Med Jan Erik Vold-sitatet “Det er håpløst og vi gir oss ikke” som inspirasjon gyver Lytterforeningen for klassisk musikk løs på vår kringkastingsgigant, i håp om å redde eksisterende tilbud og hente opp igjen tidligere suksesser på den klassiske siden. At kampen ikke bare angår gamlinger sørger bl.a. det unge trompet-talentet Tine Thing Helseth for. – Som musikkstudenter blir vi ganske lattermilde når mediene gir oppmerksomhet til Idol-deltakere med problemstillingen: “Jeg måtte lære en hel tekst utenat!” sa hun under Lytterforeningens godt besøkte møte denne uken. Det ble en bredt anlagt debatt, der NRK-kultursjef Nita Kapoor måtte svare for mye.

Line Thing Helseth

Av Hilde Holbæk-Hanssen

Lytterforeningen fulgte tirsdag 12. april opp sin rapport ”Klassisk musikk i NRK” med et debattmøte på Barratt Due Musikkinstitutt. Innledere var NRKs kultursjef Nita Kapoor, operasanger Knut Skram, komponist Asbjørn Schaathun og spesialrådgiver i Norsk teater- og orkesterforening Trond Okkelmo. Ordstyrer var NRK-veteran Lars Jacob Krog.

Det var et fullt auditorium som lyttet til det første ”innlegget”, Trio Brio, en ung klavertrio fra Barratt Due, som med sin fremføring av Edvard Grieg påtok seg å representere fremtiden. Med dette viste de noe av det problemet dreier seg om: Det er ingen tvil om at tilbudet på utøversiden vil være intakt fremover. Problemet er å få deres kunst ut til folket, og å få folket til å skjønne at dette er verd å høre på.

— Vi teppebombes av en markeds-stalinistisk popindustri

Lytterforeningen, som omtaler seg som ”Musikkens Bellona”, oppsto i spontan protest i 2002 da NRK planla å legge ned Kringkastingsorkestret og kanalen Alltid Klassisk. Da begge deler lot seg redde fant foreningen at slike aksjoner nyttet, og har siden møtt NRK-ledelsen bl.a. med krav om å få Hovedscenen og Kontrapunkt tilbake på TV.

I sin åpningstale tok foreningens leder, Tore Brantenberg, til orde for at den musikalske fremtid, som i dag ivaretas av en underskog kommunale kulturskoler, korps- og korbevegelsen, må få arenaer også i fremtiden. Undersøkelser viser at ¼ av ungdommen er interessert i klassisk/samtidsmusikk. Han understreket at alle musikkformer har sin berettigelse, men at det norske samfunnet i dag teppebombes av pop-industrien, og at en motvekt mot denne ”markeds-stalinismen” nå er påkrevet om ikke hele den klassiske musikken skal forsvinne fra mediene.

Her har, etter foreningens mening, Norges største kulturinstitusjon NRK et særlig ansvar. Situasjonen nå er at fjernsynet knapt nok sender klassisk musikk, mens genren i radio er henvist til kulturkanalen P2 og den digitale kanalen Alltid Klassisk, som foreløpig har dekning i ¾ av landet. Klassisk musikk er så godt som borte fra opplysningskanalen P1, som i egenskap av landet største radiokanal har en unik mulighet til å hente opp og utvikle nye lyttergrupper. Brantenberg etterlyste programledere av typen Peter Schjerven (Typisk norsk) til å vekke interessen for klassisk- og samtidsmusikk i både radio og fjernsyn.

Kultursjef Nita Kapoor: – Ny sendeflate for klassisk musikk til høsten

Nita Kapoor pekte i sitt innlegg på at NRK er en allmennkringkaster, med et bredt mandat innen alle samfunnsområder. P2 er verdens største kulturkanal, folketallet tatt i betraktning, og i undersøkelser gjort av NRK har kanalen gått forbi P1 i omdømme hva angår både genrebredde og kvalitet. På musikksiden i P2 tar den klassiske musikken mesteparten av plassen, hvis man regner med programmer som Ring inn musikken, Klar en klassiker, Nøtteknekkeren osv. i tillegg til konsertproduksjonene.

Nita Kapoor tegnet et bilde av en virkelighet med knallhard kamp om lyttere og seere, og ertet på seg en god del av tilhørerne ved å vise til at klassisk musikk ikke lenger er så sentral i samfunnet, for eksempel i skolen, og at tidsfølelsen er en annen nå enn før. Timelange konserter med Bruckner og Mahler virker etter hennes mening lengre i våre dager enn tidligere, noe som kan gå ut over lyttertallene.

Kapoor vedgikk at musikkbudsjettet i NRK var gått noe ned til fordel for film og litteratur. På den annen side fremholdt hun at NRK har lagt ut mer produksjon til andre selskaper, og hun pekte på at fjernsynets nye klassiske serie, Musikk på søndag, nå har tre ganger så mange seere som Hovedscenen hadde. Hun kunne videre opplyse at NRK2 fra høsten av vil tilby en ny sendeflate for klassisk musikk fra høsten av, og at disse fjensynssendingene også vil bli vist på NRK1. Kapoor avsluttet med å invitere interesserte til fortsatt å banke å på døren og komme med ønsker og forslag.

Schaathun: “Norge er et musikalsk u-land”

Knut Skram pekte i sitt innlegg på at det reelt sett har vært en 20 % reduksjon av klassiske musikksendinger i NRK, hovedsaklig fordi P1 ikke lenger sender dette repertoaret. Denne kanalen lyttes til av ½ av det norske folk. Det er her man kan hente inn nye lyttergrupper. Han tok til orde for at den digitale radiokanalen Alltid Klassisk blir riksdekkende, flere opplysningsprogrammer om klassisk musikk, eget forum for unge utøvere av klassisk musikk og mer klassisk musikk i barneprogrammer. På den positive siden kunne han melde at Den Norske Opera og NRK nylig har inngått avtale om overføring om operasendinger neste sesong. Skram avsluttet sitt innlegg med å avsynge et stev, med adresse John G. Bernander, som ikke var tilstede, på Ivar Aasens tekst ”Til lags åt alle kan ingjen gjera”.

Komponisten Asbjørn Schaathun tegnet et bilde av Norge som musikalsk U-land, hvor litteraturen har vært den nasjonsbyggende kunstart, og hvor det ikke fins noen borgelig tradisjon som forsvarer musikkens kår. Av 19 anmelderne ansatt i landets største avis er den klassiske musikken tildelt en halv stilling. Schaathun takket NRK, og sendingene Norsk musikk i dag, gjennom hans barndom og ungdom, for at han ble komponist. Han pekte også på den, etter hans mening vederstyggelige nyskapning, hvor dyktige NRK-journalister må ”selge inn” sine programmer til ”den store far Kringkasteren”, en ordning som ga Schaathun assosiasjoner til Orwell. Han tok opp Nita Kapoors hanske angående tidkrevende verk, og oppfordret NRK til å lære opp folk i verdien av ting som går langsomt.

Trond Okkelmo påpekte at det ikke fins noen lytterforening for sport. Det trengs ikke. Lytterforeningen for klassisk musikk kan, etter hans mening, i stor grad påberope seg æren for at Kringkastingsorkesteret og Alltid Klassisk er reddet. Han beklaget også at landets største kulturinstitusjon, med sine lisenspenger, hadde følt seg presset til å hoppe på ”telle-kulturen”. Han pekte på det sosiologiske begrep intensjonsdybde, som i motsetning til å telle lyttere og seere fokuserer på den opplevelse de har. Han fant segmenteringen som har funnet sted i NRK uheldig, og etterlyste allmenkringkasterens folkeopplysningsansvar. Ved å legge all klassisk musikk til P2 berøves halvparten av det norske folk for store opplevelser. Okkelmo tok også tak i NRKs måte å presentere musikk for barn, som han karakteriserte som død. I en tid hvor det offentlige har bevilget store summer til Den kulturelle skolesekken burde NRK ta en slik utfordring på alvor, – i P1!

Synne Skouen til Kapoor: – La ingen få deg til å tro at det å høre på en times Bruckner eller Mahler er umulig i vår tid!

I den påfølgende paneldebatt fikk de tre siste talerne det fredelig i forhold til Nita Kapoor, som i tur og orden måtte forsvare og forklare NRKs profil, rating og prioriteringer. En av hennes forgjengere, nåværende formann i Norsk komponistforening Synne Skouen, høstet spontan applaus for sine råd til Nita Kapoor: – La ingen få deg til å tro at Musikk på søndag, som kun sendes de søndagene NRK ikke sender sport, på noen måte kan erstatte Hovedscenen! – La ingen få deg til å tro at det å høre på en times Bruckner eller Mahler er umulig i vår tid! Det blir ikke for langt. – La dem aldri få deg til å gi etter for angsten for å sende hele verk!

Ole Jensen, som hadde tatt turen fra Skien, påpekte at man skal være varsom i omgang med tall. Når NRK påberoper seg tre ganger så mange seere til Musikk på søndag som Hovedscenen, må man huske at sistnevnte program mistet 17 % av seerne sine da det ble flyttet fra lørdag kveld til fredag. Det er det siste tallet som er tredoblet, – de søndagene det ikke er sport. Til Jensens påstand om at programmer som Wasabi innebærer en forflatning, fikk han svar på tiltale fra Kapoor, som opplyste at denne programmet er et politisk valg man har gjort for å senke lytteralderen i P2.

Stefan Barratt-Due påpekte at NRK i langt større grad bør bruke klassisk musikk i andre enn rene musikkprogrammer. – Hvor ofte har Først og sist? et klassisk innslag? Det må være mulig å finne flere nisjer for å presentere dette repertoaret. Dirigenten Terje Boye Hansen tok opp temaet segmentering og snakket med lengsel som gamle dager, da man kunne få et bredt utvalg av musikk på landets eneste kanal. – Nå sender Alltid Klassisk klassisk til det kjedsommelige, og Alltid Nyheter de samme nyhetene om og om igjen!

Ungt musikktalent: – Vi er da ikke unormale!

Elevrepresentant for Barratt Dues Unge Talenter, den prisbelønte trompetisten Tine Thing Helseth, grep fatt i Lytterforeningens krav om å satse på unge musikere, både når det gjelder å spille og å presentere klassisk musikk. – Vi kan vise at Haydn er like kult som Eminem! Men i den grad vi i det hele tatt får oppmerksomhet er det vår særhet som presenteres: Ungdom som bare står for seg selv og øver! Vi er ikke unormale. Vi hører på all slags musikk. Men vi blir ganske lattermilde når mediene gir oppmerksomhet til Idol-deltakere med problemstillingen: – Jeg måtte lære en hel tekst utenat!

Stortingsrepresentant Ola T. Lånke (Krf) uttrykte glede over for en gangs skyld å være i et forum som diskuterte innhold. Han minnet om at den klassiske musikken er privilegert hva angår offentlige tilskudd. De andre genrene får småtteri i forhold, – fordi de ikke trenger det. Han minnet likeledes om at NRK er landets mest privilegerte kulturinstitusjon, med 3 milliarder i offentlig tilskudd. – NRK har vi for å gjøre det de andre kanalene ikke kan, i følge Lånke. Derfor stilte han seg meget kritisk til NRKs nye svøpe, rating. – Hvis ikke NRK speiler det som skjer i den oppvoksende slekt, også det som angår Tine Thing Helseth og hennes medstudenter, spiller NRK seg selv ut over sidelinjen, i følge Lånke. Nita Kapoor fikk siste ord, med å påpeke at slik rating ikke brukes på kulturprogrammene i NRK.

Hjemmesidene til Lytterforeningen er å finne på http://www.lytterforeningen.org.

Publisert:

Del: