Ballade bringer her tredje og siste del av Lytterforeningens rapport om kunstmusikkens vilkår i NRK. En større undersøkelse i regi av NRKs egen forskningsavdeling viser at klassisk musikk er mer populært blant lytterne av P1 og P2 enn både norskspråklig visesang og pop/rock. Likevel er den klassiske musikken stadig på retur, og utgjør i følge Lytterforeningen ikke mer enn 12 prosent av musikktilbudet på kulturkanalen P2 på dagtid. – Dette tyder på at jakten på de unge er viktigere enn å lage kvalitetsprogrammer for hele befolkningen, konkluderer Arne Plassen.

Den Norske Opera - Fra Nøtteknekkeren (Foto: DNO)

Av Arne Plassen, Lytterforeningen for klassisk musikk

Hvem er interessert i klassisk musikk ?

LKM har innhentet en statistikk fra Norsk Gallup som viser interessen for klassisk musikk i den norske befolkning. Statistikken stammer fra undersøkelsen “Forbruker og media”.

Målingene ble foretatt fra august 2002 til august 2003 blant et utvalg på ca. 10 000 personer av en befolkning på totalt 3.762.760. TNS Norsk Gallup har delt inn svarene i fire grupper, henholdsvis meget interessert, litt interessert, litt uinteressert og meget uinteressert. Hvis vi summerer de to første gruppene, dvs. mye og litt interesserte, utgjør disse hele 44 % av befolkningen, som tilsvarer 1,7 millioner. Interessen for klassisk musikk er relativt lav blant tenåringer, 46 % svarer at de er meget uinteresserte. Imidlertid må en konstatere at 25 % av tenåringene er interesserte i klassisk musikk, og disse utgjør 100 000 av befolkningen.

Interessen for klassisk musikk stiger for de voksne årsklasser, som utgjør ¾ av befolkningen. Det burde være en vekker for de programansvarlige i NRK at over halvparten av gruppen mellom 50 og 59 er interessert i klassisk musikk, mens andelen i gruppen 60+ er på hele 61 %. Dessuten bør en være klar over at de over 60 er en gruppe som er i ferd med å få en sterkt økende andel av befolkningen.

Rapport fra NRK Forskningen.

Det foreligger en rapport fra NRK Forskningen, datert 9. november 2004. Denne er utarbeidet ved NRKs egen forskningsvdeling v/ Tor M. Eide. For at resultatene skal bli lettfattelige har vi slått sammen gruppene “meget interessert”og “litt interessert”. For å
forstå tallene: samme person kan like både den ene og den annen type musikk. Derfor blir summen av alle kategorier langt over 100 %.

For P1 ser en sammenstilling slik ut:

* Norsk visesang 64,9 %
* Pop og rock 54 %
* Klassisk musikk 53,4 %
* Country and roots 46,7 %
* Dansebandmusikk 44,8 %
* Norsk folkemusikk 38,9 %
* Nyere listepop 35,3 %
* Opera 34,6 %
* Techno, hiphop, danse, trance 8,4 %

Tilsvarende for P2:

* Klassisk musikk 72,2 %
* Opera 53,2 %
* Pop og rock 52,6 %
* Norsk visesang 51,9 %
* Norsk folkemusikk 43,4 %
* Nyere listepop 32,8 %
* Country and roots 28,1 %
* Dansebandmusikk 21,2 %
* Techno, hiphop, danse, trance 9,9

Kilde: NRK, Forskningen.

Vi har slått sammen gruppene meget interessert og litt interessert for å gjøre fremstillingen enklere. Kolonnene viser summen av disse.

Det kan også være interessant å se på summen av interesse for de tre største gruppene for P1 og P2 tilsammen, som viser et gjennomsnitt for disse to kanaler:

* Klassisk musikk 125,6 %
* Norsk visesang 116,8 %
* Pop og rock 106,6 %

NRKs rapport omhandler også “Alltid klassisk”. Dette er imidlertid lite spennende. Her er 99 % av lytterne meget eller litt interessert i klassisk musikk. Noe annet var det vel heller ingen grunn til å forvente. Det er grunn til å uttrykke ros til Forskningen som har utført en så interessant og klargjørende oversikt over disse forhold.

NRKs programmiks

NRK har også i P1 mange verbale programmer som er meget hørverdige både for gammel og ung. Om formiddagen er det imidlertid mest de eldre som lytter (jf. Statistisk sentralbyrå: “Kulturstatistikken 2002”). Det som da er påfallende er at innimellom disse
gode programmer skal det absolutt spilles popmusikk, som de eldre har lite til overs for.

Hvem er det de vil gjør til lags på denne måten? For den store gruppen av lyttere oppleves denne musikken som irriterende støy. Hvorfor skal det absolutt spilles ungdomsmusikk når en vet at den overveiende største gruppen lyttere, især om formiddagen, er godt voksne?

Dette er faktisk vanskelig å forstå. Forholdet blir en karikatur når NRK spiller støyende ungdomsmusikk umiddelbart før og umiddelbart etter gudstjenesten og morgenandakten.

Er den klassiske musikken død?

Det har sist høst i mediene vært lansert et utsagn om at den klassiske musikken er “død”.

La oss se litt nærmere på dette:

Norge er nå godt utbygget med musikkskoler, det er praktisk talt én i hver eneste kommune. Aldri har så mange av våre barn fått undervisning av godt kvalifiserte pedagoger på “klassiske instrumenter”. Det finnes meget gode tilbud for videreutdannelse på alle nivåer, det være seg konservatorier eller høyskoler. Mange fortsetter deretter med studier i utlandet. Antall strålende talenter som dukker opp er meget imponerende. Som et resultat av dette har vi i dag symfoniorkestre, kor, opera og kammerorkestre som hevder seg meget godt på det internasjonale topplan. For ikke å forglemme de solister som har oppnådd meget høy anerkjennelse i inn- og utland.

Vårt land har en tradisjon for feiring av nasjonaldagen som våre naboland misunner oss. Men hva hadde 17. mai blitt uten janitsjarmusikken? Vår janitsjarbevegelse er av et helt spesielt omfang. Ingen andre kan oppvise maken.

Vi har et stort antall kor og symfoniorkestre for amatører som jobber iherdig og med store ambisjoner. Vi kan også nevne Rikskonsertene som turnerer rundt i landet. Mange stederhar vi “Musikkens venner” som driver aktivt og arrangerer ypperlige konserter.

I sommer ble det som et eksperiment spilt opera under festivalen i Roskilde. Og hvordan tok publikum dette? “I løpet av kort tid ble teltet nesten fylt opp, og den responsen som utøverne fikk har de aldri opplevd på sine vanlige hjemmebaner. Publikum hoiet, klappet og skrek, og selv den minste lille flørtebevegelse fra sangernes side, ble umiddelbart fanget opp og belønnet med tilrop eller spontan applaus.” (Aftenposten, 4. juli 2004).

Det vekker noe mindre oppmerksomhet med alle festivaler for klassisk musikk som årlig avholdes i Norge. Dette er i alt 20 stk.

Så hvem sier at den klassiske musikken er død? Hva bygger de dette på? Tabloidavisene? Som gjerne bruker to hele sider på en fotballkamp eller en popkonsert, mens de prioriterer 4 cm enspaltere til å fortelle om Oslo Filharmoniske Orkesters strålende suksess på sin Europaturné eller om Leif Ove Andsnes’ prestisjetunge langtidskontrakt med Carnegie Hall i New York.

Vi har mye å lære av andre land. Ennå finnes det land hvor media prioriterer kulturstoff. Som eksempel er det mange store og anerkjente aviser rundt om i verden som sender toppkvalifiserte musikkskribenter til lille Risør i lille Norge når det avholdes en meget spesiell musikkfestival. Sitat: “Verden er på plass i Risør. New York Times, Daily Telegraph, Die Presse, Chicago Sunday Times og BBC radio.”

Er det fremdeles noen som sier at den klassiske musikken er død? Vedkommende bør da se seg litt om og registrere hva som faktisk skjer rundt oss. Hvis de ikke har interesse for dette, bør de finne seg et annet yrke. Vi må forlange at kulturmedarbeidere skal ha en viss forankring i det norske folks levende kulturliv.

NRK jakter på unge lyttere

Etter at det har vært lite endringer i P2 i vel et år, har nå NRK planer om nye omlegginger (Dagbladet 3. januar). Formålet er å jakte på unge lyttere. LKM vil følge denne “storsatsningen” med bekymring og årvåkenhet.

Prinsippiell kritikk av NRK

Vi har hevdet at P1 er praktisk talt renset for klassisk musikk. Dette står fast og er spesielt uheldig av flere grunner: NRK har en soleklar plikt til å sende noe for enhver smak i alle kanaler. Dette er fastsatt i NRKs vedtekter. Se § 3-3: Overordnede krav til NRKs allmennkringkastingstilbud.

Det samlede allmennkringkastingstilbud skal via fjernsyn, radio og interaktive medier eller lignende sikre den norske befolkning et bredt tilbud av programmer og tjenester. I tilbudet skal det tilstrebes høy kvalitet, allsidighet og mangfold…osv.

Videre:..den skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur…osv.

Fra §3-4: NRKs kjernevirksomhet

I sin kjernevirksomhet skal NRKs programtilbud…ha et innhold som appellerer til brede lag av befolkningen og som ivaretar interessene til minoriteter og særskilte grupper.

Man må fastslå at disse krav ikke tilfredstilles av P1 når denne kanalen så konsekvent utelater klassisk musikk. Nesten halvparten av befolkningen lytter gjerne til klassisk musikk. En annen grunn til at P1 burde sende klassisk musikk er at den er “hovedkanalen”, som sender med kraftigst styrke, og som når frem til steder hvor P2 ikke er tilgjengelig. Dette endres ikke av at en del av befolkningen en gang i fremtiden vil ta inn digital radio.

Betydningen av digital radio er forøvrig helt avhengig i hvilket omfang det bygges ut omformere, og dette vet vi foreløpig ikke så mye om. I følge internettmelding “Frisk start for DAB-radioer” vil NRK utvide DAB-dekningen til å nå 80% av befolkningen. Dette er
dog ikke i samsvar med NRKs vedtekter hvor det heter at NRK skal tilby allmennkringkasting for hele Norges befolkning.

I NRKs rapport heter det om institusjonens mandat bl.a.: “å produsere og formidle kvalitetsprogrammer for barn og ungdom”. Dette må også sees i sammenheng med et annet punkt: “støtte, skape og utvikle norsk kultur, kunst og underholdning”. Spesielt må fremheves Lørdagsbarnetimen i P1. Denne preges av engelskspråklig popmusikk. Vi regner med at en begrenset del av de barn som lytter til barnetimen kan engelsk, og synes dette er meningsløst.

Allmennkringkastingsrådets tall viser at P2 har en andel av klassisk musikk på 12 % (målt på dagtid). Dette må dog sees i lys av at NRK har prioritert vekk all klassisk musikk i P1. Klassisk musikk i P2 er redusert betydelig i løpet av 2003. Vi må protestere sterkt mot ytterligere reduksjon. Enkelte talsmenn for NRK later til å tro at de som vil kan få klassisk musikk fra en spesialkanal, “Alltid Klassisk”. Det finnes ikke dekning for et slikt alibi i allmennkringkastingsrådets regelverk. Dessuten når “Alltid Klassisk” bare de større byene og rekker ikke frem til distriktene eller 30-40 % av landet.

NRKs TV-kanaler er enda mer kritikkverdige. Etter at “Hovedscenen” ble lagt ned finnes ikke et eneste program med fast sendetid som sender klassisk musikk. Et unntak er riktignok “Musikk på søndag”. Men dette programmet sendes på et lite tilgjengelig
tidspunkt, og må derfor defineres som et dårlig alibi (se Allmennkringkastingsrådets rapport). Dette er svært langt fra de krav som tidligere er nevnt i vedtektene og Allmennkringkastingsrådets bestemmelser. Er NRK til for å dekke folkets behov, eller er
statsinstitusjonen til for at platebransjen skal fremme sine produkter?

Vi vil også her vise til Statistisk sentralbyrås statistikker, som påpeker at voksne mennesker er vesentlig større brukere av radio og TV enn de unge. NRK ønsker å fange inn nye grupper av befolkningen (les: de unge). Dette tyder på at jakten på de unge er viktigere enn å lage kvalitetsprogrammer for hele befolkningen. Dessuten er det svært usikkert om denne jakten på nye lyttere har noe for seg. Da bør en studere de unges levevaner.

Vi tror det er svært hypotetisk at man kan få ungdommene til å endre levesett i den grad at de vil sitte inne og høre radio/se på TV i vesentlig større grad enn de gjør i dag.

Hamar, 15. mars 2005
Arne Plassen

Publisert:

Del: