Øivind Varkøy utfordrer nyttetenkningens nytte.

Fra Living Room - en konsertserie holdt i private hjem., © Astrid Dalum

– Musikk skal alltid være godt for noe annet enn seg selv. Godt for helse, for identitetsbygging, bosetting… Nyttetenkningen er gjennomgående i norsk kultur- og utdanningspolitikk. Men når gikk du sist på konsert for å bygge identitet? Det finnes faktisk ting som har en egenverdi, som du ikke gjør for å oppnå noe annet, sier professor ved NMH, Øivind Varkøy.

Det er nettopp nytte og unytte som står i sentrum når Norges musikkhøgskole neste uke inviterer til debatten «Kunstfag og kunstfaglig utdanning – nytte og unytte».

Les også: Mest for oss selv?

Vil ut av nyttebegrepet
Varkøy har vært redaktør for essaysamlingen «Om nytte og unytte», med bidrag fra blant andre Dag Østerberg, Håkon Bleken, Sigrid Røyseng, Einar Øverenget, og Arnfinn Haram. Flere av dem sitter i debattpanelet neste uke.

Temaet går rett i inn i «humaniora-debatten», om humaniorafagenes relevans og nytte i samfunnet for øvrig. Men Varkøy vil ikke at boken skal bli bare nok et bidrag til humanistenes «generelle beklagelser over tingenes tilstand og det allmenne kulturelle forfall».

– Humanister og kunstnere anklages ofte for å være dårlige til å argumentere mot relevans- og nytteperspektivene. Men hvorfor blir det sånn? Er det fordi de som opererer med begrepet vil presse alle inn i det regimet? Har humanister og kunstnere noe å komme med, eller skjønner «de andre» bare ikke hva vi sier? spør Varkøy.

– Det er vanskelig å komme vekk fra nyttebegrepet, men vi prøver med dette å være konstruktive og bidra til å gå utenfor den dominerende nytte-diskursen. Den fungerer veldig marginaliserende og undertrykkende for de områdene som ikke opererer med de samme begrepene, legger han til.

Les også: Hva er en god opera?

Ikke bare et musikkproblem
Varkøy forteller at entusiasmen ikke lot vente på seg da han lanserte bokideen for potensielle bidragsytere.

– Jeg lagde en liten programerklæring jeg sendte ut, en slags «nå er det nok»-oppfordring til kjente og ukjente. Og veldig mange ville bidra. Jeg tror dette er noe mange føler veldig sterkt for, sier han.

Han peker på at nytteperspektivet er på kollisjonskurs med tradisjonene innenfor kunstfeltet selv – der ideen om «kunstens egenverdi» har vært sentralt i generasjoner. Men problemstillingen er ikke begrenset til musikk, og blant bidragsyterne er sosiologer, idrettsvitere, filosofer, pedagoger, teologer – og tangodansere.

– Jeg tror at når man opplever noe som meningsgivende i seg selv, så må man tørre å la være å stille spørsmålet om hva dette er godt for. Kunsterfaringen åpner verden for oss. Og en slik, i seg selv meningsgivende, kunsterfaring tror jeg kan gjøre noe med hvordan vi forholder oss til oss selv, til hverandre og til verden.

Debatten finner sted på Norges musikkhøgskole tirsdag 23. oktober fra 09 – 15, er gratis og åpen for alle.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Publisert:

Del: