Allmennkringkastingsrådet hevdet i sin siste rapport at NRK i stadig økende grad orienterer seg mot seer- og lyttertall som den viktigste målestokken for suksess, og derfor satser på populære genre og brede målgrupper for å holde seg et hestehode foran de kommersielle konkurrentene. Lytterforeningen for klassisk musikk mener at etableringen av programmer som “Wasabi” og “Radioselskapet” viser at også P2 satser hardt på yngre lyttere, noe som er med på å fortrenge kunstmusikken. – I en privat bedrift ville en sjef ganske fort blitt sparket dersom man så arrogant nekter å ta hensyn til en klar henstilling fra bedriftens eier, heter det, med tydelig adresse til såvel kringkastingssjef John G. Bernander som Kultur- og Kirkedepartementet.

John G. Bernander, NRK

Av Arne Plassen, Lytterforeningen for klassisk musikk

Del to: Allmennkringkastingsrådets rapport og statistikk

Allmennkringkastingsrådets rapport 2003

Da tilsynet med våre medier fra nyttår 2005 er overført til Medietilsynet, er Allmennkringkastingsrådet lagt ned. Nevnte rapport fra Allmennkringkastingsrådet er derfor den siste i rekken. Rådet har brukt ekstra lang tid på å utforme denne rapporten, og dette har bidratt til at vi har fått en god og grundig rapport. Det er vanskelig med korte utdrag og sitater å gi et godt bilde av rapportens innhold.

De som ønsker en bedre innsikt i rapportens innhold bør anskaffe et eksemplar av orginalen. Den fås ved henvendelse til Statens Medieforvaltning, Storgt.15, Postboks 444, 1601 Fredrikstad. Tlf. 69 31 90 30, fax 69 31 92 80.

I stortingsmelding nr. 32 (1992-93) var man ganske forutseende angående følgende problemstilling:

Meldingen drøftet ulike sider ved utviklingen, og pekte på at selv om siktemålet med å utvide kringkastingstilbudet var å styrke allmennkringkastingen, kunne den nye konkurransesituasjonen mellom kanalene medvirke til ensidig satsing med program som gir bred publikumsoppslutning, og således føre til et snevrere programtilbud. NRKs særlige ansvar som sentral allmennkringkastingsinstitusjon finansiert med lisenspenger ble fremhevet.

Dette så man allerede den gang, og det er jo nettopp dette som har skjedd, som man ikke har redskap eller vilje til å holde i sjakk. Allmennkringkastingsrådet på sin side påpeker at de har hatt for små bevilgninger til å arbeide slik som de har ønsket.

Rapporten siterer kultur-og kirkeministerens uttalelse i sin redegjørelse om allmennkringkastingsoppdraget (4.mai 2004):

NRK har eit særskilt ansvar for å fremja demokratiske, sosiale og kulturelle verdiar i samfunnet. NRK spelar ei viktig rolle når det gjeld å fremja kulturelt mangfald, tilby program som er allmenndannande, informere folket på ein objektiv måte, garantera mangfald og tilby kvalitetsprogram. Som lisensfinansiert allmennkringkastar har NRK større økonomisk fridom enn andre medium, og må difor vareta fleire og andre område i samfunnet enn kva kommersielle medium er pålagde. Målet er mangfald og ikkje like programtilbod.

En del viktige problemstillinger blir ofte gjentatt, om enn med litt forskjellige innfallsvinkler, og det blir lagt større vekt på tilsynet:

Allmennkringkastingen er ment å motvirke tendensen som rent markedsstyrt kringkasting vil ha til å neglisjere visse typer programvirksomhet, som en i borgerperspektiv ønsker å opprettholde. Innenfor kringkastingssektoren generelt mener rådet å se at tilbuds- og etterspørselsmekanismer i større grad blir styrende for programleggingen, og at slikt forbrukerperspektiv nødvendigvis får innvirkning på virksomheten til NRK. Tilsynet med allmennkringkastingstilbudet er derfor av større betydning enn noen gang tidligere.

Rapporten er meget klargjørende når det gjelder å belyse hvilke mekanismer som truer kvaliteten på vår allmennkringkasting:

De kommersielle allmennkringkasterne er avhengige av at programvirksomheten fremstår som attraktiv for annonsørene. Dette kan representere en risiko for at de kommersielle hensyn blir mer fremtredende enn de redaksjonelle, herunder krav om innfrielse av
allmennkringkastingsforpliktelsene. Selv om konsesjonsvilkårene under alle omstendigheter skal fungere overordnet i forhold til de kommersielle overveielsene, har rådet vært særlig oppmerksom på at nettopp kommersielle hensyn og målgruppebetraktninger kan gi visse føringer når det gjelder plassering av ulike programtyper i sendeflaten. Eksempelvis at visse tyngre og smalere innrettede programtyper flyttes til mer perifere sendetider i programskjemaet. Det samme gjelder dersom mangfoldet av genrer eller mangfoldet innenfor den enkelte genre er begrenset. Fordi de kommersielt finansierte kringkasterne er direkte avhengig av seer- og lytteropplutning for å tiltrekke seg annonsører og derigjennom generere inntekter, er dette trekk som tradisjonelt tilskrives de kommersielle allmennkringkasterne. Rådet mener imidlertid til å se tendenser til at også den offentlige, lisensfinansierte kringkasteren NRK i økende grad skjeler til lytter- og seeroppslutning i programleggingen, noe som bidrar til en bredere målgruppeinnretning innenfor de sentrale sendetider i flere av kanalene.

Denne betraktning underbygges og styrkes i følgende sitat:

Etter rådets vurdering understreker imidlertid NRKs årsrapport (NRK i 2003) hvor viktig indikatorer som markedsandeler og publikumsmålinger er blitt for NRK, hvor NRKs posisjon i konkurransen til de øvrige kringkasterne står som kanskje det viktigste målet på suksess. Rådet mener klart at de senere års utvikling i NRK bekrefter et økt fokus på programgenrer som trekker brede publikumsgrupper.

Konsekvensene ved en slik utvikling er videre beskrevet som følger:

Dertil kommer at dersom alle kanalene innretter sitt programtilbud for å tiltrekke seg de samme målgruppene, vil konkurransen kunne føre til en ensretting av programinnholdet fremfor den variasjon i publikumshenvendelse tema og genrer som allmennkringkastingsprinsippene forutsetter.

Statistikk

Et fremskritt i 2003 i forhold til de siste årene er at det nå foreligger statistikk for andel av klassisk musikk i P1 og P2. Vi begrenser oss til å referere tallene for dagtid:

For P1 er dette 1 %. Dette definerer vi som tilnærmet null. Hvordan stemmer dette med forpliktelsene for en allmennkringkaster?

For P2 er tilsvarende tall 12 %. I følge LKMs egne målinger ble den klassiske musikken i P2 med ett slag redusert med ca. 20% høsten 2003 (i forbindelse med innføringen av programposten “Wasabi”). Siden har mengden vært stabil, men etableringen av den nye programposten “Radioselskapet” våren 2005 bidrar til å fortrenge klassisk musikk. Dette er etter alt å dømme et resultat av NRKs tidligere planer om betydelige omlegginger (se eget avsnitt: “NRK jakter på unge lyttere”).

Det finnes også statistikk for fjernsynskanalene NRK1 og NRK2, men disse samler all musikk i en felles sekk. Kanskje dette er taktisk fordi andelen av klassisk musikk er forsvinnende liten? Praksis bør endres slik at klassisk musikk vises separat.

NRK i 2003

NRK gir hvert år ut en rapport. Denne må karakteriseres som en “skrytebok”, en subjektiv egenreklame hvor forholdene uten motforestillinger fremstilles svært positive. La oss se på noen påstander:

Et klart flertall mener at NRK oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser gjennom et programtilbud som tar vare på norsk kultur og verdier, fremmer debatt og engasjement og som informerer og opplyser så vel om forhold her hjemme som i utlandet.

Det er total mangel på dekning for en slik påstand når vi må konstatere at den største kanalen i NRK radio, P1, praktisk talt er helt uten klassisk musikk. Det er et klart budskap i NRKs vedtekter at NRK skal gi tilbud til alle grupper, også de smale gruppene. Forøvrig skal man være forsiktig med å påstå at de som ønsker klassisk musikk er en smal gruppe.

NRKs egen forskningsavdeling har gitt ut et materiale som bl.a. forteller om interessen for musikk blant lyttere til P1 og P2. La oss her konsentrere oss om P1: Her er 15,4 % meget interessert i klassisk musikk og 38 % litt interessert i klassisk musikk. Til sammen er altså 53,4 % interessert i klassisk musikk. Kan man da si at dette er et smalt felt? Kan man da si at man oppfyller sine forpliktelser som allmennkringkaster ved helt å neglisjere denne lyttergruppen? Kan man da si at det er stort mangfold i tilbudet? (Se mer om Rapport fra NRK Forskningen i eget avsnitt og også statistikk fra Norsk Gallup – begge publiseres i tredje bolk.)

NRK har ikke noe ansvar for hva lytterne egentlig ønsker. Det vil derfor være uheldig om noen (f.eks. LKM) setter søkelyset på hva som egentlig foregår. Rapporten viser til sitt allmennkringkastingsmandat og vedtekter “som pålegger oss et mangfold i programtilbudet overfor et mangfold av ulike interesser og behov hos publikum”. Hva hjelper det å referere
til dette når det er så åpenlyst at dette ikke holder i praksis?

I forslaget til statsbudsjett for 2005 skriver Valgerd Svarstad Haugland at satsningen på barn og unge skal være sentral for NRK framover. Kringkastingssjefen mener dette er bare tull når han ikke får bedre økonomiske muligheter for dette (Nettavisen Kampanje, 14.10.2004). Dette er faktisk ganske arrogant av kringkastingssjefen. Har ikke han hundre andre programmer han kunne prioritere ned dersom han var opptatt av å produsere “kvalitetsprogrammer for barn og ungdom”?

Vet han på forhånd at kulturdepartementet er helt ufarlig? I en privat bedrift ville en sjef ganske fort blitt sparket dersom man så arrogant nekter å ta hensyn til en klar henstilling fra bedriftens eier!

Redaksjonell note: Dette er del to som Ballade publiserer fra rappoorten “Klassisk musikk i NRK”, som Lytterforeningen for klassisk musikk la frem på en pressekonferanse tirsdag. Tredje og siste del offentliggjøres på Ballade i morgen, og diskuterer bl.a. om kunstmusikken er så “død” som tabloidaviser og medier gjerne vil ha det til. Hjemmesidene til Lytterforeningen for klassisk musikk finner du her.

Publisert:

Del: