i november i fjor. Under MAGMA 2002 ble det arrangert en hel rekke med konserter som skulle bidra til å sette ny norsk og nordisk musikk på den berlinske musikalske dagsorden – men hvilken stilling har norsk og nordisk musikk i Berlin i dag? Ballade har snakket med Kevin Clarke fra Komische Oper Berlin og Dr. Helge Grünewald fra Berlin-Filharmoniken. – Et arrangement som MAGMA kan være viktig for å skape kontakter, sier den sistnevnte. – Men det må følges opp.

Magma 2002 Berlin

Av Kyrre Tromm Lindvig

Berlin er på mange måter en by i særstilling i europeisk kultur – og musikkliv: I tillegg til 5 symfoniorkestre finnes det også tre operaer med hvert sitt orkester; i tillegg finnes det selvfølgelig mengder av mindre ensembler, scener og teatre som bidrar til et meget bredt og avvekslingsrikt tilbud.

I denne vrimmelen kom så MAGMA 2002, og forsøkte ved hjelp av flere konserter og arrangementer å få presentert nordisk musikk for et kresent Berliner publikum. Ballade brakte flere artikler fra arrangementet (se lenker nedenfor), som i etterkant ble regnet som meget vellykket. Imidlertid må man spørre seg om noe av dette har satt spor etter seg? Spilles norske komponister i Berlin i dag?

Hos pressemedarbeider Kevin Clarke ved Komische Oper Berlin fikk vi først en kalddusj.

– MAGMA 2002, nei, den har jeg ikke hørt om, uttaler han.

Nå viste det seg imidlertid at Clarke var nyansatt og kom direkte fra å ha jobbet i München et år. Men noen norske komponister hadde altså ikke Komische Oper på programmet denne sesongen. Men interessen for å sette opp ny musikk generelt var det ikke noe å si på.

– Da konkurransen om publikum mellom operahusene her nede er hard så prøver vi, som er det minste av de tre operahusene, oss ofte på ny musikk og nye og radikalere versjoner av eldre verk. Men vi har primært hatt en sterk tyskspråklig tradisjon her på huset – i motsetning til Deutsche Oper og Staatsoper, så det er nok ikke så mye norsk eller nordisk musikkdramatikk som kommer i betraktning – med mindre det synges på tysk, sier Clarke.

En tur til Berlinerfilharmonien var litt mer oppmuntrende. Leder for pressekontoret, Dr. Helge Grünewald, husket utmerket godt MAGMA 2002.

– Vi hadde jo til og med en konsert her på huset, minnes han. Men spilles det noe norsk eller nordisk musikk i Berlin Filharmonien ellers?

– Vi spiller jo en del Grieg, selvfølgelig, sier Grünewald, – og av andre nordiske komponister spiller vi blant annet Sibelius og Nielsen. Det er ikke en stor overvekt av nye komponister på vårt program uansett, vårt hovedområde er jo det romantiske repertoaret. Dessuten, kan du nevne en kjent norsk samtidsmusikkomponist for meg, spør Grünewald, mens han setter blikket i en lettere overrumplet Ballademedarbeider.

— Vi har jo blant annet Arne Nordheim, sier jeg forsiktig.

– Ja, jeg har hørt om han, sier Grünewald.

— Men du vet hvordan denne bransjen er, det handler mye om å ha de rette kontaktene. Nettopp derfor kan et arrangement som MAGMA være viktig, det kan skape nettopp slike kontakter. Men det må følges opp, poengterer han.

Grünewald legger til at det også er begrenset hva et enkelt orkester kan gjøre.

-Men det sier seg selv hvis Berliner Filharmonien setter opp en urfremføring av en norsk komponist, så vil nok det kunne skape litt bølger, forklarer han, og fortsetter med å understreke at Berlin-filharmonien faktisk gjennom tidene har spilt mye ny musikk også.

— Selv Karajan dirigerte en god del (daværende) samtidsmusikk, så vi stiller oss åpne for det, selv om det som sagt ikke er vårt hovedområde. Og der er vår sjefsdirigent Simon Rattle meget åpen, han har for eksempel ikke overøst publikum med engelske komponister selv om han er britisk selv. Komponisters nasjonalistet spiller ingen rolle, men fortiden er det ikke planlagt noen konserter med ny norsk musikk, avslutter Grünewald.

Et sveip over programmet til de andre scenene viste heller ikke noen nevneverdig stor konsentrasjon av nye norske eller nordiske komponister. Men det kan her være verdt å tenke på at det å bygge opp kjennskap til norsk musikk ikke nødvendigvis er gjort over natten, særlig ikke i et så stort (og delvis konservativt) musikkmiljø som det i Berlin faktisk er.

Sånt sett er det ikke utenkelig at MAGMA 2002 har sådd en spire som – gitt oppfølging – så absolutt kan ha bidratt til å øke kjennskapen til norsk og nordisk musikk. En annen viktig faktor er at det finnes mye mer norsk og nordisk deltagelse i Berlins musikkliv enn det som gjenspeiles i komponistvalgene denne sesongen. Der kan blant mange andre nevnes Per Boye Hansen, som er kunstnerisk leder for Komische Oper. Elektronika-mann Erlend Øye bor i byen for tiden og det samme gjør Vegard Vinge, som for tiden jobber som regiassistent på flere oppsetninger i Europa (som for øvrig Astrid Kvalbein intervjuet for Ballade for en stund tilbake).

I tillegg kommer gjestedirigenter, solister og koreografer som titt og ofte er i byen, så selv om Ballades medarbeider ikke fikk altfor mye oppløftende ut av de to talsmennene som man fikk i tale, så ser det ikke nødvendigvis mørkt ut for norsk musikk i Berlin av den grunn. Men litt tålmodighet må man nok smøre seg med før man klarer å få den på dagsordenen for alvor.

Publisert:

Del: